Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Brukerundersøkelsen av folkehelseprofiler og statistikkbanker i 2016

Brukerundersøkelsen i 2016 bidro med mange forslag til videreutvikling av folkehelseprofiler og statistikkbanker.

Kort oppsummering

Høsten 2016 gjennomførte Folkehelseinstituttet på nytt en brukerundersøkelse rettet mot folkehelsekoordinatorer og andre som bruker folkehelseprofilene og statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa i sitt arbeid. Denne artikkelen tar for seg hvordan denne brukerundersøkelsen ble gjennomført, resultatene og hvordan svarene blir brukt i videreutvikling av Folkehelseinstituttets helseinformasjonsredskaper. 

Bakgrunn

Folkehelseinstituttet har gjennom lov om folkehelsearbeid fått ansvar for å «gjøre tilgjengelig opplysninger» om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for kommuner og fylkeskommuner. Som del av dette arbeidet publiserer instituttet årlige folkehelseprofiler med tilhørende oppdateringer i statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa.

Folkehelseprofilene og statistikkbankene er sammen med Folkehelserapportens nettutgave (Helsetilstanden i Norge) viktige deler av Folkehelseinstituttets informasjon om helsetilstanden i landet, kommuner og fylker. 

Brukerundersøkelser er et vanlig virkemiddel når offentlige tjenester skal evaluere virksomheten, fordi det ikke alltid er lett å måle hva vi yter. 

I 2014 ble det gjennomført to brukerundersøkelser blant brukere av folkehelseprofiler og statistikkbanker, én intervjuundersøkelse og én spørreskjemaundersøkelse på nett. Se artikkel om 2014-undersøkelsene.

I 2016 gjentok FHI nettundersøkelsen, med de opprinnelige spørsmålene pluss en del nye spørsmål om organiseringen av folkehelsearbeid og respondentenes vurdering av artikler og brukerveiledninger på instituttets temaside om folkehelse i kommunen

Resultater

268 personer svarte på spørsmålene. Halvparten av deltakerne svarte at de var ansatt som folkehelsekoordinator eller folkehelserådgiver. De andre var hovedsakelig ansatt i planlegging og administrasjon eller i helsetjenesten.

Vel 70 % av de som svarte hadde lastet ned eller brukt én eller flere folkehelseprofiler fra 2016, mens 67,5 % hadde lastet ned en folkehelseprofil fra tidligere år.

Av de som hadde lastet ned én eller flere folkehelseprofiler, var det folkehelsebarometeret på side 4 som ble sett på som mest nyttig i respondentenes arbeidssituasjon, med en snittkarakter på 4,91 av 6 mulige poeng. Hele 35,9 % ga barometeret 6 poeng, høyeste mulige score.

I overkant av 60 % av respondentene hadde lest artikler eller brukerveiledningen på instituttets nettside om folkehelse i kommunen. De fleste respondentene var svært fornøyd med stoffet. Spesielt var responsen positiv på spørsmålene om brukervennlighet og klart og tydelig språk. 

Bare 63 % av respondentene hadde brukt Kommunehelsa, mens 42 % hadde brukt Norgeshelsa. 

Et problem som ble trukket fram i 2016-undersøkelsen, men ikke i tidligere undersøkelser, var at statistikkbankenes nettsider nå virker ustabile og «henger». Dette vil bli fulgt opp framover.

I tabell 1 nedenfor er det listet opp en del brukerønsker som kom fram i brukerundersøkelsen 2016.

Tabell 1: Eksempler på brukerønsker fra 2016-undersøkelsen

Brukerønske

Hva finnes per i dag?

Kommentar

Mer bakgrunnsinformasjon om indikatorene

Det ligger allerede mye informasjon om dette i statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa under fanen Definisjoner.

Sammenhengen mellom indikatorene i folkehelseprofilene og statistikkbankene må komme tydeligere fram

Røyking på kommunenivå

 

Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll, er tilgjengelig på kommunenivå i Kommunehelsa statistikkbank.

Data for den generelle befolkningens røykevaner finnes ikke på kommunenivå og kan derfor ikke rapporteres. Flere ulike indikatorer for røyking og snusbruk er tilgjengelige i Norgeshelsa statistikkbank både på lands- og fylkesnivå.

 

Tannhelse

Data fra skoletannhelsetjenesten er i dag tilgjengelige på fylkesnivå og publiseres i Norgeshelsa statistikkbank.

Det undersøkes om kommunale data er tilgjengelige og pålitelige.

 

«Positive» indikatorer, som trivsel, mestring, helsefremmende faktorer

Indikatorer om tilfredshet med lokalmiljø, medlemskap i fritidsorganisasjoner og valgdeltakelse* er tatt med i Kommunehelsa statistikkbank.

Det finnes få helsefremmende indikatorer på kommunenivå, og vi arbeider med å få inn flere. *Valgdeltakelse regnes som en indikator for sosial kapital.

Fysisk aktivitet

Data på fysisk aktivitet blant ungdom er blant dataene fra Ungdata som er tatt med i Kommunehelsa statistikkbank.

På fylkesnivå er data om voksnes fysiske aktivitetsnivå fra SSBs levekårsundersøkelse tatt med i Norgeshelsa. Tall på kommunenivå finnes ikke.

