2. Bruk av helsetjenester i framtiden
Publisert
|Forventningene til helse- og omsorgstjenestene øker, samtidig som ressursene er under stort press. Vi bruker mest helsetjenester i siste del av livet, og befolkningen aldres. Hvordan vil helsetjenestebruken se ut i framtiden, når veksten i antall eldre fortsetter? Og hvilke andre faktorer kan påvirke utviklingen?
De siste tiårene har befolkningen i Norge fått stadig bedre tilgang til helse- og omsorgstjenester, i en godt utbygget velferdsstat. Befolkningen har lovfestet rett på gode, offentlige tjenester gjennom hele livet, også i framtiden. Helse- og omsorgstjenester er en av hjørnesteinene i velferdsstaten – helseutgiftene vokser i takt med verdiskapingen i Norge, og det offentlige betaler seks av syv helsekroner.
Samtidig som mulighetene til å forebygge og behandle sykdommer blir flere og bedre, må helse- og omsorgstjenestene tilpasse seg endrede behov i befolkningen. At vi stadig blir flere eldre, er et eksempel på en langsom, men sikker endring, som kan legge stort beslag på både helsepersonell, teknologiske og andre ressurser framover.
I dette kapittelet beskriver vi dagens bruk av offentlige helse- og omsorgstjenester, skisserer mulige årsaker til at bruk og behov kan endre seg, og viser hvordan nivået på helsetjenestebruken kan se ut fram mot 2040, dersom folketallet og befolkningssammensetningen utvikler seg slik Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår i sitt mellomalternativ.
Hovedbudskap
- Vi bruker tall fra 2019, etter alder og kjønn, som grunnlag for å framskrive helsetjenestebruk i framtiden. I framskrivingene legger vi til grunn SSBs befolkningsframskrivinger med middels befolkningsvekst, fra 2022 til 2040, forutsatt at alders- og kjønnsspesifikk helsetjenestebruk forblir uendret.
- SSBs befolkningsframskrivinger viser et økende antall eldre over 70 år i befolkningen. Det tilsier en stor økning i bruk av offentlige helsetjenester fram mot 2040 i denne aldersgruppen.
- Framskrivingene tilsier at de over 70 år vil bruke mer allmennlege- og polikliniske tjenester, ha flere sykehusinnleggelser, samt at antallet mottakere av pleie- og omsorgstjenester vil øke betydelig.
Hvilke faktorer kan påvirke framtidens bruk av helsetjenester?
Mange faktorer kan påvirke behovet for, og bruken av, helse- og omsorgstjenester i framtiden. Dette er noen av de viktigste.
Eldre befolkning
Fordi helsetjenestebruken øker betydelig med alderen, har antallet eldre i befolkningen stor påvirkning på nivået av helsetjenestebruken (se dypdykk 1 nedenfor).
Det er flere grunner til at eldre kommer til å utgjøre en større del av befolkningen i årene framover. Forventet levealder for jenter i Norge var nesten 85 år i 2021, og nesten 82 år for gutter. For 30 år siden var forventet levealder for jenter og gutter om lag 80 og 74 år. Samtidig fødes det om lag like mange barn som før. Siden slutten av 1980-tallet har antall fødsler per år stort sett ligget rundt 60 000, med unntak av noen år, hvor det har vært litt lavere. Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår et «historisk skifte» i løpet av 2030; da vil det for første gang være «flere eldre enn barn og unge» (1).
Data og definisjoner i denne analysen
Vi tar utgangspunkt i hvordan helsetjenestebruken var i 2019, og framskriver med SSBs framskrivinger for befolkningsvekst (lav, middels og høy) fra 2022 til 2040. SSBs framskrivinger er basert på antakelser om utviklingen i fruktbarhet, migrasjon og forventet levealder. Helsetjenestebruk i 2020 og 2021 har vært påvirket av pandemien. Derfor bruker vi tall fra 2019, etter alder og kjønn, som grunnlag for framskrivingene, da det er siste året med tilgjengelige data som viser helsetjenestebruk i et normalår.
Definisjon av helsetjenestebruk
Med helsetjenestebruk mener vi en kontakt med lege, sykepleier, eller annet helsepersonell i den offentlige helsetjenesten. Det omfatter besøk hos fastlege eller legevakt (heretter kalt allmennlegebesøk), en poliklinisk konsultasjon på sykehuset (ved f.eks. oppfølging eller diagnostikk), eller en sykehusinnleggelse. Analysene omfatter ikke avtalespesialister i helseforetakene, som privatpraktiserende leger eller psykologer. Pleie- og omsorgstjenester omfatter sykehjem og hjemmesykepleie.
