Sammendrag

Det er lite kunnskap om utviklingen i forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap. Gir økt levealder også flere leveår med god hørsel og ser vi et resultat av bedre helse, behandling av øresykdommer og tiltak mot støy i arbeidslivet? Det er stor variasjon i hvor sårbare vi er for å utvikle hørselskade, og kunnskap om sårbarhetsfaktorer er viktig for anbefalinger og grensesetting. Hørselstap er en mulig modifiserbar risikofaktor for alvorlige helseutfall som kognitiv svikt, demens, skrøpelighet, og dødelighet. Hørselstap kan være knyttet til slike utfall gjennom sosial isolasjon, nedsatt kommunikasjon og manglende kognitiv reserve. Det blir flere eldre og potensielt hørselshemmede arbeidstakere, samtidig er det lite kunnskap om betydningen av hørselstap i arbeidslivet. Vi vil benytte data fra HUNT inkludert hørselsundersøkelsene fra HUNT 2 og 4, skoleundersøkelsene og befolkningsregistre til å undersøke utviklingen i forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hørselstap.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Bo Lars Engdahl, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Lisa Aarhus, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Geir Selbæk, Universitetet i Oslo
Christian Myrstad, Nasjonalt senter for aldring og helse, Sykehuset i Vestfold HF
Camilla Lytomt, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Astrid Ytrehus Jørgensen, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Ina Charlotte Molaug, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Marit Skogstad, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Hein Stigum, Avdeling for fysisk helse og aldring, Folkehelseinstituttet
Norun Hjertager Krog, Smittevern, Folkehelseinstituttet
Chuan-Ming Li, National Institutes of Health
Howard J. Hoffman, National Institutes of Health
Pernille Thingstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet