Vaksinasjon ved nyresvikt, leversykdom eller reumatisk sykdom
Oppdatert
|Anbefalinger om vaksinering ved nyresvikt, leversykdom eller reumatisk sykdom, og om hvilke vaksiner som er på blå resept for disse pasientgruppene.
Nyresvikt og vaksinasjon
Hepatitt B-vaksine er indisert på grunn av økt smitterisiko i forbindelse med hemodialyse. Fordi personer med nyresvikt vanligvis responderer dårlig på vaksiner, anbefales firedoseregime, og det kan være aktuelt med dobbel dosestørrelse, se preparatomtaler på www.legemiddelverket.no eller i Felleskatalogen. For personer 15 år og eldre med nyresvikt anbefales vaksinen Fendrix i firedoseregime.
Hepatitt B-vaksine til denne pasientgruppen dekkes av Folketrygden, og rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet på blå resept § 4. Les mer her: Bestilling av vaksiner, immunglobuliner og sera på blå resept.
Pasienter med nyresvikt anbefales også influensa- og pneumokokkvaksinasjon.
Kronisk leversykdom og vaksinasjon
Ved kronisk leversykdom bør hepatitter unngås. Både enkeltkomponentvaksinene og kombinasjonsvaksine mot hepatitt A og B dekkes av Folketrygden, og rekvireres fra apotek eller Folkehelseinstituttet på blå resept § 4. Les mer her: Bestilling av vaksiner, immunglobuliner og sera på blå resept.
Pasienter med kronisk leversykdom anbefales også influensa- og pneumokokkvaksinasjon.
Reumatiske sykdommer og vaksinasjon
Alle ikke-levende vaksiner kan gis på vanlig måte. Influensavaksine og pneumokokkvaksine bør tilbys.
Det anbefales å være tilbakeholdende med å gi levende vaksine når sykdommen er i aktiv fase, uavhengig av om pasienten bruker immunsupprimerende medikamenter. Levende vaksiner bør ikke gis før tidligst 6 uker etter avsluttet immunsuppressiv behandling. De fleste tilfeller av barneleddgikt går i remisjon (blir helt friske). Levende vaksiner, som i barnevaksinasjonsprogrammet er MMR og BCG, kan derfor vanligvis gis på et senere tidspunkt.
Hvis det er stor risiko for tuberkulosesmitte kan det likevel vurderes å vaksinere et barn i aktiv sykdomsfase. Avgjørelsen må tas i samråd med barnets behandlende lege [1]. Barn som ikke har antistoffer mot vannkopper bør vaksineres hvis tilstanden tillater det [2]. Pneumokokkvaksine bør tilbys, unntatt hvis den immunsupprimerende behandlingen antas å være kortvarig (inntil 6 måneder) [2]. Se også kapittel om pneumokokkvaksine i vaksinasjonshåndboka for helsepersonell (FHI).