Data brukt i analysene
Datagrunnlaget omfatter i hovedsak offentlige helseinstitusjoner, som har rapporteringsplikt til offentlige helseregistre. Det innebærer at en del private institusjoner ikke er med i datagrunnlaget. Data for pleie- og omsorgstjenester var ikke tilgjengelig for å gjøre analyser. I stedet bruker vi tall fra Helsedirektoratet, for mottakere av pleie- og omsorgstjenester, og SSBs befolkningsframskrivinger, for å framskrive mottakere av disse tjenestene til 2040. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er ikke en del av vårt datagrunnlag.
Innvandring
Innvandring er en av de viktigste årsakene til at sammensetningen av befolkningen endrer seg over tid. Eksempelvis er rundt 15 prosent av befolkningen i Norge i dag født i et annet land, og antallet arbeidsinnvandrere er om lag fem ganger høyere nå enn for 30 år siden.
Innvandring kan påvirke framtidig helsetjenestebehov ved å øke befolkningstallet og endre aldersfordelingen i befolkningen. I tillegg har noen innvandrergrupper andre helsebehov og andre forutsetninger for bruk av helsetjenester enn befolkningen ellers. Diabetes er mer utbredt i visse grupper fra Sør-Asia, mens en større andel av innvandrerne fra for eksempel Øst-Europa røyker. Samtidig er kreft mindre utbredt samlet sett enn i befolkningen for øvrig, og innvandrere fra land utenfor Europa drikker mindre alkohol, sammenlignet med befolkningen ellers (2).
Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av innvandring til Norge, særlig på lengre sikt. Innvandring avhenger av mange faktorer, både politiske og økonomiske forhold i og utenfor Norge, uforutsigbare hendelser, som krig, og klimaendringer.
Teknologi
Teknologiske og medisinske nyvinninger endrer helsetjenesten på flere måter. De påvirker hvilke behandlinger som er tilgjengelige, og også hvor kostnadseffektive helse- og omsorgstjenestene er. Persontilpasset medisin trekkes ofte fram som et eksempel på noe som vil endre måten vi behandler sykdommer på.
Ny teknologi har også potensial til å endre behovet for innleggelser og korte ned liggetid, uavhengig av sykdomsbyrde i befolkningen. Det kan for eksempel dreie seg om bruk av overvåkingssensorer i pleie- og omsorgssektoren, og medisinske måleapparater, som kronisk syke kan bruke selv. Dette kan få stor betydning for hvordan man organiserer helsetjenesten, for eksempel om eldre ved bruk av teknologiske hjelpemidler kan bo hjemme lenger, i stedet for å flytte på sykehjem.
Bedre forebygging, samt bedre behandling av for eksempel alvorlige hjerteinfarkt, bidrar til at flere overlever – det er positivt, men kan også øke risikoen for senere komplikasjoner. Antibiotikaresistens kan bli en utfordring for helsetjenesten i framtiden, og endre forutsetningene for operasjoner og annen behandling av pasienter. Hvilke nyvinninger som kommer, og hvordan de vil påvirke helsetjenesten, er vanskelig å forutsi, og inngår ikke i analysene her.
Dypdykk 1: Hvordan endrer bruken av helsetjenester seg gjennom livet?
For å forstå hvordan en aldrende befolkning påvirker den samlede helsetjenestebruken i samfunnet, må vi forstå behovet for helsetjenester i ulike livsfaser. Bruken av ulike helsetjenester endrer seg med alderen (figur 2.1):
- Helsetjenestebruken er størst både hos kvinner og menn etter fylte 70 år. De første årene av livet brukes i hovedsak allmennlegetjenester og polikliniske konsultasjoner på sykehuset. Bruken er noe høyere i de aller første leveårene, når en er mer utsatt for enkelte sykdommer, som luftveislidelser. Mot slutten av tenårene øker behovet for helsetjenester, også sykehusinnleggelser. En del av forklaringen kan være økt risikoatferd og større risiko for ulykker i den aldersgruppen.
- Fra slutten av tenårene oppsøker kvinner helsetjenestene oftere enn menn, og denne forskjellen vedvarer til slutten av 70-årene. Forskjellen mellom kvinner og menn i slutten av tenårene kan blant annet skyldes at kvinner oppsøker helsetjenesten for å få prevensjon.
