Om Legemiddelregisteret

Hva inneholder Legemiddelregisteret?

• Informasjon om alle legemidler som er utlevert etter resept fra apotek til mennesker og dyr fra 2004.
• Opplysninger om legemidler utlevert direkte til institusjoner fra apotek etter rekvisisjon. Eksempler på institusjoner er legekontor, sykehus og sykehjem.
• Fra 2022 samles det inn informasjon om farmasøytiske tjenester gitt til pasienter i apotek. Eksempler på farmasøytiske tjenester er veiledningssamtaler for pasienter som starter ny behandling for hjerte – og karsykdommer (Medisinstart) og inhalasjonsveiledning.
• Fra  2025 er det startet innsamling av informasjon om legemidler gitt til pasienter på institusjon (sykehus og sykehjem). Foreløpig samles det kun inn informasjon fra et begrenset antall institusjoner. Per august 2026 hentes det kun inn opplysninger fra Bærum kommune, og det jobbes med å hente inn opplysninger fra sykehusene under RHFene.

Hvilke opplysninger finnes i Legemiddelregisteret

LMR inneholder opplysninger om pasienten som fikk utlevert legemidlet, rekvirenten som skrev ut resepten, legemidlet som ble utlevert og apoteket legemiddelet ble utlevert ved. Nedenfor er noen konkrete eksempler på opplysninger som er inkludert i LMR. 

Om pasienten:

• fødselsnummer/D-nummer (lagres kryptert og adskilt fra andre opplysninger)
• fødselsdato
• kjønn
• bosted (på tidspunktet legemidlet ble utlevert)

Om rekvirenten (den som skrev ut resepten):

• helsepersonellnummer (lagres kryptert og adskilt fra andre opplysninger)
• fødselsår
• kjønn
• profesjon og eventuell spesialitet

Om legemiddelutleveringen:

• dato for utlevering
• hvilket apotek legemiddelet ble utlevert ved
• hvilket legemiddel som ble utlevert: varenavn, ATC-kode og virkestoffnavn
• mengden legemiddel som ble utlevert: antall pakninger, pakningens størrelse og definerte døgndoser (DDD)
• refusjon for utleveringen: resepttype (f.eks. hvit resept, blå resept og helseforetaksresept),  refusjonskode og hjemmel for refusjon
• etikettfeltet med bruksanvisning (fritekstfelt, lagres kryptert, leveres ikke ut)

Om farmasøytiske tjenester utført i apoteket:

• Hvilken tjeneste som ble utført (f.eks. Medisinstart og Inhalasjonsveiledning)
• Når tjenesten ble utført
• Hvilket apotek tjenesten ble utført i

Om dyret (ved utlevering til dyr):

• Dyreart

En fullstendig oversikt over hvilke opplysninger (variabler) som er tilgjengelig i registeret finner du på nettsiden helsedata.no, under variabler (datakilde Legemiddelregisteret).

Hvilke opplysninger finnes ikke i Legemiddelregisteret?

LMR har kun informasjon om at legemiddelet er utlevert fra apotek, ikke om det er brukt av pasienten. Opplysninger om kjøp av reseptfrie legemidler på apotek eller i dagligvarehandel inngår ikke i LMR. Informasjon om legemiddelbruk på individnivå i institusjon (f.eks. sykehus og sykehjem) er svært begrenset per i dag. Fra 2025 er det startet innsamling av opplysninger om legemiddelbruk i institusjon til LMR, men data er foreløpig ikke tilgjengelig for datautlevering. 

Hvor kommer opplysningene i Legemiddelregisteret fra?

Hovedkilden til opplysningene i Legemiddelregisteret er apotekene i Norge.

Alle apotek plikter å sende opplysninger om legemidler utlevert etter resept eller rekvisisjon til Legemiddelregisteret ifølge LMR-forskriften § 2-2. Rapportering av data fra apotek til Legemiddelregisteret startet i 2022. Før etablering av LMR rapporterte apotek til Reseptregisteret. For perioden 2004-2021 er data fra Reseptregisteret overført til LMR.

I tillegg til opplysningene som mottas fra apotekene har Legemiddelregisteret hentet opplysninger fra følgende datakilder:

• Folkeregisteret
• Helsepersonellregisteret (HPR), Helsedirektoratet
• Vareregisteret FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte), Direktoratet for medisinske produkter (DMP)
• FinnKode, Helsedirektoratet
• Apotekoversikt, DMP
• Institusjoner (fra 2025, foreløpig kun et begrenset antall institusjoner)

Hva var Reseptregisteret?

Reseptregisteret var et tidligere helseregister som nå er erstattet av Legemiddelregisteret. Reseptregisteret inneholdt opplysninger for perioden 2004–2021, og disse opplysningene er nå overført til Legemiddelregisteret. 

Identitetsnumrene i Reseptregistret var lagret i pseudonymisert form. Dette innebar at fødselsnummeret var erstattet av et unikt pseudonym for hver person i registeret, slik at opplysningene ikke lenger var knyttet til identitet. Ved overføring til Legemiddelregisteret ble opplysningene igjen knyttet til fødselsnummer/D-nummer. 

Reseptregisteret var regulert i Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert legemiddelregister (Reseptregisteret).

Hva brukes opplysningene i Legemiddelregisteret til?

Riktig bruk av legemidler er viktig for befolkningens trivsel, helse og livskvalitet. For å fremme riktig legemiddelbruk, er det nødvendig å vite hvordan legemidlene brukes.

Opplysningene benyttes ofte i forskning, der man for eksempel studerer hvilken effekt og hvilke bivirkninger bruk av legemidler har. En del forskningsprosjekter kobler opplysninger om legemiddelbruk til opplysninger fra andre helseregistre, noe som kan gi utvidet kunnskap om legemidler. 

I tillegg brukes opplysningene til å lage statistikk over legemiddelbruk. Statistikken kan for eksempel gi informasjon om hvordan legemiddelbruken varierer og endrer seg i den norske befolkningen over tid.

Med data fra Legemiddelregisteret er det mulig å følge legemiddelbruken over tid, ettersom opplysningene i LMR bevares i ubegrenset tid, jf. LMR-forskriften § 4-1.

Følgende får tilgang til personopplysninger fra Legemiddelregisteret

• Prosjekter som har fått godkjent søknad om data
  
  • Prosjekter som har fått utlevert data fra Legemiddelregisteret (og Reseptregisteret) - FHI
  • Oversikt over forskningsartikler basert på opplysninger fra Legemiddelregisteret
• Rekvirenter
  • Oversikt over legemidler rekvirenten har skrevet ut, som grunnlag for internkontroll og kvalitetsforbedring. 
• Helseregistre og andre løsninger som har behov for legemiddelopplysninger:
  • Løsning for rekvirenttilbakemeldinger (for eksempel digital tilgang til oversikt over egen forskrivning av antibiotika for leger)
  • Beredskapsregister hjemlet i smittevernloven § 2-2 åttende ledd
  • Stat19
  • Norsk parkinsonregister og biobank

Lagring av personopplysningene dine 

Opplysninger fra Legemiddelregisteret kan utleveres for formål som er i tråd med LMR-forskriften § 1-1.

Opplysningene dine er lagret på et sikkert område, med tilgangsstyring og logging av aktivitet. Helseopplysningene dine er lagret separat fra fødselsnummeret ditt, som umiddelbart krypteres og erstattes med en intern kode (LMR-ID). LMR mottar ikke andre direkte identifiserbare opplysninger om deg (f.eks. navn), kun fødselsnummer.

Medarbeidere i registeret har kun tilgang til fødselsnummer i forbindelse med innsynskrav sendt inn av deg. Se avsnittet under om Rett til innsyn.

Opplysninger i Legemiddelregisteret oppbevares i utgangspunktet i ubegrenset tid, jf. LMR-forskriften § 4-1. 

Rett til innsyn

Alle personer registrert i Legemiddelregisteret har rett til innsyn i egne opplysninger, jf. helseregisterloven § 24 og EUs personvernforordning artikkel 15.

• Innsyn i Legemiddelregisteret

Dataansvarlig og behandlingsgrunnlag

Folkehelseinstituttet er dataansvarlig for Legemiddelregisteret, jf. LMR-forskriften § 1-2.
Behandlingene i Legemiddelregisteret for å oppnå formålet med registeret har følgende behandlingsgrunnlag:

• Personvernforordningen (GDPR) artikkel 6 nr.1 e
• Personvernforordningen (GDPR) artikkel 9 nr.2 i og j
• Helseregisterloven og LMR-forskriften

Kontaktinformasjon 

Dersom du har behov for å komme i kontakt med Legemiddelregisteret kan du sende e-post til LMR.data@fhi.no.