Prosjekt
Flyktningers helse, tilgang til helsetjenester og helsetjenestebruk
Artikkel
|Publisert
Prosjektet skal skaffe ny kunnskap om flyktningers helse, helserelatert adferd og bruk av helsetjenester. Flyktningenes erfaringer og opplevelser i møte med det norske helsevesenet blir også viktig å utdype for at helsetjenesten kan tilpasse seg denne målgruppen. Ukrainske flyktninger vil bli hovedgruppe av interesse, men andre flyktninggrupper vil også inkluderes der det er mulig ut ifra ressurshensyn og tilgjengelig data.
Bakgrunn
Norge har tatt imot over 80.000 ukrainske flyktninger siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 (Utlendingsdirektoratet, 2024). De siste to årene har det også vært en økning i antall asylsøkere og flyktninger fra andre deler av verden. Norge har aldri tidligere tatt imot så mange flyktninger på så kort tid, til sammenlikning søkte i underkant av 33.000 om flyktningstatus i perioden 2015-2017.
Flyktninger til Norge har samme rett til helsetjenester, inkludert fastlege, som resten av Norges befolkning. Retten til helsehjelp gjelder fra personen ankommer Norge for å søke beskyttelse. Flyktningene har ulike helsetilstander og behov, og den demografiske sammensetningen vil spille en rolle, for eksempel kommer det mange kvinner, barn og eldre fra Ukraina. Helsetjenestebruk blant flyktninger kan påvirkes av en rekke forhold, som helsetjenestebehov relatert til krig, flukt, og avbrutt helsehjelp i opprinnelseslandet, opprinnelig helsetjenestebehov før flukten, og informasjon om helsetjenesten i Norge. Vi vet lite om hvordan den store økningen i ankomster av flyktninger påvirker kapasiteten i helsevesenet. Innrapporterte tilstandsrapporter er basert på lokale erfaringer, med usikker overføringsverdi på nasjonalt og regionalt nivå. Videre vet vi lite om hva vi kan forvente av ressursbehov fordelt på ulike tjenestetyper ut fra fremtidige ankomster. Det er også lite kunnskap om hvordan flyktningene opplever tilgangen til helsetjenester i Norge.
Det er fortsatt behov for mer kunnskap om hvordan og hvor mye flyktninger bruker helsetjenester og om deres opplevelser av helsetjenester i Norge. Mye av det som finnes fra før av forskning på flyktningehelse har fokus på psykisk helse eller forekomst av smittsomme sykdommer (Laue et al., 2023). Det er derfor også behov for mer kunnskap om andre områder av flyktningers helse, inkludert deres helserelatert adferd.
Prosjektets formål
Prosjektets formål er å skaffe ny kunnskap om flyktningers helse, helserelatert adferd og bruk av helsetjenester. Flyktningenes erfaringer og opplevelser i møte med det norske helsevesenet blir også viktig å utdype for at helsetjenesten kan tilpasse seg denne målgruppen. Ukrainske flyktninger vil bli hovedgruppe av interesse, men andre flyktninggrupper vil også inkluderes der det er mulig ut ifra ressurshensyn og tilgjengelig data.
Design og metode
Det skal brukes ulike tilnærminger for å belyse problemstillingen. Prosjektet organiseres i tre delprosjekter, som beskrevet under.
Registerstudie om helsetjenestebruk blant flyktninger
Prosjektleder: Ylva Helland
Formålet er å studere faktisk helsetjenestebruk blant ulike grupper av flyktninger og sammenligne resultatene med den generelle befolkningen. Kobling av data fra flere sentrale registre gjør det mulig å se på faktisk helsetjenestebruk blant grupper av flyktninger, og se på sammenhenger med ulike sosiodemografiske faktorer som kjønn, alder, botid, samt eventuelle geografiske forskjeller. Datakildene vi vil anvende er Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk Pasientregister (NPR), Folkeregisteret og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Faktisk helsetjenestebruk blant ulike grupper av flyktninger skal sammenlignes med bruk i den generelle befolkningen.
Spørreundersøkelse om helse, helserelatert adferd og helsetjenestebehov
Prosjektleder: Angela Labberton
Formålet er å kartlegge selvrapportert helse, helserelatert adferd og opplevd tilgang til helsetjenester i et utvalg ukrainske flyktninger. Spørreundersøkelsen vil bygge på og videreutvikle den tidligere utført spørreundersøkelse in 2022 (Labberton et al., 2023). Undersøkelsen gjennomføres som en tverrsnittsundersøkelse, med bruk av et elektronisk spørreskjema. Målgruppen er flyktninger fra Ukraina som er over 18 år.
Modelleringer og framskrivninger av helsetjenestebruk i fremtiden
Prosjektleder: Hege Gjefsen
Formålet er å beregne forventet ressursbehov fordelt på ulike tjenestetyper ut fra ulike ankomstscenarier for flyktninger. Modelleringen vil bygge på rapporten «Scenarier for helsetjenestebehov for flyktninger fra Ukraina» (Gjefsen et al., 2022) og benytte resultater fra (Labberton et al., 2023) til å spisse modelleringer av helsetjenestebruk.
Referansegruppe
Relevante stakeholders og beslutningstakere, samt to brukerrepresentanter med fluktbakgrunn fra Ukraina, vil inviteres til å delta i en referansegruppe for prosjektet. Referansegruppen vil blant annet bidra til at innholdet i spørreskjemaet er mest mulig relevant og nyttig, og at formuleringene i invitasjonstekst og samtykkeskjemaet er lett forståelig og tilpasset målgruppen. Referansegruppen vil også bli invitert til å gi innspill angående metodiske valg, analyser og tolkning av resultater.
Det vil også innhentes innspill fra relevante eksperter og arbeidsgrupper ved behov utenom referansegruppen.
Referanser
Gjefsen, H. M., Gjesvik, J., Skyrud, K., & Indseth, T. (2022). Scenarier for helsetjenestebehov for flyktninger fra Ukraina. Rapport 2022. Norwegian Institute of Public Health. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2022/scenarier-for-helsetjenestebehov-for-flyktninger-fra-ukraina.pdf
Labberton, A. S., Hansen, T. M., Skogheim, T. S., & Helland, Y. (2023). Healthcare needs among refugees from Ukraine arriving in Norway during 2022. [Helsetjenestebehov blant flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i 2022]. Report 2023. Norwegian Institute of Public Health. https://www.fhi.no/contentassets/5c31f2a616fa451e97675f4c0fb755e6/healthcare-needs-among-refugees-from-ukraine-arriving-in-norway-during-2022-report-2023.pdf
Laue, J., Diaz, E., Eriksen, L., & Risør, T. (2023). Migration health research in Norway: a scoping review. Scand J Public Health, 51(3), 381-390. https://doi.org/10.1177/14034948211032494
Utlendingsdirektoratet. (2024). Anslag for antall søknader om beskyttelse (asyl) 2024–2025 per januar 2024. Retrieved 07.08.2024 from https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikknotater/anslag-for-antall-soknader-om-beskyttelse-asyl-2024-2025-per-januar/