- Kvinners helsetjenestebruk har tre topper (i tillegg til den i begynnelsen av livet); én i slutten av tenårene, én rundt tretti, i forbindelse med graviditet og fødsel, og én på slutten av livet.
- Menn har en liten topp i slutten av tenårene, deretter øker helsetjenestebruken gradvis, med en tydelig topp på slutten av livet.
- Økningen i helsetjenestebruk hos eldre menn og kvinner skjer for både allmennlegebesøk, poliklinikk og innleggelser. Nedgangen fram mot 100 år skyldes at pleie- og omsorgstjenestene overtar en del av behovet
Figur 2.1: Helsetjenestebruk gjennom livet, fordelt på allmennlege, polikliniske konsultasjoner på sykehus og sykehusinnleggelser. Ettårige aldersgrupper, for menn og kvinner, i 2019. Kilder: KUHR, NPR, SSB, Folkeregisteret.
Framskrivinger av helse- og omsorgstjenestebruk
Framskriving 1: Helsetjenestebruk i ulike aldersgrupper i 2040
Figur 2.2 viser observert helsetjenestebruk fra 2010 til 2019, og framskrevet helsetjenestebruk for 2022-2040, for de under 70 år og de som er 70 år eller eldre.
Hvordan lese figurene
De stiplete linjene i figuren viser framskrevet bruk av helsetjenester, hvis befolkningsframskrivingen følger SSBs anslag for middels vekst. De nedre og øvre grensene i arealene rundt de stiplete linjene, viser framskrevet utvikling med lav og høy befolkningsvekst, forutsatt at alders- og kjønnsspesifikk helsetjenestebruk forblir uendret. For eksempel: Hvis 30 år gamle kvinner i snitt hadde fire allmennlegebesøk, tre besøk på poliklinikk og to sykehusinnleggelser i 2019, blir det helsetjenestebruken også fra 2022 til 2040, ganget med SSBs anslag for antall kvinner i denne aldersgruppen for hvert år. Tilsvarende gjør vi her for hver alders- og kjønnsgruppe, og summerer over alle grupper. Se figur 2.2.
Stor økning i aldersgruppen over 70 år
Framskrivingene for de ulike aldersgruppene viser en stor økning i helsetjenestebruk for de over 70 år fram mot 2040. Befolkningsveksten for de under 70 år er framskrevet til å være moderat, eller gå litt ned. Det tilsier at deres behov for helsetjenester i framtiden også vil øke moderat, eller muligens gå litt ned. På den andre siden er det framskrevet et økende antall eldre over 70 år i befolkningen og framskrivingen viser stor økningen i bruk av helsetjenester fram mot 2040 i denne aldersgruppa.
Siden de under 70 utgjør størstedelen av befolkningen, er det likevel denne gruppa som totalt bruker helsetjenestene mest. Men selv om de over 70 er en mindre gruppe, vil den store framskrevne økningen i denne gruppa få stor betydning også i absolutte tall. Økningen er størst for besøk hos allmennlege: Mens de over 70 hadde om lag 3 millioner allmennlegebesøk i 20191, tilsier framskrivingene at det vil ligge på mellom 4,9 og 5,2 millioner i 2040. Framskrivingene viser også en betydelig økning for poliklinikk og innleggelser, for eksempel er bruken av polikliniske konsultasjoner anslått å øke fra i underkant av 2 millioner årlig til rundt 3 millioner i 2040.
Figur 2.2: Helsetjenestebruk, fordelt på allmennlege, polikliniske konsultasjoner på sykehus og sykehusinnleggelser, for perioden 2010-2019, og framskrevet for 2022-2040, for personer under 70 år, og 70 år eller eldre. Kilder: KUHR, NPR, SSB, Folkeregisteret. NB! I tolkningen av figuren, må en ta hensyn til at aksene ikke er like.
Framskriving 2: Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester mot 2040
Pleie- og omsorgstjenesten er en viktig del av helse- og omsorgstjenesten, og kan bli enda viktigere i tiden framover hvis antallet eldre i befolkningen stiger. Tall fra SSBs helseregnskap viser at kostnadene til pleie- og omsorgstjenester er om lag like store som sykehustjenester, målt i kroner og øre (3).
Figur 2.3 skiller seg fra figur 2.2, ved at den viser antall unike mottakere av pleie- og omsorgstjenester, og ikke hvor mye pleie- og omsorgstjenester de bruker. Vi bruker her tall fra Helsedirektoratet for å vise observert antall mottakere av pleie- og omsorgstjenesten fra 2010 til 2019. Deretter framskriver vi antall mottakere for 2022-2040, ved hjelp av SSBs befolkningsframskrivinger. Framskrivingen tilsier en betydelig økning i antall mottakere av pleie- og omsorgtjenester i årene framover, fra i overkant av 350 000 mottakere i 2019, til mellom 490 000 og 570 000 mottakere i 2040.
Figur 2.3: Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester for perioden 2010-2019, og framskrevet for 2022-2040. Kilder: Helsedirektoratet , SSB, IPLOS (4) .
Dypdykk 2: Ulikheter i helsetjenestebruk etter utdanning og fødeland
Framskrivingene i denne teksten viser bruk av helse- og omsorgstjenester i ulike aldersgrupper. Det er et forenklet bilde, fordi det i praksis er betydelige forskjeller i helsetjenestebruk mellom ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen. Det kan for eksempel gjelde sosioøkonomisk status og innvandrerbakgrunn.
Levekårsundersøkelsen fra 2015 viser blant annet at de med lav inntekt, bruker allmennlegen mer, og blir lagt inn på sykehus i større grad, enn de i høyere inntektsgrupper (5). Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har en større andel med god helse, enn grupper med kortere utdanning og lavere inntekt (6). Dette kan ha betydning for hvordan helsetjenestebruken i Norge utvikler seg i framtiden, men inngår ikke i analysene her.
Forskjeller etter utdanningsnivå
Figur 2.4 viser fordelingen av helsetjenester gjennom livet for menn og kvinner, 25 år eller eldre, etter lang eller kort utdanning2, i 2019.
Forskjeller i bruk av helsetjenester er tydelig allerede ved alder 25 år. Da har menn med lang utdanning om lag ett allmennlegebesøk og én poliklinisk konsultasjon i snitt per år, og svært få innleggelser. Menn med kort utdanning har om lag dobbelt så mange besøk og konsultasjoner, samt flere sykehusinnleggelser. For kvinner med lang utdanning, dreier bruken seg i hovedsak om allmennlegebesøk og polikliniske konsultasjoner. Kvinner med kort utdanning har flest allmennlegebesøk, polikliniske konsultasjoner og sykehusinnleggelser.
I siste del av livet jevner helsetjenestebruken seg ut, selv om menn med lengre utdanning fortsetter å bruke minst helsetjenester nær sagt hele sin yrkesaktive alder. Menn og kvinner med lang utdanning, og kvinner med kort utdanning, har i snitt 10 årlige kontakter med helsetjenesten når de er om lag 80 år. Menn med kort utdanning passerer 10 årlige kontakter allerede før fylte 75 år.
Figur 2.4: Helsetjenestebruk gjennom livet, fordelt på allmennlege, polikliniske konsultasjoner på sykehus og sykehusinnleggelser. Ettårige aldersgrupper, for menn og kvinner, etter utdanningsnivå, i 2019. Kilder: KUHR, NPR, SSB, Folkeregisteret.
Forskjeller etter fødeland
I figur 2.5 er helsetjenestebruk delt inn etter kjønn og hvorvidt personen er født i Norge, Europa (unntatt Norge), Nord-Amerika eller Oseania, eller om en er født i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. I hovedsak følger bruken det samme mønsteret som i de øvrige figurene. Kvinner født i Afrika, Asia eller Sør-Amerika har imidlertid en noe flatere bruk av helsetjenester fra fertil alder til alderdom. Menn i gruppen Europa, Nord-Amerika og Oseania bruker minst helsetjenester i arbeidsfør alder, sammenlignet med både menn født i Norge og menn født i Afrika, Asia eller Sør-Amerika.
Relativt få menn og kvinner født utenfor Norge har vært i landet lenge nok til å bli mer enn 70 år gamle. Disse aldersgruppene blir derfor små, noe som vises i de «hakkete» ratene (små endringer i teller og nevner gir store utslag i ratene, eller forholdstallet). Variasjonen og de til dels høye ratene for menn og kvinner født utenfor Norge etter fylte 70 år er usikre, og må tolkes med forsiktighet.
