Brukerundersøkelser av folkehelseprofiler og statistikkbanker 2020
Artikkel
|Publisert
Resultater fra brukerundersøkelsen våren 2020.
Brukerundersøkelsen våren 2020 ga mange forslag til videreutvikling av folkehelseprofilene og statistikkbankene.
Kort sammendrag
I 2020, mens korona-pandemien pågikk, gjennomførte Folkehelseinstituttet en ny brukerundersøkelse blant brukere av folkehelseprofilene og de to statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa. Denne artikkelen beskriver resultatene fra undersøkelsen, og hvordan disse kan brukes i videreutviklingen av de to verktøyene.
Bakgrunn
Gjennom statistikkbanken Norgeshelsa har Folkehelseinstituttet (FHI) siden 2000 presentert data om helsetilstanden i Norge og forhold som påvirker folkehelsen. I 2012 ble statistikkbanken Kommunehelsa etablert.
Gjennom lov om folkehelsearbeid har Folkehelseinstituttet fått ansvar for å «gjøre tilgjengelig opplysninger» om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for kommuner og fylkeskommuner. Som del av dette arbeidet har instituttet fra 2012 publisert årlige folkehelseprofiler. Disse er knyttet til de to statistikkbankene. Fra 2015 har også bydelene i de fire største byene fått egne data i statistikkbanken og egne profiler. Sammen med Folkehelserapporten er statistikkbankene og profilene viktige deler av Folkehelseinstituttets formidling av helsestatistikk til kommunene.
Brukerundersøkelser er et vanlig virkemiddel når offentlige tjenester skal evaluere virksomheten, fordi det ikke alltid er lett å måle hva vi yter. Vi har tidligere gjennomført følgende brukerundersøkelser:
- Kvalitativ undersøkelse våren 2014 (Lyshol, 2014). I denne undersøkelsen ble kommunalt ansatte innen folkehelsefeltet dybdeintervjuet om bruken av statistikkbankene og profilene og også spurt om ønsker for fremtidig utvikling.
- Anonyme spørreskjemaundersøkelser på FHIs nettsider i 2014, 2016 og 2018.
Artikler om resultatene av brukerundersøkelsene i 2014 og 2016 ble publisert i 2017, mens artikkelen om 2018-undersøkelsen kom i 2019. Se også Lyshol 2016.
Svarene fra de ulike brukerundersøkelsene har blitt sammenstilt og diskutert på interne seminarer i redaksjonen for folkehelseprofiler ved FHI og har resulterte i mange tiltak som gradvis har blitt implementert i statistikkbanker og folkehelseprofiler.
Ny brukerundersøkelse av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2020
Våren 2020 ble en ny brukerundersøkelse gjennomført med mange av de samme spørsmålene som ved tidligere undersøkelser. I tillegg var det i likhet med tidligere undersøkelser et åpent kommentarfelt med muligheter for å komme med forslag til forbedringer.
Resultater med kommentarer
231 personer svarte på spørsmålene i 2020, mot 246 i 2018, 268 i 2016 og 217 i 2014. Det var 42,9 prosent som oppga at de jobbet som folkehelsekoordinatorer eller –rådgivere, om lag det samme som i 2018. De andre respondentene var hovedsakelig ansatt i planlegging og administrasjon eller i helsetjenesten. Hele 15,2 prosent oppga at de brukte helseinformasjonsverktøyene fra FHI som privatpersoner, mot 5,8 prosent i 2018.
Nesten 77 prosent av de som svarte hadde lastet ned eller brukt én eller flere folkehelseprofiler, en nedgang fra nær 83 prosent i 2018.
Av de som hadde lastet ned én eller flere folkehelseprofiler, var det folkehelsebarometeret på side 4 som ble sett på som mest nyttig i respondentenes arbeidssituasjon, med en snittscore på 5,24 (av 6 poeng). Over 53 prosent ga barometeret høyeste mulige score på 6 poeng.
