Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Legemidler i helsekost

Publisert Oppdatert


Helsekostprodukter skal ikke inneholde legemidler eller stoffer som kan gi negative eller utilsiktete helsemessige konsekvenser. Et pilotprosjekt som ble gjennomført av Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og Mattilsynet i 2007 avdekket likevel legemidler i 25 helsekostprodukter som ifølge reklamen har potensfremmende, oppkvikkende eller slankende effekt. Alle ulovlige produkter fikk omsetningsforbud.



Har du funnet en feil?

Piller pilleglass.jpg
Produktene som ble valgt, ble tatt ut på bakgrunn av annonser/markedsføring som lovet stor virkning. Prøveuttaket representerer derfor ikke et gjennomsnitt av hva som finnes på markedet i dag. Til sammen ble 82 produkter samlet inn høsten 2006. Analysene ble gjennomført i løpet av 2007. Kun én pakning/boks av hvert produkt ble tatt ut til analyse. Variasjon mellom produksjonspartier ble således ikke vurdert. Det eneste unntaket var et potensfremmende middel, der to ulike produksjonspartier ble sammenlignet fordi middelet også tidligere hadde vært i myndighetenes søkelys. Her kunne analysene avsløre at produsentene hadde byttet ut et ulovlig tilsatt legemiddel med et annet.

Potensfremmende midler

Det ble funnet registrerte legemidler mot impotens i tre av produktene som reklamerte med potensfremmende effekt. I det ene av midlene var mengden virkestoff pr tablett over tre ganger høyere enn anbefalt terapeutisk dosering. Innholdet av legemiddelstoffer i alle de tre produktene var såpass høyt at de sannsynligvis er tilsatt med hensikt, for at produktene skal ha den virkningen det markedsføres med. Når det samtidig ikke er informert om innholdet av legemiddelstoffer i produktmerkingen, har forbrukerne ingen mulighet til å ta eventuelle forhåndsregler. Dette kan utgjøre en stor helsemessig risiko. En hasteforskrift med omsetningsforbud for disse produktene ble derfor umiddelbart satt i verk av Mattilsynet 9. mai 2007.

Koffein og synefrin

I 17 produkter (21 %) ble det funnet koffein. Bare to av produktene hadde innholdsdeklarasjon som sa at det var koffein i dem. Hvis man tok anbefalt døgndose av disse produktene, ville man imidlertid få i seg mer koffein enn det som er anbefalt (300 mg/døgn). Til sammenligning inneholder en kopp kaffe (1,5 dl) mellom 50 og 100 mg koffein.

Koffein er klassifisert som legemiddel i Norge, og har tidligere ikke vært lov å tilsette i kosttilskudd. Statens legemiddelverk ønsker å gjøre unntak for kosttilskudd som inneholder koffein ekstrahert fra urter med opptil 300 mg/døgndose. På bakgrunn av en risikovurdering utført av Vitskapskomiteen for mattrygghet (VKM), ønsker Mattilsynet et påbud om å angi mengde koffein på emballasjen til kosttilskudd. Personer innenfor risikogruppene barn, gravide og ammende bør samtidig advares mot å ta kosttilskudd som inneholder koffein.

Det ble påvist synefrin i 3 produkter med indikasjonen slankende effekt. Synefrin har en stimulerende effekt og det er spesielt advart mot kombinasjon av synefrin og koffein. Alle produktene med synefrin inneholdt også koffein. Efedrin, som også er et reseptpliktig sentralstimulerende middel, ble påvist i et produkt med indikasjon oppkvikkende effekt.

Resultater og veien videre

For alle de ulovlige produktene ble det nedlagt omsetningsforbud. I noen av produktene ble den ulovlige ingrediensen fjernet, de andre skal ikke være i salg.

Det kan ikke garanteres at de andre produktene som ble analysert er frie for legemidler, selv om dette ikke ble påvist. I prosjektet ble det kun analysert for et begrenset utvalg av legemidler, og produktene kan inneholde andre legemidler med liknende virkning. I rapporten oppgis det derfor bare navn på produktene hvor man positivt har påvist legemidler, og ikke på alle produktene som er analysert.

Det ble ikke påvist kadmium, bly, arsen eller kvikksølv i mengder over grenseverdiene i de analyserte produktene.

I flere produkter ble det påvist rester av plantevernmidler.

Resultatene viser at det er behov for en mer systematisk kontroll av kosttilskudd, og at denne kontrollen må omfatte kjemisk analyse. Prosjektgruppen ønsker å videreføre samarbeidet og utarbeide en plan for mer rutinemessig og systematisk kontroll av slike produkter.