MSIS - formål og historikk
Artikkel
|Oppdatert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
Legen som melder en smittsom sykdom til MSIS skal informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Den som ber om det, har rett til innsyn om informasjon om seg selv som måtte være i MSIS-registeret.
MSIS er et sentralt helseregister som er regulert etter helseregisterloven § 11. MSIS-forskriften gir bestemmelser om regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i registeret.
Helseregisteret skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer og dermed legge grunnlaget for å:
- beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold,
- oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
- gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak,
- evaluere virkninger av smitteverntiltak og
- drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker.
Overvåkingen av tuberkulose skal i tillegg også legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Folkehelseinstituttet er data-ansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS-registeret.
Historisk bakgrunn MSIS
MSIS ble startet som et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag og Vestfold i 1973, og ble landsomfattende fra 1. januar 1975. Grunnprinsippet i MSIS har siden starten vært uforandret, det vil si at leger melder enkeltvis tilfeller av viktige smittsomme sykdommer hos personer i Norge til Folkehelseinstituttet (før 2002 til Statens institutt for folkehelse) og til kommunelegen (før 1984 til stads- eller distriktslegen) i pasientens bostedskommune. I tillegg melder laboratorier tilfeller direkte til Folkehelseinstituttet. Fram til 1998 var det i MSIS også et meldingssystem hvor utvalgte sykdommer ble meldt summarisk ved at leger hver uke sendte inn meldingskort. I 1986 ble det innført anonymisert meldingsplikt for hivinfeksjon, og fra 1993 anonymisert meldingsplikt for andre seksuelt overførbare sykdommer. Fra 1.1.2020 kan MSIS også inneholde mikrobiologiske prøvesvar uten direkte identifiserbare kjennetegn for sykdommer som ikke inngår i gruppe A eller C. MSIS-forskriften med hjemmel i helseregisterloven og smittevernloven trådte i kraft i 1. juli 2003 og erstattet de tidligere forskriftene som regulerte meldingsplikten.
Det sentrale tuberkuloseregister ble opprettet i 1962 og lagt til Statens skjermbildefotografering (fra 1986 Statens helseundersøkelser). I 2002 ble det sentrale tuberkuloseregisteret lagt til Folkehelseinstituttet. Det sentrale tuberkuloseregisteret ble nedlagt som et eget helseregister i 2014 da registeret ble en del av MSIS-registeret.
Den meldende leges plikt til å informere
Legen som melder en smittsom sykdom til MSIS skal informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til , jf. MSIS-forskriften § 6-1. Den som ber om det, har rett til innsyn om informasjon om seg selv som måtte være i MSIS-registeret. Innsyn i helseopplysninger om en selv skal fortrinnsvis gis gjennom den registrertes sist behandlende lege eller helseinstitusjon.
Henvendelser om innsyn fra lege eller helseinstitusjon, eventuelt privatpersoner, skal rettes til Folkehelseinstituttet: