Antibiotika tidlig i livet og senere risiko for immunmediert sykdom
Prosjekt
|Sist endret
Hovedmålet er å studere om miljøfaktorer som påvirker tidlig mikroflora er assosiert med senere risiko for immunmediert sykdom.
Sammendrag
De siste tiår har reduksjon i infeksjonssykdommer blant barn i rike land blitt avløst av en økning i immunmedierte sykdommer (astma/allergi, type 1 diabetes, inflammatorisk tarmsykdom og cøliaki). En mulig forklaring på dette er at endret mikrobiologisk eksponering kan modulere senere immunrespons. Etableringen av tidlig tarmflora, som er påvirket av forløsningsmetode, amming og antibiotika, kan være viktig for utvikling av immunitet og toleranse. Kunnskapet om potensielle konsekvenser for sykdom og helse i et livsløp er mangelfull.
Risikoen for inflammatorisk tarmsykdom ser ut til å være økt ved tidlig bruk av antibiotika, og våre data finner en tilsvarende assosiasjon med risiko for cøliaki. Hovedmålet er å studere om miljøfaktorer som påvirker tidlig mikroflora (spesielt antibiotika i svangerskap/første leveår samt forløsning ved keisersnitt) er assosiert med senere risiko for immunmediert sykdom. Primært utvalg er prospektive kohorter, men med replikasjon på befolkningsnivå.
Prosjektleder
Ketil Størdal, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Ketil Størdal, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
Karl Staffan Mårild, Avdeling for barns helse og utvikling, Folkehelseinstituttet
Lars Christian Mørch Stene, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
Wenche Nystad, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
German Tapia, Avdeling for kroniske sykdommer og aldring 1, Folkehelseinstituttet
Maria Christine Magnus, Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet
Om prosjektet
Start
01.01.2014
Slutt
31.12.2024
Status
Pågående
Godkjenninger
Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Prosjekteier/ prosjektansvarlig
Folkehelseinstituttet