Sammendrag

Bakgrunn og nytte

Mange ungdommer, særlig de med innvandrerbakgrunn, sliter med å finne en balanse mellom forholdet til den norske - og opprinnelseskulturen, og med å gjøre valg om etnisk identitet og tilhørighet (EI). Forskning har vist at en positiv og sterk EI har sammenheng med god psykisk helse, mestring, psykososial tilpasning og skoleprestasjoner. Å fremme EI-utvikling er således i overensstemmelse med helsemyndighetenes politikk, flerkulturelle skolers og Fagfornyelsen målsettinger og visjoner.

Ifølge minoritetsrådgivere og skoleledere som jobber på flerkulturelle videregående skoler på Østlandet, er identitetsproblematikk innvevd i utfordringene til flertallet av elevene de jobber med, men de mangler gode, forskningsbaserte tiltak som kan stimulere og støtte elevenes identitetsutvikling.

Det amerikanske identitetsprosjektet, A-IP, er et forskningsbasert, manualdrevet tiltak for å fremme EI og positive utviklingsforløp blant ungdom i flerkulturelle skoler. A-IP er et universelt tiltak med åtte moduler, med informasjon og ulike aktiviteter som skal bidra til at ungdommene utforsker sin EI.

Målsetting

Hovedmålsettingen med dette FoU-prosjektet (Det norske identitetsprosjektet, N-IP) er å gjøre tilgjengelig et forskningsbasert tiltak for å fremme EI og god psykososial tilpasning blant ungdom i flerkulturelle skoler i Norge. Utgangspunktet er en norsk oversettelse av A-IP-manualen, og kunnskap om tilpasning av tiltak til nye kulturelle omgivelser. I samarbeid med fem minoritetsrådgivere fra Innvandrings- og Integreringsdirektoratet, IMDi, vil vi pilotere og evaluere implementeringen av N-IP på tre videregående skoler på Østlandet, for å tilpasse N-IP-manualen språklig og kulturelt til norske forhold. FoU-prosjektet skal gi kunnskap om  tiltakets relevans for norsk flerkulturell kontekst, og faktorer som fremmer eller hemmer implementeringen av det. Én minoritetsrådgiver og én lærer for hver av de fem N-IP-klassene på skolene skal få opplæring som kursledere til å gjennomføre N-IP.

Metode

Målgruppen er ca. 100 elever fra fem VG1-klasser skolene som skal gjennomføre N-IP og ca. 300 VG1-elever fra de samme skolene som er en sammenligningsgruppe. Majoriteten av elevene har innvandrerbakgrunn, med variasjon i årsak til migrasjon, nasjonal bakgrunn og oppholdstid i Norge. Vi skal benytte både kvantitative og kvalitative metoder i evalueringen:
1. Kartlegging av alle elevenes EI-utvikling og psykososiale tilpasning før og etter N-IP, for å få kunnskap om N-IP kan bidra til endring i utforskning av EI og psykososial tilpasning.

2. Et «fidelity-skjema» som kurslederne fyller ut etter hver av de åtte øktene, som skal gi informasjon om i hvilken grad de følger N-IP manualen, og om fremmøte på hver kursmodul.
3. Vi skal gjennomføre observasjoner i en økt i hver av de fem N-IP-klassene for å få informasjon om elevenes engasjement, og variasjoner i måten tiltaket gjennomføres på. 
4. Gruppeintervjuer med 25 elever fra N-IP-klassene, samt individuelle intervjuer med kurslederne i etterkant av kurset, om deres opplevelse av innholdet og aktivitetene i hver modul.
5. Individuelle intervjuer med to elever fra hver N-IP klasse, for å ta opp temaer som ikke ble drøftet grundig nok i gruppene.
6. Intervjuer med en leder fra hver skole for å få kunnskap om hvor godt N-IP er forankret i organisasjonen.

Det fremste målet for FoU-prosjektet er en revidert, kulturelt tilpasset N-IP manual som kan evalueres i en effektstudie. 

Lenke til det amerikanske identitetsprosjektet: https://umana-taylorlab.gse.harvard.edu/adriana-uma%C3%B1a-taylor

Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer

Prosjektdeltakere

Prosjektleder

Brit Oppedal, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet

Prosjektdeltakere

Warsame Abdullahi Ali, Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, Folkehelseinstituttet
Kristin Gustavson, Avdeling for psykiske lidelser, Folkehelseinstituttet