Brukerundersøkelser av folkehelseprofiler, oppvekstprofiler og statistikkbanker i 2022
Artikkel
|Publisert
Brukerundersøkelsen våren 2022 ga mange forslag til videreutvikling av folkehelseprofilene, oppvekstprofilene og statistikkbankene Norgeshelsa og Kommunehelsa.
Våren 2022 inviterte Folkehelseinstituttet (FHI) brukere av de ulike informasjonsverktøyene til å svare på en brukerundersøkelse. Denne brukerundersøkelsen var en oppfølging av brukerundersøkelsene som er holdt jevnlig siden folkehelseprofilene ble introdusert i 2012. Denne artikkelen beskriver resultatene fra 2022-undersøkelsen, og hvordan resultatene kan brukes i videreutviklingen av disse verktøyene.
Brukerundersøkelsen 2022 ble gjennomført med mange av de samme spørsmålene som ved tidligere undersøkelser. Nye spørsmål om oppvekstprofilene ble også inkludert, og i likhet med tidligere undersøkelser var det åpne kommentarfelt med muligheter for å komme med forslag til forbedringer. Takk til alle som har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen.
Resultater fra brukerundersøkelsen i 2022
I 2022 var det 151 personer som svarte på spørsmålene. Dette er noe lavere enn tidligere års undersøkelser hvor antall respondenter har ligget mellom 220 og 270 personer. Over 60 prosent av respondentene svarer at de er folkehelsekoordinatorer eller -rådgivere. De som svarer at de jobber i oppvekstsektoren, oppveksttjeneste eller undervisningssektoren utgjør nesten 18 prosent.
Nesten 95 prosent av de som svarte, hadde lastet ned eller brukt én eller flere folkehelseprofiler, mens over 80 prosent hadde lastet ned én eller flere oppvekstprofiler. Av de som hadde lastet ned én eller flere folkehelse- eller oppvekstprofiler, var det barometeret på side 4 som ble sett på som mest nyttig i respondentenes arbeidssituasjon – med en snittscore på 5,24 for oppvekstprofilene, og 5,38 for folkehelseprofilene. Over 60 prosent ga folkehelsebarometeret høyeste mulige score på 6 poeng.
Flere av respondentene kommenterte at de har merket seg hvordan folkehelseprofiler, oppvekstprofiler og statistikkbankene henger sammen, og mange skrev at det har vært fint å følge utviklingen av informasjonsverktøyene.
Mer enn sju av ti respondenter hadde brukt Kommunehelsa statistikkbank, mens en mindre andel (40 prosent) hadde brukt Norgeshelsa statistikkbank.
Over 94 prosent av de som svarte på spørreundersøkelsen om folkehelseprofilene, oppvekstprofilene og statistikkbankene bruker informasjon derfra til planlegging og oversiktsarbeid. Brukerne kunne oppgi flere svar på hva de benyttet informasjonen fra profilene/statistikkbankene til, og skriving av foredrag/rapporter (64,4 prosent), faglig kompetanseheving (50 prosent) og utforming av tilbud/tjenester (47,3% prosent) var også vanlige formål, i tillegg til planlegging og oversiktsarbeid.
Mange av respondentene etterspør bedre data på fysisk aktivitet og kosthold. Flere ulike indikatorer på sosial ulikhet etterlyses også i begge profilene. Flere av respondentene ønsker data om overvekt blant barn og unge på kommunenivå, spesielt data fra skolehelsetjenesten. I arbeidet med Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er det planlagt at data fra skolehelsetjenesten og helsestasjonene skal inkluderes.
Som tidligere år, ønsker brukerne mer data om psykisk helse og generelt data om barn og unge. Nytt av året er mange ønsker om indikatorer for eldres helse og flere indikatorer fra rusfeltet.
En del brukerønsker har gått igjen i alle brukerundersøkelsene. Dette gjelder hovedsakelig indikatorer som det ikke er mulig å presentere på kommunenivå på grunn av manglende datamateriale, som for eksempel røyking, fysisk aktivitet og overvekt i den voksne befolkningen.
Mange av respondentene ønsker at folkehelseprofilene skal presentere de samme indikatorene hvert år. I tillegg etterspør flere utvikling over tid for indikatorene.
Forskrift om oversikt over folkehelsen stiller krav om at kommunene skal ha løpende oversikt over befolkningens helse samt faktorer som kan påvirke den. I 2022-undersøkelsen ble brukerne spurt om i hvilken grad Folkehelseinstituttets informasjonsverktøy bidrar til å understøtte kommunens arbeid med å ha oversikt over de seks ulike punktene som spesifiseres i forskriften. Figuren under viser at brukerne stort sett mener de får god hjelp av verktøyene, og at punkt d), «Skader og ulykker», er feltet der brukerne synes at datagrunnlaget er svakest (score på 3,83), se figur 1. På alle de andre punktene er gjennomsnittlig score mellom 4 og 5 av 6 mulige.
Understøtter verktøyene kommunens arbeid?
I hvilken grad bidrar FHIs informasjonsverktøy til å understøtte kommunens arbeid (skala 1-6)?
I brukerundersøkelsen ble det også stilt også spørsmål om hva slags utvikling respondentene ønsket seg framover for informasjonsverktøyene. Svarene fra spørreskjemaet samsvarer bra med de utdypende tekstsvarene. De viser at dybderapporter for nøkkelindikatorer og egne barometre eller profiler for temaområder, som for eksempel eldre eller skader/ulykker, var det brukerne ønsket mest.
Vi setter stor pris på at mange har tatt seg tid til å svare på årets brukerundersøkelse. Regelmessige brukerundersøkelser gir oss viktig informasjon om hva våre brukere faktisk ønsker seg fra våre statistikkverktøy, og hvordan det fungerer å bruke dem i det daglige arbeidet. Det er veldig positivt at profilene og statistikkbankene brukes i arbeidet med planlegging og oversikt lokalt. Samtidig ser vi at det er en del begrensinger knyttet til datagrunnlaget, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre dette.
Vi har dessverre ikke kapasitet til å oppdatere profilene mer enn én gang i året, men vi oppdaterer statistikkbankene fortløpende etter hvert som dataene gjøres tilgjengelig fra dataleverandørene. Informasjon om ulike oppdateringer legges inn i Folkehelseinstituttets ulike nyhetsbrev som det er mulig å abonnere på.
Vi skal ta med oss ønsker og kommentarer som kom fram i denne brukerundersøkelsen i det videre arbeidet med profilene og statistikkbankene.
Tidligere brukerundersøkelser
Brukerundersøkelser er et vanlig virkemiddel når offentlige tjenester skal evaluere virksomheten, fordi det ikke alltid er lett å måle hva vi yter. Vi har tidligere gjennomført følgende brukerundersøkelser:
- Kvalitativ undersøkelse våren 2014: Use of Norwegian Municipal Public Health Profiles and Data Bank: A qualitative study” av Lyshol. I denne undersøkelsen ble kommunalt ansatte innen folkehelsefeltet dybdeintervjuet om bruken av statistikkbankene og profilene, og også spurt om ønsker for fremtidig utvikling.
- Anonyme spørreskjemaundersøkelser på FHIs nettsider i 2014, 2016, 2018, 2020 og 2022.
- Brukerundersøkelser av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2014
- Brukerundersøkelsen av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2016
- Brukerundersøkelsen av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2018
- Brukerundersøkelser av folkehelseprofiler og statistikkbanker 2020
Se også artikkelen «What’s the use of a user survey” av Lyshol, 2016 (Oxford Academic).
Svarene fra de ulike brukerundersøkelsene har blitt sammenstilt og diskutert på interne seminarer i redaksjonen for folkehelseprofiler ved FHI og i møter med brukergruppen, som har representanter fra kommuner, fylkeskommuner og KS. Undersøkelsene har resultert i mange tiltak som gradvis har blitt implementert i statistikkbanker og folkehelseprofiler.