Rapport 2008:10 Forsinket språkutvikling. En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen
Trykksak
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Barnehagen fremmer barns språkutvikling. Blant barn som går i barnehage er andelen med forsinket språk lavere enn blant barn som passes hjemme. Det er også en større andel av barna som går i barnehage som snakker i lange og sammensatte setninger. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Rapporten bygger på data fra Mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved FHI.
Forsinket språkutvikling er et vanlig problem hos små barn. Dette er den første studien her i landet som gir en oversikt over språkkompetanse og språkutvikling hos 3åringer i en så stor gruppe av barn. Rapporten ”Forsinket språkutvikling. En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen” baserer seg på spørreskjemadata fra mødre til vel
20.000 barn.
- Det store datamaterialet fra MoBa gir oss en unik mulighet til å se på forløp over tid når det gjelder barns språkutvikling, og til å forstå hvordan språkkompetanse og utviklingsforsinkelse henger sammen med mestring og kompetanse også på andre områder, sier forsker og psykologspesialist ved Folkehelseinstituttet Synnve Schjølberg.
Barnehagen kan utjevne sosiale språkulikheter
Tendensen i rapporten antyder at barnehagen kan være med på å løfte språket til ulike grupper barn. Forskerne finner størst forskjeller på barnas språklige uttrykksform mellom barn som går i barnehage, og de som passes hjemme, i familier hvor foreldrene har lav utdannelse, et annet morsmål enn norsk og lav inntekt.
Hovedfunnet; at det blant barn som går i barnehage er en lavere andel barn med forsinket språk og en høyere andel som snakker i lange og sammensatte setninger ved 3 år enn blant barn som passes hjemme, gjelder likevel på tvers av sosiale forhold.
Rapporten viser også tendenser til at barn med forsinket språk samtidig også har andre vansker. Barn med forsinket språkutvikling har hyppigere enn jevnaldrene også motoriske og sosiale vansker, de er oftere overaktive, aggressive, uoppmerksomme eller engstelige.
De små kjønnsforskjellene peker i retning av at gutter har litt høyere hyppighet av vansker med motorikk og aggresjon, mens jentene har litt høyere frekvens av overaktivitet, uoppmerksomhet og engstelse.
- Språk er et av de viktigste mediene som vi samhandler med andre med, og det er fundamentalt for all læring. Når et barn ikke klarer å inngå i en slik arena for læring, fører det til risiko for en skjev utvikling også på andre områder, sier Synnve Schjølberg. – Språket er det verktøyet vi erobrer verden med, sier hun.
Flere funn fra rapporten
Barna som går i barnehage er ikke mer ulykkelige eller urolige enn andre barn, viser rapporten.
Forskerne har også analysert svarene som mødrene i MoBa ga da barna var 18 måneder. Disse spørsmålene tar for seg barnas evne til å reagere på og forstå mors utsagn, barnas bruk av gester og ikkespråklig kommunikasjon som svar på mors spørsmål. Vi ser at nesten halvparten av de barna som var forsinket i bruk av setninger ved 36 måneder også hadde dårligere kommunikasjonsferdigheter ved 18 måneder.
Allerede ved 18 måneder er det stor variasjon i kommunikativ kompetanse. Det er kun en liten andel barn som vekker bekymring hos mødrene og henvises til spesialister på et så tidlig stadium. Variasjonen i språkkompetanse blir mindre ved 36 måneder, og de barna som skårer lavt på grad av kompleksitet i setningen vurderes også av foreldrene som å være forsinket. En større andel av barna i denne alderen er henvist til spesialist. Studien viser likevel at det er mange barn som både er senere enn andre barn i å snakke og kommunisere, og hvor foreldrene er bekymret, som ikke ennå har vært utredet for å avklare om barnet har vansker en bør følge opp eller ikke.
MoBa en unik kunnskapskilde
Denne rapporten er basert på data fra Mor og barn-undersøkelsen ved FHI. Analysene som presenteres er basert på spørreskjemadata fra et utvalg på vel 20. 000 barn. Spørreskjemaene inneholder informasjon om barnas tidlige utvikling av språk og kommunikasjon, samt informasjon om ulike påvirkningsfaktorer som anses som viktig for tilegnelsen av språk. Spørreskjemaene som ligger til grunn for denne rapporten er fylt ut av mødrene når barna er 1, 5 og 3 år gamle.
Kunnskapsdepartementet har gitt Folkehelseinstituttet 18 millioner kroner over 5 år til å analysere dataene samt utvikle flere spørsmål knyttet til språkutvikling i spørreskjemaet som MoBa i januar 2009 skal sende ut til deltakerne ved 5års alder.
- Det at vi har data som følger en stor gruppe barn over tid gjør at vi skaper et godt grunnlag for å forstå mer av hvilke barn det går bra med og hvem som har vedvarende problemer inn i skolealder og som kan utvikle lese – og skrivevansker, sier Synnve Schjølberg.
Folkehelseinstituttet arbeider også for å få til et spørreskjema som skal besvares når deltakerne i MoBa er 8 år.