Levevaner

Mange ulike indikatorer for levevaner er tilgjengelige i Norgeshelsa statistikkbank. På kommunenivå finnes gode data på ungdom fra Ungdata, og disse er lagt inn i Kommunehelsa statistikkbank.

Se diskusjon under.

Luftkvalitet

Det foregår mange ulike målinger av luftkvalitet i Norge i dag, men ikke i alle kommuner.

Det må vurderes om målingene er sammenlignbare og om det er akseptabelt å publisere målinger bare for noen kommuner.

Miljørettet helsevern

Det er uklart hva slags indikator respondentene ønsker seg.

Planen var å ta inn resultater fra en kartlegging av miljørettet helsevern i barnehager som ble gjennomført i 2015 i folkehelseprofilen for 2017, men på grunn av usikkerheter knyttet til denne datakilden har vi valgt å ikke ha disse tallene med i FHP 2017. 

Psykisk helse

I Kommunehelsa statistikkbank finnes det tall på legemiddelbruk mot flere ulike grupper psykiske lidelser samt data fra fastleger og legevakt om bruk av primærhelsetjenesten for både psykiske symptomer og diagnostiserte lidelser. 
I statistikkbanken finnes også tall på andelen som trives på skolen.
Tall på ensomhet er også tilgjengelig i statistikkbanken. 

Når det nye kommunale pasient- og brukerregisteret er tatt i bruk, vil det bli mulig å vurdere andre indikatorer. 
Vi jobber med å inkludere flere indikatorer fra Ungdata-undersøkelsen knyttet til psykisk helse.

 

Diskusjon

Regelmessige brukerundersøkelser gir oss viktig informasjon om hva våre brukere faktisk ønsker seg fra våre statistikkverktøy.

Denne undersøkelsen viser oss at mange kjenner til folkehelseprofilene, men at statistikkbankene er mindre kjent blant brukerne. Nettsidene våre oppfattes som informative og lettleste, men vi trenger fortsatt å arbeide med å nå fram til flere.

Vi ser også at kommunikasjonen går begge veier, ettersom flere respondenter svarte at undersøkelsen informerte dem om nettbaserte verktøy de ikke kjente til. Især var det mange som skrev at statistikkbankene var ukjente og potensielt nyttige for dem.

Mange av respondentene ønsker at folkehelseprofilene skal bruke de samme indikatorene fra år til år slik at de kan brukes til sammenligning. Dette kan være problematisk fordi tallene i folkehelseprofilene ikke alltid vil være helt sammenlignbare over tid. Statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa som inneholder alle indikatorene i folkehelseprofilene er derimot gode redskaper for å se på utviklingen over tid.

I statistikkbankene finner man også mange flere indikatorer enn i folkehelseprofilene, og det er lett å lage tidslinjer, søylediagrammer og kart. Terskelen for å bruke statistikkbanker vil likevel trolig alltid være litt høyere enn for bruk av nettsider og folkehelseprofiler.

Mange av respondentene etterlyste oppdaterte tall på de enkelte indikatorene. Dette har sammenheng med at Folkehelseprofilene kun publiseres én gang i året. Tidligere ble Kommunehelsa statistikkbank oppdatert én gang i året, samtidig med publiseringen av profilene, mens Norgeshelsa statistikkbank ble oppdatert fortløpende. Nå oppdateres begge statistikkbankene fortløpende, etter hvert som dataene er tilgjengelige fra dataleverandørene.

Mange ønsker seg indikatorer som allerede ligger i Kommunehelsa statistikkbank, men som ikke er presentert i folkehelseprofilene. Dette kan skyldes manglende kjennskap til statistikkbankene.    

Flere av respondentene ønsker indikatorer for ulike levevaner, som røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Dette er data som ofte må samles inn gjennom egne helseundersøkelser, og som i dag er lite tilgjengelig på kommunenivå. I profilene presenteres en del data fra Ungdata-undersøkelsene, og i framtiden kan egne folkehelseundersøkelser i fylkene bli en tilsvarende kilde til data om levevaner i den voksne befolkningen. Resultater fra pilot for folkehelseundersøkelser som nylig ble gjennomført i de to Agderfylkene og Vestfold viser at det kan være mulig å presentere data på levevaner for en del større kommuner samt grupperinger av mindre kommuner. 

Det kommunale pasient- og brukerregisteret er etablert fra og med 2017, og kan på sikt bli en viktig kilde til data om sykdom og helse fra primærhelsetjenesten.

Flere respondenter påpeker at det er «mange gule prikker» i deres kommunes folkehelseprofil (tabellen side 4), dvs. at datagrunnlaget ikke gir statistisk signifikante positive eller negative funn. Dette kan ha sammenheng med at tallgrunnlaget for den gitte kommunen er for lite til å vise slike forskjeller. For disse kommunene kan det være en ide å se på trend over tid for de enkelte indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank

Konklusjon

Denne undersøkelsen har gitt oss nyttig informasjon som kan brukes i det videre arbeidet med folkehelseprofiler og statistikkbanker. Brukerne etterspør blant annet nyere data og mer data om helsefremmende faktorer og levevaner, og dette er noe vi jobber med kontinuerlig. Vi ser også at veien fra folkehelseprofiler til statistikkbankene Kommunehelsa og Norgeshelsa fortsatt er lang for en del brukere, og at vi må fortsette arbeidet med å tilby informasjon og opplæring i bruk av statistikkbankene.