03 Trinn i oppklaringsarbeidet
Oppdatert
Hovedpunkter
- Utbruddsoppklaringen består av en rekke trinn. Rekkefølgen varierer, og flere punkter utredes som regel samtidig.
- Oppklaringsarbeidet er en dynamisk prosess: Hypoteser om smittekilden blir fortløpende formulert, utprøvd, revidert og eventuelt forkastet i lys av informasjonen som innhentes mens oppklaringsarbeidet går fremover.
- Det kan også være nødvendig å iverksette strakstiltak allerede tidlig i etterforskningen for å stanse eller redusere en videre spredning av utbruddet, på bakgrunn av de foreløpige resultatene
Ved oppklaring av utbrudd anvendes mikrobiologiske, epidemiologiske og kliniske metoder parallelt, sammen med inspeksjoner, intervjuer og sporing i næringskjeden, for å danne hypoteser om årsakene (kapittel 9) og utprøve disse hypotesene (kapittel 10). Kontrolltiltak og tiltak for å forebygge fremtidige utbrudd vil i tillegg kreve ferdigheter og erfaringer innen risikohåndtering og risikokommunikasjon.
Oppklaringsarbeidet er en dynamisk prosess: Hypoteser om smittekilden formuleres, utprøves, revideres og eventuelt forkastes fortløpende i lys av informasjonen som innhentes mens oppklaringsarbeidet går fremover.
Det kan også være nødvendig å iverksette strakstiltak allerede tidlig i etterforskningen for å stanse eller redusere en videre spredning av utbruddet, på bakgrunn av de foreløpige resultatene som er oppnådd, selv om årsaken til utbruddet ennå ikke er identifisert med sikkerhet. Mer spesifikke tiltak iverksettes etter at årsaken er fastslått (kapittel 12).
Oppklaringsarbeidet består av en rekke trinn (figur 2) som er beskrevet i de neste kapitlene i denne håndboka. Det er ikke meningen at rekkefølgen skal følges slavisk. I praksis vil rekkefølgen variere, og flere punkter utredes som regel samtidig. Ikke alle trinn er nødvendig i ethvert utbrudd.
Trinn |
Kapittel |
---|---|
Avgjør om det foreligger et utbrudd |
4 |
Varsle berørte instanser og etabler samarbeid |
5 |
Lag en kasusdefinisjon |
6 |
Still en foreløpig og endelig (etiologisk) diagnose |
7 |
Karakteriser utbruddet (hvem, hva, hvor og når) |
8 |
Formuler hypoteser om smittekilden |
9 |
Utprøv hypotesene og identifiser smittekilden |
10 |
Sporing: Identifiser årsaken til utbruddet i produksjonskjeden |
11 |
Iverksett tiltak og kontroller at de er effektive |
12 |
Rapporter og evaluer oppklaringsarbeidet |
13 |
Figur 3.1. Flytskjema for oppklaring av utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer og zoonoser