Sosiale ulikheter er ikke hovedårsaken til høyere smitte blant personer født utenfor Norge
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Covid-19 har rammet noen innvandrergrupper svært hardt. Men mer smitte og innleggelser blant innvandrergrupper i Norge enn i befolkningen ellers, skyldes i liten grad sosioøkonomiske forskjeller. Det viser ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenCovid-19 har rammet noen innvandrergrupper svært hardt. En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at sosioøkonomiske forskjeller i liten grad forklarer hvorfor det er en større andel smitte og innleggelser blant utenlandsfødte i Norge enn i befolkningen ellers.
Forskerne bak rapporten har sett spesielt på hvilken betydning trangboddhet, lavere utdanning, inntekt og utsatte yrker har for høy smitte og sykehusinnleggelser blant personer som er født i utlandet.
– Den nye rapporten fra FHI viser først og fremst at dette er komplisert og sammensatt, og at høyere smitte i innvandrerbefolkningene ikke har én enkel forklaring. Det er ikke slik at trangboddhet eller yrke alene forklarer de tallene vi observerer, sier avdelingsdirektør i FHI, Thor Indseth.
Høye innleggelsestall bekymrer
FHI har ansvar for og plikt til å frembringe kunnskap slik at sentrale myndigheter og kommuner kan målrette tiltak mot de gruppene som er hardest rammet og mest utsatt for smitte, alvorlige komplikasjoner og død. – Det er særlig de høye innleggelsestallene i enkelte grupper som gjør oss bekymret, sier Indseth.
Andelen personer som er født i utlandet utgjør om lag 16 prosent av befolkningen i Norge. Blant disse fikk i alt 3 140 av 100 000 påvist smitte i perioden 15. juni 2020 til 31. mars 2021. Til sammenligning hadde 1 175 av 100 000 norskfødte påvist smitte.
– Sosial ulikhet isolert sett er en risikofaktor både for smitte og sykehusinnleggelse på grunn av covid-19. Det gjelder for både norskfødte og utenlandsfødte. Likevel forklarer ikke de målene vi har for sosioøkonomiske forskjeller hvorfor pandemien har rammet noen innvandrergrupper hardere enn befolkningen ellers, påpeker Indseth.
Finner ingen tydelig forklaringsfaktor
Den nye rapporten viser at alder, kjønn og bostedskommune forklarer om lag 21 prosent av overrepresentasjonen i påvist smitte blant utenlandsfødte. Av disse faktorene har bostedskommune størst betydning. Utover dette er det ikke én klar faktor som utpeker seg for hvorfor andelen smittede i noen innvandrergrupper er høyere enn i befolkningen ellers. Tidligere undersøkelse tyder på at innvandrere overholder rådene om sosial distansering i minst like stor grad som resten av befolkningen (Nilsen et al. 2021). Utenlandsfødte tester seg også mer enn befolkningen forøvrig.
– Det at disse gruppene tester seg mye er bra. Til tross for dette er andelen av de som testes som er positive fortsatt mye høyere i mange innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen, sier Indseth.
– Sammen med mange innleggelser blant innvandrergrupper kan dette tyde på noe uregistrert smitte, og det er derfor viktig med enda mer testing, forklarer han.
Trenger mer kunnskap om migrasjonshelse
Rapporten gir ikke noen klare svar på hvorfor det er så store ulikheter i smitteforekomst og innleggelser. Ifølge Indseth kan det bety at en del smitte skjer innad i miljøene.
– Dersom folk har redusert sosial kontakt til kun sin nærmeste familie og slekt, som for eksempel søsken og svigerforeldre, så vil det ofte være folk med samme landbakgrunn som en selv, sier Indseth.
For å bryte smittekjedene i enkelte miljøer, er det avgjørende at smittesporingsteam sikrer god kommunikasjon gjennom bruk av tolk og samarbeider godt på tvers av kommune- og bydelsgrensene.
– Det er flere forhold knyttet til migrasjonshelse som vi trenger mer kunnskap om. Dette kan for eksempel være betydningen av internasjonal reiseaktivitet, tilgang til og forståelse for helsesystemet, sosial kontakt på tvers av generasjoner, og selvfølgelig også språkutfordringer i forbindelse med testing og smittesporing, avslutter Thor Indseth i FHI.
Les rapporten:
