Risikorapport 9.oktober 2020: Høy risiko for lokale utbrudd
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Hele samfunnet må forberede seg på å bekjempe lokale utbrudd utover høsten. For å unngå regionale og nasjonal smittespredning anbefaler Folkehelseinstituttet at dagens tiltak i hovedsak videreføres, særlig for å unngå massesmittehendelser.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenI dag publiserer instituttet en risikovurdering for uke 42 til 45, det vil si fram til 1. november. Folkehelseinstituttet presenterer her en vurdering av risikoen for oppblussing av koronasmitte de neste ukene og anbefalinger om tiltak.
- Covid-19-epidemien: kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons i Norge etter uke 41. Folkehelseinstituttet 9. oktober 2020
Risikosituasjonen
Rapporten sier følgende om risikosituasjonen:
- Det er høy risiko for oppblussing av smitte lokalt. Hele samfunnet må forberede seg på lokale utbrudd utover høsten.
- Det er moderat risiko for at lokale utbrudd skal utvikle seg til regional smittespredning og en ny nasjonal smittebølge.
Massesmittehendelser
Det kan se ut til at massesmittehendelser er en viktig drivkraft for covid-19-pandemien. Flere massesmittehendelser etter hverandre kan bringe epidemien ut av kontroll. Forebygging av slike hendelser vil derfor ha stor innvirkning på epidemien.
Faren for skjult spredning og massesmittehendelser gjør risikovurderingene usikre. Dersom unge voksne smittes i sosiale sammenhenger, kan det utvikle seg store utbrudd.
Det er nå betydelig flere smitteførende personer i landet enn før sommeren.
Det kan være at 80 prosent av smittespredningen skjer fra bare 10 – 20 prosent av de smittede, i mange tilfeller som del av massesmittehendelser.
Stadig bedre håndtering i kommunene
Kommunenes evne til å håndtere lokale utbrudd har blitt stadig bedre.
Mange kommuner har vist at lokale utbrudd kan slås ned i løpet av få uker. Folkehelseinstituttet vil i tiden framover øke innsatsen med å bistå kommunene.
Epidemien har muligheter til å spre seg raskt hvis ikke lokale utbrudd stoppes, særlig utbrudd i tettbygde strøk. Da kan vi få store lokale og regionale epidemier. Det ser ut til at reproduksjonstallet nå ligger og vipper like over og like under 1, altså at hver pasient i gjennomsnitt smitter én annen. Tallet kan bli høyere i lokale utbrudd.
Tiltak
I risikovurderingen anbefaler Folkehelseinstituttet blant annet at:
- De nasjonale kjernetiltakene bør videreføres: god hygiene, holde avstand, testing, smitteoppsporing, innreisekarantene fra land med betydelig større epidemi enn Norge og kontrollerte besøk på helseinstitusjoner.
- Befolkningen må forberedes på at tiltakene kan vare lenge.
- Kommunene må styrkes når det gjelder testing med raske svar (gjerne hurtigtester), og kommuneleger og smitteoppsporingsteam må ruste seg for langvarig beredskap.
- Ved truende regional oppblussing kan man gå trinnvis fram med stadig mer omfattende tiltak, men tilpasset den lokale situasjonen. Jo større område det er aktuelt å innføre tiltak for, desto viktigere blir det å sørge for at tiltakene ikke er mer inngripende enn nødvendig.
- Befolkningen bør oppfordres til å ta i bruk en smitteoppsporingsapp som kan understøtte den manuelle smitteoppsporingen.
Instituttet anbefaler også at gjeldende råd og regler for sammenkomster gjennomgås med tanke på å hindre massesmittehendelser. Det bør være mulig å lage råd og regler som er fornuftige uten å være for kompliserte, og som samtidig tillater sammenkomster der det er svært lav risiko.
Hurtigtester og vaksine
Risikovurderingen omtaler også vaksiner og hurtigtester der svaret kan gis i løpet av 15-30 minutter.
Hurtigtestene kan rulles ut i helsetjenesten dersom kvaliteten viser seg å være like bra som forventet. Testene må prøves på ulike bruksområder. Inntil de er nærmere vurdert, vil Folkehelseinstituttet veilede helsetjenesten om hvordan testene bør brukes.
Norge er med i EUs felles forhåndsbestilling av flere typer vaksiner.
Det gir et godt håp om at vi får tilgang til gode vaksiner i Norge i løpet av 2021 og flere i 2022,
Folkehelseinstituttet, kommunene og helseforetakene planlegger for gjennomføringen av vaksinasjon i Norge. Leveringen vil trolig gå over mange måneder, og rekkefølgen på hvem som skal tilbys vaksine først, må drøftes. Folkehelseinstituttet skal anbefale en vaksinasjonsstrategi for regjeringen.
Utfordringen er at strategi og rekkefølge på vaksinasjonene må drøftes under stor usikkerhet. Vi vet ennå ikke hvilke vaksiner som vil bli godkjent og når. Det er mange ukjente faktorer, blant annet hvilken effekt og bivirkninger vaksinene har, hvor mange doser som trengs, hvilke aldersgrupper de har best effekt på, holdbarhet og leveringsmuligheter.