Figur 2.5: Helsetjenestebruk gjennom livet, fordelt på allmennlege, polikliniske konsultasjoner på sykehus og sykehusinnleggelser. Ettårige aldersgrupper, for menn og kvinner, etter fødeland, i 2019. Kilder: KUHR, NPR, SSB, Folkeregisteret.
Diskusjon og veien videre
Hovedresultater
Framskrivingene tilsier at helsetjenestebruk fram mot 2040 vil øke betydelig i aldersgruppen over 70 år. I yngre aldersgrupper tilsier ikke befolkningsframskrivingene betydelige endringer i nivået av helsetjenestebruk.
Selv om det vil være færre over enn under 70 år i befolkningen, vil den store framskrevne økningen i denne gruppen være stor i absolutte tall. Økningen er størst for besøk hos allmennlege: Mens de over 70 hadde om lag 3 millioner allmennlegebesøk i 2019, tilsier framskrivingene at det vil ligge på mellom 4,9 og 5,2 millioner i 2040.
Framskrivingen tilsier også en betydelig økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i årene framover, fra i overkant av 350 000 mottakere i 2019 til om lag en halv million mottakere i 2040.
Usikkerhet og begrensninger i framskrivingene
Det er flere usikkerheter knyttet til beregningene av framtidens helsetjenestebruk. SSBs framskrivinger for befolkningstallet og befolkningssammensetningen er basert på antakelser om levealder, fruktbarhet og inn- og utvandring i årene framover som har ulike grad av usikkerhet.
I tillegg påvirkes nivået av bruk av helse- og omsorgstjenester i befolkningen av mange faktorer som i seg selv er usikre og vanskelige å ta høyde for i framskrivinger. Det gjelder for eksempel effekten av medisinske og teknologiske nyvinninger, organisering og reformer i helsesektoren i årene framover, eller sosiale og kulturelle endringer i befolkningen som medfører større eller mindre bruk av tjenester.
De siste årene har det vært en ønsket dreining fra sykehusinnleggelser til poliklinisk behandling. Teknologiske nyvinninger, som kikkhullsoperasjoner, har gjort det mulig for pasienter å reise hjem samme dag som operasjonen blir utført. I figur 2.2 ser en denne dreiningen i de heltrukne linjene, som viser utviklingen fra 2010-2019. Polikliniske konsultasjoner øker, mens sykehusinnleggelser går ned. En begrensning i framskrivingene, er at de stiplete linjene ikke tar hensyn til hvordan denne utviklingen kan fortsette. De beveger seg parallelt, fordi de er framskrevet med den samme befolkningsveksten, og med utgangspunkt i 2019-nivået for helsetjenestebruk.
Hvordan kan økt tjenestebehov i eldre aldersgrupper bli møtt?
En aldrende befolkning vil med stor sannsynlighet medføre et betydelig større behov for alle typer helse- og omsorgstjenester. Problemstillingen er velkjent og omtales blant annet i Perspektivmeldingen fra 2021 og Nasjonal helse- og sykehusplan for 2020-2023 (7;8). Likevel er det vanskelig å bedømme hvorvidt den offentlige helse- og omsorgstjenesten i Norge ligger an til å kunne kompensere for en potensielt stor økning i behov i eldre aldersgrupper de kommende årene.
Mulige tiltak for å møte det framtidige behovet i de offentlige tjenestene kan blant annet være å øke kapasitet og ressurstilgang, og dermed finansiering, samt satsing på teknologisk innovasjon eller nye organiseringsformer som kan øke produktiviteten i tjenestene. Alternativet er å akseptere et lavere innsatsnivå per person enn det vi har i dag.
Helse og omsorg utenom offentlige tjenester
Det økte behovet kan også bli møtt gjennom private ordninger. Vi vet lite om omfanget av uformell omsorg (fra familie og pårørende) i dag, og heller ikke hvordan dette vil utvikle seg i framtiden. Ordninger som stimulerer pårørende til å ta mer pleieansvar (9), eller stimulerer eldre til å gå sammen i bofellesskap (10) kan være med på å påvirke framtidens pleie- og omsorgstjenester.
Antall personer med privat helseforsikring har økt fra om lag 33 000 i 2003, til om lag 648 000 i 2020 (11). Selv om ordningen ikke har stor utbredelse i Norge, er det noe som kan endre seg på sikt. Hvis omfanget blir større, og flere kjøper seg tjenester i det private markedet, kan det øke forskjellene mellom det offentlige og det private tilbudet av helsetjenester.