Ny rapport:
Hjemmeskole gir ikke bedre effekt enn rødt nivå
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
I den tredje smittebølgen fra februar 2021, har kommuner med høyt smittenivå satt inn ulike tiltak i skoler. Effekten av tiltakene er nå analysert i en ny rapport, og viser at rødt nivå er effektivt for å begrense smitte i skolealder og at hjemmeskole ikke gir tilleggseffekt.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenI den tredje smittebølgen under koronapandemien har den engelske virusvarianten, B.1.1.7, dominert. Denne virusvarianten smitter lettere enn tidligere virusvarianter i alle aldersgrupper.
– I denne utfordrende smittesituasjonen har kommunene valgt ulike tiltak i skolene. Noen har satt skoler på rødt nivå, mens andre så behov for å innføre hjemmeskole med heldigital undervisning. Ettersom kommunene valgte ulike strategier, har vi hatt mulighet til å sammenligne effektene av de ulike tiltakene, sier forsker og barnelege ved Folkehelseinstituttet Pål Surén.
FHI har benyttet en register-basert overvåkning for å fange opp mulige utbrudd på grunnskoler basert på Beredskapsregisteret, Beredt C19. I tillegg er det gjort analyser på forekomst av covid-19 på høye tiltaksnivå (rødt nivå eller hjemmeskole) sammenlignet med perioden før tiltaket ble innført. Analysene er utført er i perioden der versjon 4 av smittevernhåndbøkene var gjeldende, og før innstramminger på gult og rødt nivå ble introdusert i de nye veilederne (gyldige fra 12.april).
– Rødt nivå ser ut til å bidra til å begrense smitte blant barn og unge. Sammen med andre kontaktreduserende tiltak i samfunnet blir totalt antall påviste tilfeller i kommunene redusert. Vi ser ingen tilleggseffekt av innføring av hjemmeskole i våre analyser på smitteforekomst. For å begrense smitte i en kommune med høyt smittenivå vil rødt nivå være et mer forholdsmessig tiltak enn hjemmeskole, sier Surén.
Hjemmeskole er et tiltak som har store og veldokumenterte negative konsekvenser. Det kan brukes når det er strengt nødvendig for å få oversikt i pågående utbrudd eller i uoversiktlige situasjoner på den enkelte skole, men det er viktig at det er kortvarig på grunn av de negative konsekvensene. Noen ganger kan det også være driftsmessige hensyn som fører til bruk av hjemmeskole, for eksempel der mange ansatte og elever er i karantene.
– Fremover bør ambisjonen være å bruke trafikklysmodellen på best mulig måte. Hjemmeskole med heldigital undervisning er ikke en del av trafikklysmodellen og bør brukes så lite som mulig, avslutter Surén.
Hovedfunnene i rapporten er:
- Det ble påvist statistisk sikker nedgang i antall tilfeller per dag blant barn og unge etter innføring av rødt nivå i skolene. Enkelte kommuner hadde for få tilfeller til å vise en sikker statistisk nedgang.
- Tiltak i skolene ble innført samtidig som andre tiltak i samfunnet. I alle kommunene sank antall påviste tilfeller per dag for befolkningen som helhet.
- Der hjemmeskole ble innført i hele kommunen eller i enkelte bydeler, ser det ikke ut til å ha tilleggseffekt på smitteforekomsten utover effekten av rødt nivå.
- Antall smitteklynger i skolene gikk ned i perioden med rødt nivå. I Oslo skjedde dette samtidig som forekomsten av smitte i samfunnet økte.
Analysene i rapporten omfatter kommuner og bydeler i områdene i Norge med høyest smittenivå: bydelene i Oslo, samt Asker, Bærum, Drammen, Lillestrøm, Lørenskog, Nordre Follo, Rælingen, Sarpsborg og Ullensaker i Viken.
