Kartlegging av håndhygienisk atferd
Artikkel
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Observasjon av håndhygienisk atferd med tilbakemelding til helsearbeidere og ledere er ansett som et viktig og effektivt tiltak for å øke etterlevelse av anbefalingene for håndhygiene, og ved dette redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner.
Kartlegging av håndhygienisk atferd er avgjørende for å kunne si noe om etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger, for utarbeidelse av forbedringstiltak og for å kunne vurdere effekten av tiltakene som iverksettes.
Handlingsplanen for bedre smittevern – krav om observasjon av håndhygiene
Behovet for økt innsats for bedre håndhygiene er konkretisert gjennom Handlingsplanen for et bedre smittevern (2019) hvor basale smittevernrutiner, inkludert håndhygiene, er ett av 16 tiltaksområder.
Planen oppgir utarbeidelse av elektronisk registreringsverktøy for håndhygiene som ett tiltak:
- Tiltak 4: FHI skal, i samarbeid med Helsedirektoratet, innen utgangen av 2020 utarbeide en mal med en felles nasjonal standard og forslag til tekniske løsninger for overvåking av hvordan anbefalinger for håndhygiene blant helsepersonell etterleves. Instituttet skal utarbeide et nasjonalt elektronisk registreringsverktøy og sammenstille nasjonale data om etterlevelse av håndhygiene i helseinstitusjoner. Det forutsettes at standarden tar hensyn til den knappe ressurssituasjonen i helseinstitusjonene.
- Tiltak 5: Helseforetak skal innen utgangen av 2021 ha satt i system et program for overvåking av hvordan anbefalinger for håndhygiene blant helsepersonell etterleves, samt gjennomgå og evaluere håndhygienefasiliteter. Overvåkingen skal utføres i henhold til felles nasjonal standard og teknisk løsning.
- Tiltak 6: Kommuner bør innen utgangen av 2021 ha satt i system et program for overvåking av hvordan anbefalinger for håndhygiene blant helsepersonell etterleves, samt gjennomgå og evaluere håndhygienefasiliteter. Overvåkingen skal utføres i henhold til felles nasjonal standard og teknisk løsning.
Arbeidet med å utvikle elektronisk hjelpemiddel til bruk ved direkte observasjon er godt i gang. Løsningen er planlagt publisert i forkant av 5. mai 2021.
Direkte observasjon
Direkte observasjon er regnet som gullstandard ved kartlegging av håndhygienisk atferd. Metoden har mange styrker. Den åpner for vurdering av etterlevelse opp mot den enkelte anledning for håndhygiene, for vurdering av teknikk ved utførelse av håndhygiene, og for umiddelbar tilbakemelding til utøver.
Det er imidlertid også flere svakheter ved metoden, den er blant annet tid- og ressurskrevende. Ved åpen observasjon er det også stor risiko for Hawthorne effekt, slik at resultatene viser høyere etterlevelse enn det som er tilfelle. Bruk av skjult observasjon kan bidra til bedre kvalitet på dataene. Det er imidlertid etiske utfordringer knyttet til gjennomføring av skjult observasjon, og det vil ofte være vanskelig å skjule hensikten med tilstedeværelsen av observatøren over tid, slik at Hawthorn effekten uansett inntrer. Studier viser at Hawthorn effekten avtar dersom observasjon gjennomføres systematisk over tid.
Direkte observasjon baseres på vurderinger fra den enkelte observatør, og metoden åpner derfor for ulike tolkning. Valide og reliable resultater krever at observatørene er godt trenet, og at registreringene jevnlig valideres opp mot standarden. For å bidra til lik gjennomføring vil det utformes standardisert opplæring og standardisert observasjonsmal før det elektroniske hjelpemiddel for observasjon av håndhygiene tas i bruk. Les mer om indikasjonene for håndhygiene i den nasjonale veilederen for håndhygiene.
Måling av produktvolum og dispenseraktivitet
Måling av mengde hånddesinfeksjon og håndsåpe som benyttes blir ofte benyttet som indikator for etterlevelse av håndhygieniske anbefalinger.
Det er lav kostnad knyttet til metoden, og den påvirkes ikke av Hawthorn effekten. Metoden kan avdekke endringer i bruk, og avdekke om det er forskjell i bruk, eksempelvis mellom ulike avdelinger, plasseringer og tid på døgnet. Reliable tall er avhengig av god oversikt over innkjøp og forbruk. Metodene gir imidlertid ikke oversikt over i hvilken grad tidspunkt for utført håndhygiene sammenfaller med en faktisk anledning for håndhygiene.
En annen metode som benyttes er måling av antall ganger håndhygienedispensere aktiviseres. Metoden har samme styrker og svakheter som måling av produktvolum, men vil ofte være forbundet med høyere kostnader.
Måling av produktvolum og/eller dispenseraktivitet anbefales som et supplement til direkte observasjon.
