Oppretter et beredskapsregister for covid-19 (arkivert)
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Folkehelseinstituttet har etablert Beredskapsregisteret for covid-19 for å få en løpende oversikt over epidemien i Norge og kunnskap om utbredelse, årsakssammenhenger og konsekvenser av den. Arbeidet har foregått i tett samarbeid med Helsedirektoratet og Norsk intensiv- og pandemiregister. Registeret skal slettes når epidemien er over.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenBeredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) består av opplysninger som allerede er samlet inn av helsetjenesten, sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Beredskapsregisteret skal koble og systematisere disse opplysningene, slik at Folkehelseinstituttet lettere kan gjøre analyser og fremskaffe ny kunnskap om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19.
Ved å samle informasjon fra ulike kilder i et beredskapsregister, får Folkehelseinstituttet bedre og raskere oversikt og kunnskap for å håndtere covid-19-epidemien.
– En løpende oversikt over den epidemiologiske situasjonen er viktig for valg av smittevernstrategi, risikovurdering og valg av tiltak. På denne måten kan vi bidra til myndighetenes arbeid med å vurdere risiko og iverksette tiltak som skal sikre hele befolkningens helse, sier Anja Lindman, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
Skal gi daglig oversikt
Det nye registeret samler blant annet inn data over antall smittetilfeller, sykehusinnleggelser, intensivinnleggelser og dødsfall i sykehus, og skal gi en daglig oversikt over den epidemiologiske situasjonen.
Det hentes også inn opplysninger om andre pasientgrupper for å se om disse påvirkes negativt som følge av tiltak som er satt inn for å begrense koronavirus-smitte. Dette gjelder for eksempel pasienter som får akuttbehandling, dialyse og respiratorbehandling for andre sykdommer enn covid-19.
Henter data fra disse registrene
I første omgang inneholder registeret data fra disse helseregistrene:
- Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
- Norsk pasientregister (NPR)
- Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR)
Folkehelseinstituttet vil fortløpende vurdere om helseopplysninger også fra andre kilder skal inkluderes, for eksempel fra Dødsårsaksregisteret og Kommunalt Pasient- og brukerregister (KPR).
– Vi unngår dobbeltrapportering og merarbeid for helsepersonell når vi tar utgangspunkt i data som allerede registreres, sier Lindman.
Opprettelsen av registret er hjemlet i Helseberedskapsloven §2-4. Opplysningene som samles inn skal brukes av Folkehelseinstituttet, som er dataansvarlig.
Opplysningene slettes etterpå
Registeret er midlertidig, og opplysningene skal slettes eller anonymiseres når hendelsen, i dette tilfellet covid-19-epidemien, er avklart og evaluert. Det er ikke anledning til å utlevere data fra Beredt C19 til andre enn medarbeidere ved FHI i tråd med formålet. Medarbeidere ved Folkehelseinstituttet som får tilgang til data, får kun tilgang til opplysninger som er nødvendig for å oppfylle de ulike problemstillingene som skal besvares.
– Det er streng tilgangskontroll og rutiner for håndtering av opplysninger i registeret, understreker avdelingsdirektør Anja Lindman ved Folkehelseinstituttet.
