Del 7: Veien videre: Kunnskapsbehov og tjenesteutvikling

Et sammensatt utfordringsbilde

Kapitlene i denne rapporten har belyst økende forekomst av psykiske plager, psykiske lidelser og nevroutviklingsdiagnoser hos barn og unge. I tillegg er det satt et søkelys på sosiale forskjeller i psykisk helse og viktigheten av forebyggende og helsefremmende tiltak. Utfordringsbildet som beskrives er sammensatt og berører barn og unge på tvers av kjønn, alder og levekår. Disse utfordringene er ikke særnorske, men deles med mange sammenlignbare land, inkludert de nordiske. Nedenfor oppsummerer vi de sentrale funnene fra rapporten.

• Selv-rapporterte psykiske plager blant unge har økt de siste tiårene, spesielt blant tenåringsjenter og unge kvinner.

Økningen anses å skyldes et komplekst samspill av flere faktorer. Våre analyser indikerer at blant de vurderte enkeltfaktorene fremstår ensomhet, skolerelatert stress og søvnvansker som sannsynlige bidragsytere til økningen i psykiske plager. Samtidig er det fortsatt begrenset kunnskap om det samlede årsaksbildet og hvordan mangfoldet av faktorer virker inn på hverandre.

• Andelen barn og unge som får en autismespekter- eller ADHD-diagnose har økt over tid.

For autismediagnoser har økningen vært gradvis gjennom de siste ti årene, og er særlig uttalt blant jenter og barn under skolealder. For ADHD-diagnoser har det vært en kraftig økning etter 2020, særlig blant jenter og unge kvinner. I tillegg er det betydelige fylkesvise variasjoner i andelen barn og unge som har disse diagnosene. Årsakene til økningene er sammensatte og dårlig forstått, og varierer på tvers av kjønn, alder, og diagnoser. Vi bemerker at andelen unge med andre diagnoser slik som angstlidelser og spiseforstyrrelser, også øker over tid.

• Det er sosiale forskjeller i hvem som får diagnoser.

Barn og unge av foreldre med lavere inntekt eller utdanning har høyere risiko for psykiske plager og lidelser, samt høyere sannsynlighet for nevroutviklingsdiagnoser. Innvandringsbakgrunn spiller også inn på ulike måter. For eksempel er økningen i barneautismediagnose størst blant barn med to utenlandsfødte foreldre, mens økningen for ADHD-diagnose er lavere i denne gruppen.

• Tidlige forebyggende og helsefremmende tiltak er viktige i arbeidet med å bedre barn og unges psykiske helse.

Forebyggende og helsefremmende tiltak har stort potensiale i å forebygge psykisk uhelse og møte de utfordringene som er beskrevet i denne rapporten. Helsestasjons- og skolehelsetjenestene har her en særlig viktig rolle, først og fremst som universelle lavterskeltilbud, men også som aktører i arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse og øke helsekompetansen i befolkningen. Samtidig er det et uutnyttet potensial i hvordan disse tjenestene kan bidra mer systematisk og målrettet i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for barn og unges psykiske helse.

Kunnskapsbehov og tjenesteutvikling

Kapitlene i denne rapporten har løftet frem flere områder hvor det er behov for kunnskap og tjenesteutvikling. Nedenfor sammenfatter vi hvor vi mener det trengs mer kunnskap, og peker på sentrale behov for tjenesteutvikling for å kunne møte utfordringsbildet fremover.

Behov for kunnskap om årsaker til og konsekvenser av økningen i psykiske plager

Det finnes lite sikker kunnskap om hva som har bidratt til økningen i psykiske plager blant barn og unge. En betydelig utfordring knyttet til det er at det er metodisk krevende å fastslå årsakssammenhenger.

Vi vet også for lite om konsekvensene av økningen i psykiske plager. Uavhengig av årsakene kan økningen i psykiske plager ha konsekvenser for helsetjenestebruk, samfunnsdeltakelse, familiedannelse, utdanning, og arbeidsliv, samt senere utvikling av helseproblemer i voksenlivet.

Det er viktig at vi har gode data som muliggjør regelmessig kartlegging av unges psykiske helse. Dette gjør at vi kan identifisere nye utviklingstrekk og vurdere effekten av eventuelle tiltak.

Samlet peker dette på følgende behov:

• Mer kunnskap om årsakene til økningen i unges psykiske plager, hvordan ulike faktorer påvirker hverandre, og de samfunnsmessige konsekvensene av økningen.
• Igangsette, vedlikeholde og videreutvikle undersøkelser og innsatser som kan brukes til å følge utviklingen og bidra til bedring av unges psykiske helse.

Behov for kunnskap om årsaker til økningen i ADHD- og autismediagnoser

Vi har begrenset forståelse av hva som har drevet økningen i ADHD- og autismediagnoser blant barn og unge. Som for økningen i psykiske plager er årsakene sannsynligvis sammensatte og varierer på tvers av kjønn, alder, og diagnoser. Særlig viktig fremover er å styrke vår forståelse av økningen i barneautismediagnose hos barn under skolealder.

Bakgrunnen for de geografiske forskjellene i andelen barn og unge som diagnostiseres med ADHD- og autismediagnoser mangler vi sikker kunnskap om. Et sentralt spørsmål er hvordan lokale kontekster og ressurstilgang kan påvirke henvisning og utredning av ADHD og autisme. I dag finnes det ingen nasjonale retningslinjer for henvisning, utredning og oppfølging av autisme. Fraværet av slik nasjonale retningslinjer kan bidra til variabel diagnostikk og geografiske og sosiale forskjeller.

Gitt de økningene vi ser for ADHD og autisme er det behov for kontinuerlig overvåking av utviklingen over tid for å sikre at vi har oppdatert kunnskap som kan bidra til forberedelse og ressurssetting av tjenestene.

Samlet peker dette på følgende behov:

• Mer kunnskap om årsakene til økningen i ADHD- og autismediagnoser, og hvordan disse varierer på tvers av kjønn, alder, og diagnoser.
• Mer kunnskap om bakgrunnen for geografiske forskjeller i andelen barn og unge som diagnostiseres med ADHD og autisme.
• Nasjonale retningslinjer for henvisning, utredning og oppfølging av autisme.

Behov for mer kunnskap om sosiale forskjeller i psykisk helse og målrettede tiltak

Opphavet til de sosiale forskjellene i psykisk helse knyttet til inntekt og utdanning er sammensatte og delvis uavklarte. Vi har begrenset kunnskap om hvorfor barn av innvandrere er overrepresentert ved noen diagnoser og underrepresentert ved andre.

Flere typer tiltak kan bidra til å redusere de sosiale forskjellene i psykisk helse, men vi vet for lite om hvilke tiltak som er mest effektive.

Samlet peker dette på følgende behov:

• Mer kunnskap om opphavet til sosiale forskjeller i helse på bakgrunn av foreldres inntekt og utdanning.
• Mer kunnskap om hvordan foreldres innvandringsbakgrunn spiller inn på barns psykiske helse og helsetjenestebruk.
• Mer kunnskap om hvilke tiltak som er mest effektive i å redusere sosiale forskjeller i psykisk helse.

Behov for tiltak og tjenester

For å møte utfordringsbildet som er løftet frem i denne rapporten er det behov for en styrking og videreutvikling av tjenester og tiltak slik at de samsvarer med dagens og fremtidens behov. Det vil fremover bli viktig å vurdere hvorvidt helsetjenestene har tilstrekkelige ressurser til å gi inntak, utredning og behandling for den økende andelen barn og unge som søker hjelp. Det vil også bli behov for å vurdere både brede og målrettede tiltak for å møte utfordringsbildet.

Folkehelseloven fastsetter at folkehelse er et ansvar i alle sektorer og på alle forvaltningsnivå. I de foreslåtte endringene i loven fremheves det at iverksatte tiltak må bygge på god kunnskap om utfordringsbildet, og at staten har et særlig ansvar for effektevaluering av store folkehelsetiltak. I vurderingen av hvilke tiltak som velges på lokalt eller nasjonalt nivå, mener vi at også forutsetningene for vellykket implementering må vurderes.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et stort potensial for å drive mer kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unges psykiske helse. For å sikre et mer kunnskapsbasert og likeverdig helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unges psykiske helse, er det avgjørende at relevante data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkluderes i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Fra høsten 2025 skal det rapporteres på noen få variabler som vekst og ammestatus, men dette må videreutvikles til å omfatte relevante helsedata, også knyttet til barn og unges psykiske helse.

Samlet peker dette på følgende behov:

• Vurdere iverksettelse og videreutvikling av effektive forebyggende og helsefremmende tiltak. Det er god evidens for at tiltak bør settes inn på universelle arenaer som barnehage og skole (1).
• Det bør satses på forskning som evaluerer implementeringen og effekten av slike tiltak.
• Før nye tiltak utvikles, bør eksisterende, veldokumenterte tiltak videreutvikles og gjøres mer tilgjengelig.
• Det er et stort potensial for forebygging gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og dette kan styrkes gjennom å utvikle kunnskapsgrunnlaget for deres arbeid og samarbeid med andre tjenester, samt å sikre at det tilbys likeverdige tjenester over hele landet.
• Det er behov for lett tilgjengelige, kunnskapsbaserte kartleggingsverktøy og tiltak for helsestasjons- og skolehelsetjenesten til fri bruk for alle kommuner, uavhengig av kommuneøkonomi og geografi.

