Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Resistensforekomst ved hiv, hepatitt B og hepatitt C ved økt forbruk av antiviralia»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Resistensforekomst ved hiv, hepatitt B og hepatitt C ved økt forbruk av antiviralia

Prosjekt

Resistensforekomst ved hiv, hepatitt B og hepatitt C ved økt forbruk av antiviralia - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

Resistens hos virus kan oppstå under antiviral behandling eller være tilstede ved smitte.


Sammendrag

Resistens hos virus kan oppstå under antiviral behandling eller være tilstede ved smitte. I prosjektet vil man undersøke forekomst av resistens mot antivirale midler som brukes i behandling av hiv, hepatitt B og hepatitt C, og studere endringer over tid. Data samles inn frem til 2026.

Hiv: Informasjon om resistensegenskaper hos viruset fra personer som diagnostiseres med hiv i Norge, kobles sammen med epidemiologiske opplysninger fra MSIS. Dermed kan man undersøke og sammenlikne forekomst av antiviral resistens hos ulike pasientgrupper, for eksempel pasienter smittet i Norge og i utlandet, og mellom ulike risikogrupper. Hypoteser: Prevalens av resistens ved smitte i Norge er lavere enn ved utlandsmitte. Økt bruk av forebyggende behandling påvirker forekomst av resistens.

Hepatitt B-virus (HBV): Resistenstesting av HBV utføres ved terapisvikt og i prøver innsendt for genotyping. Hypoteser: Resistens er årsak til behandlingssvikt, og sees oftere etter flere terapiregimer. Resistens sees ikke hos ubehandlede. 

Hepatitt C-virus (HCV): Det er behov for norske resistensdata for HCV, og nasjonal resistensovervåkning ble startet i 2022. Hypoteser: Resistens er vanligste årsak til behandlingssvikt. Resistens sees oftest hos sprøytemisbrukere, og hos pasienter med genotype 3 behandlet med NS5A-hemmer. 

Fra MSIS registreres: Kjønn, alder, bostedsfylke, smittevei, føde- og smitteland. Fra referanselaboratoriene registreres viruskonsentrasjon, resistensdata og informasjon om antiviral behandling. Prosjektet vil bidra til kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger om behandlingsstrategi og forebygging av antiviral resistens.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Anne-Marte Bakken Kran, Avdeling for smittevernregistre, Folkehelseinstituttet

Start

01.06.2016

Slutt

31.12.2026

Status

Pågående

Godkjenninger

Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)

Prosjekteier/ prosjektansvarlig

Folkehelseinstituttet

Prosjektleder

Anne-Marte Bakken Kran