Som i 2018 ble respondentene spurt om de hadde oppdaget at det var direkte lenker fra folkehelseprofilene til statistikkbanken. I 2018 hadde halvparten av respondentene oppdaget dette. Tilsvarende tall for 2020 var om lag 75 prosent. De fleste av disse brukte denne funksjonen.
Mer enn seks av ti respondenter hadde brukt Kommunehelsa statistikkbank. Over halvparten (54 %) hadde brukt Norgeshelsa statistikkbank, dette var en økning fra 2018 og 2016 der tilsvarende tall var 46 og 42 prosent.
En del brukerønsker har gått igjen i alle brukerundersøkelsene. Dette gjelder hovedsakelig indikatorer som det ikke er mulig å presentere på kommunenivå på grunn av manglende datamateriale, som for eksempel røyking, fysisk aktivitet og overvekt i den voksne befolkningen. Når det gjelder røyking, håper vi å kunne presentere tall fra varehandelen. Se ellers tabell 1 nedenfor.
Det mest utbredte ønsket dreide seg om data om overvekt blant barn og unge på kommunenivå, spesielt data fra skolehelsetjenesten, som allerede samler inn data. I arbeidet med Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er det planlagt at data fra skolehelsetjenesten og helsestasjonene skal inkluderes. Vi avventer resultater fra dette. Det må imidlertid bemerkes at det pga. små tall kan bli vanskelig å publisere tall for de minste kommunene.
Mange ønsker også mer data fra små kommuner. Det blir foreslått at vi skal begynne å publisere data for grupper av nærliggende småkommuner, og dette er noe vi i FHI skal se nærmere på.
Som i tidligere år, ønsker brukerne mer data om psykisk helse, ulikhet i helse og generelt data om barn og unge. Vi jobber med dette! Blant annet kommer det et sett med nye oppvekstprofiler, med oppstart høsten 2020.
En del hyggelige kommentarer går ut på at det er for lite markedsføring av folkehelseprofiler og statistikkbanker; flere respondenter understreker at folkehelseprofilene og statistikkbankene er nyttige redskaper for kommuner og fylkeskommuner, og foreslår at vi bør finne flere kanaler for å informere om disse verktøyene.
I tabellen nedenfor er det listet opp en del nye brukerønsker fra 2020-undersøkelsen sammen med kommentarer.
Tabell 1 viser ønsker, kommentarer og forslag til forbedringer fra respondentene (første kolonne) med svar og kommentarer fra FHI (andre og tredje kolonne):
|
Brukerønske |
Hva finnes per i dag? |
Kommentar |
|
Data om rus generelt og alkoholbruk spesifikt; røyking, fysisk aktivitet og overvekt i den voksne befolkningen |
Kommunehelsa statistikkbank har data om alkoholomsetning, skjenkesteder og skjenketider, og data fra Ungdata om bruk av alkohol og cannabis. |
I de pågående fylkeshelseundersøkelsene er det spørsmål om alkoholbruk og fysisk aktivitet. Vi håper å kunne publisere data derfra. |
|
Overvekt blant barn og unge på kommunenivå |
I Norgeshelsa er det en del data på lands- og helseregionnivå. I Kommunehelsa finnes det data på kommunenivå fra sesjon og fra første svangerskapskontroll |
I samarbeid med Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) er det planlagt å publisere data fra skolehelsetjenesten og helsestasjoner, men vi har ingen endelig dato for dette |
|
Diabetes 2 |
Kommunehelsa statistikkbank har data om brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) |
Data om forekomst av kroniske sykdommer finnes i svært liten grad, men det er mulig at samarbeidet med KPR vil kunne gi flere indikatorer |
|
Data fra helsesykepleiere og skolehelsetjenesten |
|
Se kommentar om KPR over |
|
Vold |
Kommunehelsa statistikkbank har data om anmeldte tilfeller av vold og mishandling |
|
|
Tilknytning til arbeidsliv og trygding |
Kommunehelsa statistikkbank har data om arbeidsledighet, mottakere av uføreytelser, mottakere av stønad til livsopphold og sosialhjelpsmottakere |
|
|
Datautvalget bør kobles nærmere til FNs bærekraftsindikatorer |
Avdelingen jobber med SSB om opprettelse av en egen nettside som skal vise norske SDG-indikatorer. |
Indikatorbeskrivelsene for de bærekraftsrelaterte indikatorene vil bli skrevet om, slik at dette synliggjøres, og vi vil også jobbe med å få inn flere slike indikatorer i statistikkbankene |
|
Miljøfaktorer |
Kommunehelsa statistikkbank har data om luftkvalitet. I tillegg finnes data på ungdommers fornøydhet med lokalmiljøet og opplevelsen av trygghet i nærmiljøet |
|
|
Psykisk helse |
I Kommunehelsa publiseres data fra skolehelseundersøkelser om ensomhet, mobbing, depressive symptomer og trivsel. For voksne publiseres data om bruk av antidepressiva samt bruk av primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser |
|
Kommentarer
Regelmessige brukerundersøkelser gir oss viktig informasjon om hva våre brukere faktisk ønsker seg fra våre statistikkverktøy.
Det er færre tilbakemeldinger om tekniske problemer med statistikkbankene enn i tidligere år, men fortsatt forteller enkelte at statistikkbankene har en tendens til å låse seg. Her vil vi minne om at statistikkbankene ikke er kompatible med Internet Explorer.
Det er også mange som ønsker at vi skal bruke de samme indikatorene over flere år i folkehelseprofilene. Vi ønsker imidlertid ikke å låse datatilfanget i folkehelseprofilene, men vil fortsette å vise til statistikkbankene, der alle indikatorer som har vært med i folkehelseprofilene oppdateres jevnlig.
Når det gjelder brukerne av de to statistikkbankene, som har likt brukergrensesnitt, har 36 % fortsatt ikke prøvd å lage et kart. Dermed bør det også informeres bedre om denne muligheten, skjønt den manglende bruken kan også skyldes at dagens kartløsning ikke gir brukerne det de trenger.
Over 84 % av de som svarte på spørreundersøkelsen om folkehelseprofilene og statistikkbankene bruker informasjon derfra til planlegging og oversiktsarbeid. Andre viktige bruksområder er faglig kompetanseheving (54%) og skriving av foredrag/rapporter (53 %).
Dette viser at vi når den viktigste målgruppen for arbeidet med folkehelseprofilene og de tilhørende statistikkbankene. I snitt svarte brukerne at de benytter informasjonen fra folkehelseprofilene/statistikkbankene til 2,7 ulike formål.
Som i tidligere år, bemerker flere at det er «for mange gule prikker» i folkehelsebarometeret på side 4 i kommunens folkehelseprofil, altså at datagrunnlaget ikke gir statistisk signifikante positive eller negative funn – ofte i sammenheng med lite tallgrunnlag. Mange brukere av folkehelseprofilene skriver at de ikke er opptatt av signifikans, men bare vil ha tall. Tall finnes ofte for trender over tid for enkeltindikatorene i Kommunehelsa statistikkbank. Man kan også se på data for nabokommuner med en lignende befolkningssammensetning.
Andre respondenter skriver at de ønsker mer informasjon om signifikans. FHI ser på mulighetene for tekniske løsninger som vil gjøre dette mer synlig i statistikkbankene.
Denne undersøkelsen, som gjentas annethvert år, gir oss stadig nyttig informasjon som brukes til videreutvikling av folkehelseprofiler og statistikkbanker.
Vi setter stor pris på at enkelte har tatt seg tid til å skrive mye om hva som vil gjøre folkehelseprofiler og statistikkbanker enda mer nyttige i det daglige arbeidet, og vil følge opp mange av ideene framover.