Trykkløsstudien
Prosjekt
|Oppdatert
Folkehelseinstituttet ønsker å kartlegge hvilke rutiner og tiltak som iverksettes hos ulike kommuner i Norge.
Sammendrag
Vi har stort sett godt og trygt drikkevann i Norge, men det er etterslep av vedlikehold på vannledningsnettet. Normalt er det trykk i vannledningene slik at forurensning ikke kan trenge inn i vannrørene. Ved større lekkasjer eller ved vannavstengning i forbindelse med reparasjon eller ledningsfornyelse, så vil vann i grøften som kan være forurenset med bakterier, virus og parasitter kunne trenge inn i vannrørene. Tidligere studier har vist at arbeid på vannledningsnettet, som reparasjon og ledningsfornyelse hvor det har vært redusert eller bortfall av trykk, øker risiko for akutt mage- og tarminfeksjon (magesyke) for berørte vannabonnenter. Folkehelseinstituttet ønsker å kartlegge hvilke rutiner og tiltak som iverksettes hos ulike kommuner i Norge. Videre så vil det gjennomføres en epidemiologisk studie for å identifisere de tiltakene/kombinasjon av ulike tiltak som best reduserer sannsynligheten for drikkevannet blir forurenset med smittestoffer under arbeid på vannledningsnettet (f.eks. spyling, klorering osv) og reduserer sannsynlighet for at berørte abonnenter blir syke (f.eks. kokevarsel). Etter en trykkløs hendelse vil kommunene rapportere til FHI hvilke Elleve til 14 dager etter en trykkløs hendelse vil kommunene sende ut en SMS med lenke til invitasjonsskriv og lenke til samtykkeerklæring/spørreskjema til berørte abonnenter og et utvalg ikke-berørte abonnenter. Personen i husstanden som har hatt bursdag sist blir bedt om å delta i studien. Deltakerne får spørsmål om antall tilfeller av magesyke og oppfølgingsspørsmål om symptomer i tidsperioden 0-10 dager etter den trykkløse episoden. Deltakeren vil også få spørsmål om andre kjente risikofaktorer på magesyke (utenlandsreises, husdyr, barn i barnehage mm.) I tillegg, vil det spørres noen få spørsmål for å kvalitetssikre at kontrollhusstandene er lignende som de berørte husstandene (antall personer i husstanden, høyeste gjennomførte utdannelse, type bolig). Studien vil gjennomføres i tett samarbeid med rundt 35 norske kommuner.
Prosjektleder
Petter Langlete, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Camilla Svendsen, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Susanne Hyllestad, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Vidar Lund, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Ettore Amato, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Vegard Nilsen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Arnhild Krogh, Norsk Vann
Carl Fredrik Nordheim, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Fredrik Jordhøy, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Erik Wahl, Mattilsynet
Marianne Steinberg, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Karin Maria Nygård, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Svanhild Kjørsvik Schipper, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Tora Alexandra Ziesler Scharffenberg, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Line Ødegård Angeloff, Avdeling for smittevern og beredskap, Folkehelseinstituttet
Siri-Ann Haugsnes, Avdeling for kommunikasjon, Folkehelseinstituttet
Start
01.04.2021
Slutt
30.06.2023
Status
Avsluttet
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet