Metodebeskrivelse og vedlegg til kapittel 4
Publisert
Datakilder
Norsk Pasientregister (NPR) – 2010-2022
Statistisk Sentralbyrå (SSB) – 2010-2022
Definisjoner
ADHD: ICD-10 kode: F90 og alle underkoder (F900 F901 F908 F909).
Årlig insidens (nye tilfeller): Andelen av befolkningen som blir registrert med en ADHD-diagnose for første gang i løpet av et spesifikt år. En person med diagnose telles kun én gang i insidensberegningen.
Forekomst (samlede tilfeller) i en periode: Andelen av befolkningen som noen gang er registrert med en ADHD-diagnose i løpet av en tidsperiode, for eksempel mellom 2010 og 2022. En person med diagnose telles kun én gang i prevalensberegningen.
Utregning
Andel av befolkning: antall med diagnose/antall i befolkningen.
Konfidensintervall: 99%
Avrunding av små tall: For å ivareta personvernet i tilfeller hvor tallene er basert på svært få observasjoner og det er risiko for at individer kan bli identifisert, har vi iverksatt spesifikke tiltak. Vi har benyttet en R-pakke fra Statistisk sentralbyrå (SSB), tilgjengelig på GitHub, som avrunder små tall ved hjelp av en algoritme. Tallene som er avrundet er merket med en stjerne (*) i tabellene. Disse tallene er justert til nærmeste tiendedel, enten opp eller ned, for å sikre at individuelle personopplysninger ikke blir eksponert.
Figurer
Figur 1: Årlig andel av barn og unge registrert med første ADHD-diagnose etter alder og kjønn
Mål: Årlig insidens av ADHD-diagnose blant barn og unge i perioden 2010-2022. Gruppert etter alder (2-5 år, 6-12 år, 13-17 år og 18-30 år) og kjønn.
Notat: Avgrenset til barn født i Norge.
Figur 2: Årlig prevalens av befolkningen som har hentet ut minst én resept på ADHD-medisin
Notat: Hentet fra Legemiddelregisteret.
Figur 3: Årlig insidens av befolkningen i alderen 6-12 år og 13-30 år med ADHD-diagnose etter foreldrenes inntekt. Norge 2010-2021
Mål: Andel nye tilfeller av ADHD-diagnose blant barn og unge i befolkningen i perioden 2010-2022. Gruppert etter foreldres innvandringsbakgrunn og aldersgruppe (6-12 år og 13-30 år).
Notat: Avgrenset til barn født i Norge. Inntekt består av samlet inntekt fra mødre og fedre. Gjennomsnittet ble tatt av mors og fars samlede inntekt for å kombinere til foreldrenes inntekt. Inntekt ble deretter gruppert i inntektskvartiler (1-4) per år.
Figur 4: Årlig insidens av barn og unge diagnostisert med ADHD i alderen 6-12 år og 13-30 år for jenter og gutter etter foreldres utenlandsbakgrunn
Mål: Andel nye tilfeller av ADHD-diagnose blant 6-12 åringer og 13-30 åringer i befolkningen i perioden 2010-2022. Gruppert etter kjønn og foreldres innvandringsbakgrunn.
Notat: Avgrenset til barn født i Norge. Utenlandsfødte foreldre er delt inn i tre kategorier (to, en og ingen). Punktstørrelsen representerer den respektive befolkningsstørrelsen for hver gruppe hvert år.
Figur 5: Prosent av barn som har fått en ADHD-diagnose i perioden 2010-2022, etter landbakgrunn fra ulike verdensdeler og perioden barna er født (2005-2012 versus 2013-2020).
Mål: Forekomst av registrerte diagnoser for barn født mellom 2005-2012 og 2013-2020. Grupper delt inn basert på landbakgrunn fra ulike verdensdeler som definert av SSB-variabelen Landbakgrunn.
Notat: Alle barn inkludert (ikke begrenset til norskfødte barn). Hvert individ telles kun en gang og hvert barn kan ha fått diagnosen mellom 2010-2022. Landbakgrunn fra ulike verdensdeler er basert på landbakgrunn (verdensdel): For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar. På grunn av små tall er landbakgrunn fra Oseania ikke inkludert i en.
Figur 6: Årlig andel av befolkningen i alderen 2-17 år med ADHD etter fylke (nye fylker etter 2018)
Mål: Andel nye tilfeller av ADHD-diagnose blant barn og ungdom 2-17 år i perioden 2010-2022. Gruppert etter fylke.
Notat: Kun registrert barn født i Norge. Stiplet linje viser landsgjennomsnittet. Fylkene er basert på inndelingen for 2024, og barn og ungdom er registrert i det fylket hvor de bodde på tidspunktet for første ADHD diagnose.
Vedlegg (Excel)
Vedlegg 2.1: Forekomst av ADHD-diagnoser i perioden 2010-2022
Excel dokument som inneholder prevalens for 2010-2022 for alle (ikke begrenset til norskfødte barn). Dokumentet inneholder prevalens totalt samt gruppert etter kjønn for aldersgruppene 2-17 år, 2-5 år, 6-12 år, 13-17 år og 18-30 år.
For aldersgruppene 2-9 år og 10-17 år er prevalens også delt inn i landbakgrunn (verdensdel). Videre er prevalens også rapportert basert på fylkesbosted for aldersgruppen 6-12 år. Hver person er her registrert i det fylket som de bodde i da de fikk første diagnose.
Vedlegg 2.2: Årlig insidens
Excel dokument som inneholder årlig insidens (nye tilfeller av ADHD-diagnoser) for norskfødte barn. Dokumentet inneholder insidens totalt samt gruppert i følgende kategorier for alders gruppene 2-17 år, 2-5 år, 6-12 år, 13-17 år og 18-30 år:
- Kjønn: gutter, jenter
- Hver person er her registrert i det fylket som de bodde i når de fikk første diagnose.
- Helsesektor: psykisk helsevern (for barn og unge), somatikk og annet (tverrfaglig spesialisert rusbehandling, private rehabiliteringsinstitusjoner og avtalespesialister).
For aldersgruppene 6-12 år og 13-30 år er det også årlig insidens basert på foreldrenes inntektskvartiler og foreldrenes fødelandsregion.
Vedlegg 2.3: Årlig insidens fra NPR (inkludert 2023 og 2024) for hele befolkningen
Excel dokument med årlig insidens av ADHD-diagnose per år fra 2010-2024 for alders gruppene 2-17 år, 2-5 år, 6-12 år, 13-17 år og 18-30 år. Videre er det prevalenstall fra 2024 (kan ha fått diagnosen mellom 2010-2024) totalt og delt inn etter kjønn.