Andre sentrale utfordringer og kunnskapshull fremover

Denne rapporten har løftet frem noen utvalgte og særlig aktuelle problemstillinger knyttet til barn og unges psykiske helse. Disse er forankret i våre interne og eksterne faglige nettverk. Like fullt er det en rekke viktige tilstøtende og aktuelle problemstillinger vi ikke har kunnet dekket i detalj i denne rapporten.

For eksempel øker andelen unge diagnostisert med en rekke andre psykiske lidelser, blant annet angstlidelser og spiseforstyrrelser. Det er derfor behov for mer kunnskap om årsakene til disse økningene, og i hvilken grad disse er like på tvers av diagnosene. Fordi psykiske uhelse i barne- og ungdomsårene øker risikoen for psykiske helseproblemer i voksenårene, vil det også være viktig å forstå implikasjonene av de utviklingstrekkene vi har presentert i denne rapporten for kommende voksengenerasjoner. Med en stadig større andel eldre i befolkning er det særlig viktig å forebygge sykefravær og uførhet. I tillegg vil sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse fortsatt være viktige å belyse fremover, særlig i lys av andre utviklingstrekk relatert til fysisk aktivitet, kosthold og overvekt.

Samtidig kan barn og unges psykiske helse påvirkes av store samfunnsmessige endringer. The Lancet Psychiatry Commission for Youth Mental Health   trekker frem globale utviklingstrekk som klimaendringer, uregulerte sosiale medier og økonomisk usikkerhet som faktorer med mulig innvirkning på unges psykiske helse (2). Den trekker også frem negative effekter av covid-19 pandemien. Som vi peker på i kapitlet om økningen i psykiske plager, er det metodisk krevende å påvise hvordan slike store samfunnsendringer har konkrete effekter på barn og unges psykiske helse. Det er derfor behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette området – både for å forstå risiko og for å vurdere behovet for føre-var-prinsipper i møte med nye teknologier som sosiale medier.

I tillegg må vi ta høyde for at faktorer som økt polarisering, geopolitisk uro og krig kan påvirke også Norge i større grad i fremtiden. Å sikre god psykisk helse i befolkningen er en viktig del av samfunnets generelle beredskap i en urolig verden. Evnen til å forstå og håndtere psykososiale konsekvenser – som økt forekomst av psykiske helseplager i krisesituasjoner – er avgjørende for å stå bedre rustet ved fremtidige hendelser. Erfaringene fra covid-19-pandemien viste at det både på lokalt og nasjonalt nivå manglet tilstrekkelig data om befolkningen underveis i krisen, noe som gjorde det vanskelig å identifisere hvilke grupper som var særlig sårbare.

Avslutning

Avslutningsvis vil vi igjen løfte frem betydningen av forebyggende tiltak for å møte utfordringsbildet knyttet til barn og unges psykiske helse. Slike tiltak vil bidra til å forebygge utvikling av psykiske plager og lidelser, samt redusere sosiale forskjeller i psykisk helse. Slike tiltak bør rettes mot skoler, barnehager og familier. Vi har allerede mye kunnskap om hva som skal til for at barn og unge har en god oppvekst og god helse. Det er derfor viktig at brede og veldokumenterte tilbud som allerede er tilgjengelige blir prioritert, videreutvikles og gjøres tilgjengelige for flere fremfor investering i nye, smalere tiltak med mer usikker effekt. Vi vil også fremheve betydningen av å tenke helhetlig rundt helsefremmende arbeid for barn og unge, og sørge for at psykisk og fysisk helse sees i sammenheng. Tiltak for å redusere overvekt og fedme, øke fysisk aktivitet og redusere stillesitting, legge til rette for god søvn og et sunt kosthold, må sees på som viktig også for å forebygge psykisk uhelse. Denne rapporten bør følges opp av videre kunnskap om effektive forebyggende tiltak på ulike arenaer som treffer barn og unge.  Dette inkluderer kunnskap om hva som skal til for å lykkes med å gjennomføre tiltakene i praksis.

God psykisk helse er grunnleggende for at barn og unge skal bygge robusthet i møte med utfordringer gjennom livet, og vil bidra til god livskvalitet gjennom livsløpet. Utfordringene som er løftet frem i denne rapporten viser behov for økt kunnskap om utviklingstrekkene vi ser og en styrking og videreutvikling av tjenester og forebyggende og helsefremmende tiltak for barn og unge. Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag som kan belyse årsakene til økningen i psykiske plager, lidelser og nevroutviklingsdiagnoser, sammenhengen og påvirkningen mellom ulike årsaker, konsekvenser for enkeltpersoner og samfunn, og hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige i møte med økningen.

Utfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse berører tjenester på flere nivåer – fra folkehelsearbeidet på tvers av sektorer i kommunene til kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette forsterker behovet for å sikre at tjenestene er godt tilpasset både dagens situasjon og utviklingen fremover. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak og tjenester for barn og unge i sammenheng med videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget vil være sentralt for å snu de bekymringsfulle utviklingstrendene knyttet til barn og unges psykiske helse.