Hopp til innhold

Prosjekt

Health Gap: Helse, modning og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner - prosjektbeskrivelse

Publisert Oppdatert

Hovedmål er å forstå helsekonsekvenser av kjønnsforskjeller i utdanning og skoleprestasjoner, og om forskjeller i fysisk modning mellom gutter og jenter er en vesentlig forklaring.


Sammendrag

Forskjellene mellom gutter og jenter i skoleprestasjoner får stadig større konsekvenser for utdanning senere i livsløpet. Prosjektet Health Gap undersøker årsaker til forskjellene i skoleprestasjoner og de økende kjønnsforskjellene i oppnådd utdanningsnivå, samt hvilke konsekvenser dette har for helse.

Utdanningsnivået i befolkningen har økt i mange år, men siden 1980 har det utviklet seg et økende skille mellom kvinner og menn i oppnådd utdanning. I de fleste OECD-land er det flere kvinner enn menn blant førstegangsstudentene, og andelen som fullfører høyere utdanning er også større blant kvinner enn menn. I Norge gjør jenter det bedre på ungdomsskolen og videre gjennom hele utdanningsløpet. Årsakene til de økende kjønnsforskjellene i utdanning er ukjente og helsekonsekvensene er uklare.

Modning og kjønnsforskjeller

I løpet av skolegangen gjennomgår jenter og gutter puberteten med de endringer dette innebærer fysisk, kognitivt og sosialt. Det er variasjon både mellom og innen kjønn i alder for pubertet, men i gjennomsnitt innledes puberteten tidligere for jenter enn for gutter. Ved 15-16-årsalderen er forskjellen i modning stor. I denne alderen går norske ungdommer ut av ungdomsskolen og karakterene bestemmer deres videre fremtid. Dersom kognitiv utvikling skjer i tilknytning til fysisk modning, kan man forvente at kapasitet for læring følger modningsmønsteret. Siden jenter kommer i puberteten tidligere enn gutter, kan man tenke seg at disse modenhetsforskjellene bidrar til forskjellene i skoleprestasjoner.

Formål

Hovedmål med prosjektet Health Gap er:

  • Å forstå helsekonsekvenser av kjønnsforskjeller i utdanning og skoleprestasjoner, spesielt innen psykisk helse

  • Å undersøke om forskjeller i fysisk modning mellom gutter og jenter er en vesentlig forklaring på kjønnsforskjeller i utdanning.

     

Data og samarbeidspartnere

Det er foretatt personvernkonsekvensvurdering av prosjektets datagrunnlag og prosjektet følger etablerte retningslinjer for opprettholdelse av de registrertes rettigheter. Prosjektet vil benytte data fra samtykkebaserte helseundersøkelser som Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsøundersøkelsen for å måle tidspunkt for modning hos jenter og gutter og koble dette til registerdata om utdanningsprestasjoner, sosioøkonomisk status og helse. Disse dataene vil kunne gi oss sammenlignbare mål for gutter og jenter, eksempelvis vekstspurt, kjønnsmodning, eller mål for psykologisk eller nevrobiologisk utvikling.

Prosjektet har flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere: Institutt for samfunnsforskning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bristol.

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Fartein Ask Torvik, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Sara Cools, Institutt for samfunnsforskning
Siri Eldevik Håberg, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Marte Strøm, Institutt for samfunnsforskning
Ted Reichborn-Kjennerud, Psykisk og fysisk helse, Folkehelseinstituttet
Per Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Øystein Kravdal, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Håkon Gjessing, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Steinar Krokstad, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Sameline Grimsgaard, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, UiT Norges arktiske universitet
Marianne Røed, Institutt for samfunnsforskning
Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning
Martin Flatø, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Vegard Fykse Skirbekk, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet

Om prosjektet