Spørsmål og svar om HPV-vaksine
Artikkel
|Sist endret
Her finner du vanlige spørsmål og svar om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.
Oppsummert
Vaksinene Gardasil (som tidligere er brukt) og Cervarix (som nå brukes) i det norske barnevaksinasjonsprogrammet har begge vist å gi rundt 90 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft etter vaksinasjon av unge jenter i nasjonale vaksinasjonsprogram. Beskyttelsen mot livmorhalskreft er uavhengig av hvilken HPV-type som er årsak til kreften. HPV-relatert kreft utvikles mange år etter en HPV-infeksjon. Beskyttelsen mot livmorhalskreft er rundt 90 % uavhengig av vaksinetype, hvilket betyr at vaksinenes effekt ikke bare er relatert til antall HPV-typer som vaksinen inneholder.
For Gardasil 9 finnes foreløpig ikke data som viser beskyttelse mot kreft etter bruk i vaksinasjonsprogram, men basert på resultater fra en klinisk studie forventes også Gardasil 9 å kunne gi rundt 90 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft. Derfor blir vaksinene vurdert til å gi like god beskyttelse mot kreft. Gardasil 9 beskytter også mot kjønnsvorter forårsaket av to typer HPV, og det er først og fremst beskyttelsen mot kjønnsvorter som skiller Gardasil 9 fra Cervarix.
Det finnes to HPV-vaksiner på det norske markedet. Cervarix (fra 2007) og Gardasil 9 (fra 2015). Den første versjonen av Gardasil (fra 2006) er ikke lengre tilgjengelig i Norge. Oppfølgingstid og kunnskap etter bruk i vaksinasjonsprogram for de tre vaksinene er dermed ulik.
Cervarix har dokumentert en totalbeskyttelse mot livmorhalskreft på 87 – 100 prosent når vaksinen gis i 12-årsalderen1, 2. Totalbeskyttelsen skyldes direkte beskyttelse mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft forårsaket av HPV-type 16 og 18, i tillegg til god beskyttende effekt mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse)3. Utover den dokumenterte effekten mot livmorhalskreft, har man i England også vist 97 prosent beskyttelse mot alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, uavhengig av HPV-type, ved bruk av Cervarix i barnevaksinasjonsprogram.
Gardasil (HPV 6, 11, 16, 18) har på samme måte som Cervarix vist totalbeskyttelse mot livmorhalskreft på 88 prosent, uavhengig av HPV-type4. HPV 6 og 11 forårsaker ikke kreft, men er de vanligste typene som forårsaker kjønnsvorter. Gardasil 9 kom på markedet i 2015. Den inneholder flere proteiner fra høyrisiko HPV-typer, men det er foreløpig ikke publisert data på effekt ved bruk av denne vaksinen i vaksinasjonsprogram. På bakgrunn av data fra en klinisk studie forventes Gardasil 9 (inneholder HPV 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58) å kunne gi 90 % beskyttelse mot livmorhalskreft5,. En oppfølgingsstudie som har fulgt skandinaviske kvinner etter en klinisk studie, fant en vaksineeffekt på 100 prosent mot de ni HPV-typene som inngår i vaksinen6. Den samme studien anslår at disse HPV-typene står for 80-90 prosent av alle forstadier til kreft og kreft i livmorhals.
HPV kan forårsake kreft hos både kvinner og menn, mange år og tiår etter at det har vært en infeksjon. Livmorhalskreft har vært den vanligste HPV-relaterte kreftformen, etterfulgt av analkreft og kreft i munn og svelg. HPV-relatert kreft i penis, vulva og vagina er mindre vanlig. Livmorhalskreft skyldes oftest HPV 16 og 18, men kan også skyldes mindre vanlige HPV-typer. HPV-relatert kreft utenom livmorhalskreft skyldes som oftest HPV-type 16 og 18. 7
Før det utvikler seg til livmorhalskreft, gir langvarig HPV-infeksjon forstadier til livmorhalskreft (celleforandringer) som kan bli oppdaget ved livmorhalsprøve og kan kreve behandling.
Livmorhalskreft skyldes alltid en vedvarende HPV-infeksjon som kvinnen har fått mange år tidligere. Kreftformen oppstår i yngre alder enn annen HPV-relatert kreft. I tillegg er det et eget screeningprogram for livmorhalskreft som bidrar til å oppdage forstadier til kreft. Derfor er det bedre dokumentasjon på HPV-vaksinenes effekt mot livmorhalskreft og forstadier til denne kreftformen enn det er mot annen HPV-relatert sykdom. Ettersom HPV-vaksinene har effekt mot infeksjon er det forventet at de også har lignende effekt mot kreft. Annen HPV-relatert kreft oppstår senere i livet, og oppfølgingstiden for å dokumentere effekt etter vaksinasjon er fortsatt for kort. De studiene som er gjennomført viser imidlertid tilsvarende høy vaksineeffekt som mot livmorhalskreft.
Ved å vaksinere før seksuell debut vil vaksinen beskytte mot en svært høy andel av infeksjoner. Det er likevel viktig å følge anbefalinger fra Kreftregisteret om oppfølging i livmorhalsprogrammet. Det er HPV-typer vaksinene ikke beskytter mot, og man kan være smittet før man ble vaksinert. I tillegg vil ingen vaksiner beskytte fullstendig mot infeksjon eller utvikling av celleforandringer. Påvist HPV-infeksjon betyr derimot ikke at vaksinen ikke har hatt effekt eller at man kommer til å utvikle celleforandringer. 9 av 10 infeksjoner vil kroppen ordne opp i av seg selv.
Danmark og Sverige observerte en nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft allerede i 2022 og 20238,9, mens tilsvarende effekt har kommet noe senere i Norge. Dette er en forventet effekt av at de nordiske landene hadde litt ulik strategi mht. hvor tidlig og bredt de ga tilbud om HPV-vaksine til eldre årskull i forbindelse med innføring av vaksinen i sine vaksinasjonsprogram. Ettersom HPV-vaksine har best effekt når den gis før seksuell debut har slike midlertidige utvidete vaksinasjonsprogram (opphentingsprogram) best effekt dersom de innføres så tidlig som mulig.
Danmark og Sverige hadde opphentingsprogram med HPV-vaksine i 2009 og 2012 og kunne derfor se en tidlig nedgang i antall tilfeller av livmorhalskreft. Norge hadde et tilsvarende opphentingsprogram først i 2016 og nå viser de nyeste oppdaterte tallene at også Norge har en tilsvarende nedgang som våre naboland9. Modelleringsstudier har vist at den senere oppstarten av opphentingsprogrammet i Norge medfører at elimineringen av livmorhalskreft i Norge utsettes med 4 år, sammenlignet med om man hadde gjort som Danmark10.
Når vaksinen gis etter seksuell debut er effekten lavere fordi noen av de vaksinerte allerede kan ha en HPV-infeksjon11. Dette er også grunnen til at alle kvinner, også de som har fått HPV-vaksine, fortsatt rådes til å følge anbefaling om undersøkelse av livmorhalsen (livmorhalsprogrammet).
Formålet med HPV-vaksinasjon i program er basert på ulike vurderinger i ulike land. I Norge er formålet med HPV-vaksinasjon i barnevaksinasjonsprogrammet å beskytte mot livmorhalskreft, alvorlige celleforandringer i livmorhalsen og andre former for HPV-relatert kreft og forstadier til dette hos begge kjønn. De to tilgjengelige HPV-vaksinene har ved anbud blitt vurdert som likeverdige når det gjelder å beskytte mot kreft når de gis til barn i 12-13-årsalderen. I den siste anbudskonkurransen i 2025 ble fortsatt beskyttelse mot HPV-relatert kreft og forstadier vurdert som likeverdige. Innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet følger regler om offentlige anskaffelser. Det er Direktoratet for medisinske produkter som nå har ansvar for anskaffelse av vaksiner til vaksinasjonsprogram. De lyser ut anbudskonkurranse når det finnes likeverdige vaksiner på markedet. For HPV-vaksine tillegges kvaliteten (effekten og sikkerheten av vaksinene) størst vekt. Prisen er av mindre betydning for valget av vaksine.
For detaljer om den siste vurderingen av HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet, se tildelingsbrev - om levering av HPV-vaksine til barnevaksinasjonsprogrammet, 2025 (dmp.no).
I befolkningsstudier er det vist 87-100 prosent effekt av Cervarix mot alvorlige celleforandringer i livmorhalsen og livmorhalskreft, som beskrevet over. Gardasil 9 har potensiale til å beskytte mot ca 90 prosent av livmorhalskrefttilfellene, basert på en oppfølgingsstudie av vaksinerte kvinner utenfor barnevaksinasjonsprogram. Det er derfor ikke grunnlag for å si at det vil være en tilleggseffekt av å vaksineres med Gardasil 9 etter Cervarix, foruten beskyttelsen mot kjønnsvorter.
Den generelle anbefalingen er å fullføre vaksinasjon med den vaksinen man begynte med. Det er ikke gjennomført studier som viser effekt mot HPV-relatert kreft eller forstadier til kreft når begge vaksinene er brukt i et vaksinasjonsløp. Begge vaksinene har i ordinær bruk vist at de gir samme høye grad av beskyttelse mot livmorhalskreft. Det er ikke studert hvorvidt det å gi Gardasil 9 etter fullført vaksinasjon med Cervarix gir noen tilleggseffekt for forekomst av kreft.
Beskyttelse mot kjønnsvorter fra Gardasil 9 hos personer som tidligere har gjennomført vaksinasjonsregime med Cervarix er ikke undersøkt. Det ble publisert en artikkel i 2026 hvor det ble vist liten forskjell mellom effekten av en og to doser for beskyttelse mot kjønnsvorter, men varighet av beskyttelsen mot kjønnsvorter etter én dose er fortsatt ukjent12.
HPV er et svært vanlig virus som smitter ved seksuell kontakt. De fleste blir smittet en gang i løpet av livet uten å merke det, og enkelte HPV-typer kan senere føre til kreft. Vaksinen anbefales derfor allerede i 12-årsalderen, i god tid før seksuell debut. Da gir vaksinen best beskyttelse før man blir utsatt for smitte. Det handler ikke om å forvente et bestemt seksualliv eller antall partnere, men om å forebygge kreft senere i livet ved å ta HPV-vaksine når den virker best.
De vanligste bivirkningene er kortvarige plager som lokalreaksjon ved stikkstedet, hodepine, tretthet, feber, muskelsmerter, leddsmerter, kløe, utslett, elveblest (urticaria), kvalme, oppkast, diare og magesmerter. Dette gjelder alle HPV-vaksiner. Det er ikke vist at de ulike HPV-vaksinene gir ulike bivirkninger.
I sjeldne tilfeller kan noen reagere med alvorlig allergisk reaksjon på vaksinen. Alvorlige bivirkninger av vaksinen er svært godt undersøkt, og det er gjort mange store studier av vaksinerte jenter over mange år. Disse har vist at vaksinerte jenter ikke har økt risiko for alvorlige sykdommer eller langvarige symptomer sammenlignet med uvaksinerte. HPV-vaksiner er også undersøkt hos gutter. Bivirkninger som er beskrevet etter vaksinasjon av gutter tilsvarer det som er beskrevet hos jenter.
I tillegg til beskyttelsen mot forstadier til kreft, kan HPV-vaksinene også beskytte mot utvikling av kjønnsvorter. Disse vortene kan komme på kjønnsorganene og i området rundt anus. I 90prosent av tilfellene skyldes kjønnsvorter HPV-typene 6 og 11. Gardasil 9 inneholder proteiner fra HPV-type 6 og 11 og har vist å gi svært god beskyttelse mot kjønnsvorter. Dette ble først vist i de kliniske utprøvingene av Gardasil (forløperen til Gardasil 9), og siden på befolkningsnivå bl.a. i Australia. I australske registerstudier er det vist 98 prosent reduksjon av kjønnsvorter blant kvinner og 92% blant menn som fikk vaksine da de var 12-13 år13.
Cervarix inneholder ikke proteiner fra HPV-typene som gir kjønnsvorter, og har heller ikke dette som godkjent indikasjon for vaksinen. En studie som har sammenlignet immunrespons etter vaksinering med Cervarix og Gardasil i England, viser at det ikke dannes spesifikke antistoffer mot HPV-type 6 og 11 etter vaksinasjon med Cervarix14. I studier gjort på befolkningsnivå der hvor Cervarix er tatt i bruk, er det likevel sett nedgang i forekomst av kjønnsvorter.
Det kan være flere forklaringer til dette, blant annet kryssbeskyttelse mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen15. Etter innføring av Cervarix i Storbritannia i 2008 ble det sett en moderat nedgang av diagnostiserte kjønnsvorter på 30prosent blant kvinner og 24 prosent blant menn16, uten tilsvarende nedgang i andre seksuelt overførte infeksjoner. Den samme reduksjonen i forekomst av kjønnsvorter ble sett i en større kohortstudie fra Nederland17. Forekomst av kjønnsvorter ble ytterligere redusert i England etter overgang fra Cervarix til Gardasil i 201018.
Beskyttelsen mot kjønnsvorter er best for de som får vaksine tidlig. Etter 8 års bruk av Gardasil i barnevaksinasjonsprogrammet blant jenter i Norge (perioden 2009-2017) har sirkulasjonen av HPV 6 og 11 sunket i de yngre aldersgruppene. Lav forekomst av sirkulerende HPV og noe kryssbeskyttelse vil kunne ha innvirkning på forekomst fremover.
Når det vurderes om en vaksine skal innføres i barnevaksinasjonsprogrammet, er en av forutsetningene at sykdommen skal være alvorlig. Stortinget har vedtatt at formålet med HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet er å beskytte mot HPV-relatert kreft og forstadier til kreft. I informasjonen om barnevaksinasjonsprogrammet formidles det at målet med HPV-vaksine er å beskytte mot kreft. Beskyttelse mot kjønnsvorter er en fordel, men har aldri vært avgjørende for valg av vaksine.
I barnevaksinasjonsprogrammet skal det planlegges for et intervall på minst seks måneder mellom de to dosene. Dersom de to dosene er gitt med et kortere intervall enn minimumsintervallet på 5 måneder, skal en tredje dose gis minst fem måneder etter andre dose for å sikre tilstrekkelig beskyttelse. HPV-vaksinasjon som startes etter fylte 15 år eller barn som er immunsupprimerte uansett alder anbefales tre doser.