• Les nyeste og tidligere publiserte risikovurderinger her: Covid-19-epidemien: Risikovurderinger

Situasjonsbeskrivelse

Covid-19-epidemien er fortsatt uforutsigbar. Derfor er det nødvendig med nøye overvåking og økt beredskap slik at en eventuelt endret situasjon oppdages tidlig og håndteres raskt, riktig og kostnadseffektivt.

Vinterbølgen av covid-19 er på rask retur i Norge. Antallet nye innleggelser per uke har sunket fra en topp på 545 i uke 9 til 137 i uke 16. Antallet innleggelser per uke på intensivavdeling har sunket fra en topp på 58 i uke 9 til 15 i uke 16. Antallet døde per uke har sunket fra 197 i uke 11 til 44 i uke 16. Det påvises nå nesten bare omikronvarianten BA.2.

Utviklingen er omtrent den samme i resten av Norden og i Europa, og de fleste land avvikler restriksjoner.

Vi har grunn til å vente en ny bølge med covid-19, trolig til høsten eller vinteren, eller en ny bølge av en ny variant allerede i sommerhalvåret. Det er også mulig at epidemien vil fortsette på et mellomlavt nivå gjennom sommeren.

Influensaepidemien ser ut til å være forbi toppen. Etter en rask økning i nye innleggelser per uke fra 10-15 ukentlige innleggelser i uke 1-7 til 374 i uke 15, er trenden snudd til 237 i uke 16. Så langt denne sesongen har det vært 1610 sykehusinnleggelser og ti intensivinnleggelser av pasienter med influensa.

Det er i hovedsak influensavirus A(H3N2) av Bangladesh-varianten som påvises. Dette viruset har noe endrede antigene egenskaper sammenliknet med influensa A(H3N2)-virus som har sirkulert i Norge tidligere, og som var grunnlaget for vaksinen for denne sesongen.

Risikovurdering for covid-19

• Vinterbølgen er over, og epidemien blir sannsynligvis stadig mindre gjennom mai. Det er usikkert hvor liten epidemien blir, og hvor lenge den forblir så liten. Befolkningsimmunitet og sesongeffekt påvirker dette.
• Antallet nye sykehusinnleggelser for covid-19 vil trolig fortsette å synke gjennom mai, men ikke så raskt som i april, og nedgangen i innleggelseskurven kan flate ut i løpet av mai.
• Konsekvensene av epidemien i mai for samfunnet er en stadig mindre belastning på fastlegene, hjemmebaserte tjenester, sykehjemmene og sykehusene, men også på resten av samfunnet ved at stadig færre må være borte fra arbeidet på grunn av covid-19-relatert sykefravær. For individene er konsekvensene at stadig færre blir smittet.
• Vi må regne med en ny bølge av denne varianten, trolig til høsten eller neste vinter, eller en ny bølge av en ny variant allerede i sommerhalvåret.
• Situasjonen er altså fortsatt uforutsigbar. En helt ny variant kan endre bildet betydelig, men befolkningens grunnimmunitet vil sannsynligvis beskytte godt mot alvorlig sykdom, uansett variant. Likevel er det nødvendig med forsterket beredskap og overvåking.

Risikovurdering for influensa

• Vi regner med at influensaepidemien går nesten helt over i løpet av mai.
• Immuniteten i befolkningen antas å være lavere enn normalt grunnet lite eller ingen influensasirkulasjon de siste sesongene. Det er nå flere barn som aldri har møtt influensavirus før.
• Det ventes at mange kan bli smittet også i mai, noe som vil kunne medføre mange sykehusinnleggelser. Risikoen for alvorlig forløp er høyest hos de eldste, de minste barna og personer med underliggende risikotilstander.
• Sykehusene bør forberede seg på at det blir en del innleggelser av pasienter med influensa også i mai, men færre enn i april.

Håndtering, overvåking og beredskap

• Samfunnets beredskap og overvåkingssystemer bør styrkes for å kunne oppdage og håndtere nye bølger med SARS-CoV-2 og eventuelle andre epidemier raskt, riktig og kostnadseffektivt.
• Slik situasjonen ser ut nå, kan samfunnet fortsette med normal hverdag uten særlige smitteverntiltak mot covid-19.
• Grupper med økt risiko for alvorlig forløp må sikres god vaksinasjon, god tilgang til antiviral behandling og gode råd for atferd som reduserer smittefaren. Folkehelseinstituttet vurderer fortløpende når det er riktig å tilby nye vaksinedoser og eventuelt anbefale bruk av nye varianter av vaksiner.
• Situasjonen er fortsatt uforutsigbar, og epidemien må overvåkes nøye slik at en eventuelt endret situasjon kan oppdages og risikovurderes tidlig. En endret situasjon kan for eksempel være at det oppdages en ny virusvariant eller en redusert effekt av vaksinasjon, eventuelt disse to i kombinasjon.
• Befolkningen må forberedes på at epidemien kan vende sterkere tilbake, og at det i gitte situasjoner kan bli aktuelt å endre håndteringen.
• Kommunene må ha beredskap for forsterket håndtering, herunder for å trappe opp testing, smittesporing og vaksinasjon. Det er sannsynlig at en fjerde vaksinedose vil bli tilbudt iallfall eldre og andre risikogrupper seinest til høsten.
• Sykehusene må ha beredskap for mer testing, flere innleggelser og større sykefravær.

Håndtering av influensa

• Kommunene må være forberedt på å håndtere influensautbrudd i sykehjem. Sykehusene må være forberedt på innleggelser av pasienter med influensa.
• Influensavaksinasjon er fortsatt aktuelt for risikogruppene, men gir liten beskyttelse mot infeksjon blant eldre. Det er likevel forventet noe beskyttelse mot alvorlig sykdom.
• Tidlig antiviral behandling mot influensa er aktuelt til personer i risikogrupper og ved alvorlig sykdom. Forebyggende behandling kan være aktuelt på sykehjem med utbrudd.