Syfilis
Publisert
Syfilis er meldingspliktig. Enkelttilfeller er ikke varslingspliktig, men utbrudd skal varsles.
Meldings- og varslingsplikt for syfilis
Meldingskriterier
Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:
- spiroketer direkte ved mørkfeltsmikroskopi av eksudat eller vev eller
- Treponema pallidum ved antigentest (immunofluorescerende antistofftest) i eksudat eller vev
eller - Treponema pallidum ved nukleinsyreundersøkelse av eksudat eller vev eller
- Treponema-antistoff ved bruk av screeningtester (TPPA, TPHA eller EIA) og i tillegg påvisning av Tp-IgM-antistoff (ved IgM ELISA, IgM immunoblot eller 19S-IgM-FTA antistofftest) eller påvisning av non-Tp-antistoff (f.eks. RPR, VDRL).
Kliniske kriterier for primær syfilis er én eller flere vanligvis smertefrie sjanker. Sekundær syfilis: minst ett av følgende symptomer: makulopapulært eksantem ofte i håndflater og fotsåle, generalisert lymfeadenopati, kondyloma lata, enantem, diffust håravfall. Tidligere latent syfilis (< 1 år): symptomer forenlig med tidlig stadium av syfilis siste 12 måneder. Sen latent syfilis (> 1 år): laboratoriepåvisning.
Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person (seksuell smitte). For tidlig latent syfilis menes seksuell kontakt siste 12 måneder.
Kriterier for melding om medfødt syfilis er et klinisk forenlig tilfelle hos et barn under 2 år med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av:
- spiroketer ved direkte ved mørkfeltsmikroskopi av navlestreng, placenta, nesesekresjon eller hudlesjon eller
- Treponema pallidum ved antigentest (immunofluorescerende antistofftest) i navlestreng, placenta, nesesekresjon eller hudlesjon eller
- spesifikke Treponema IgM-antistoff (EIA- eller FTA-antistoff) og påvisning av non-Tp-antistoff (f.eks. RPR, VDRL) i barnets serum
eller
- Treponema-antistoff (VDRL) i barnets cerospinalvæske
- Treponema-antistoff eller non-Tp-antistoff i mors serum
- non-Tp-antistoff hos barnet viser en fire ganger økning eller er større en antistofftiter i mors serum
Kliniske kriterier er et barn under 2 år med minst ettén av følgende symptomer: hepatosplenomegali, mucokutane lesjoner, kondyloma lata, persisterende rhinitt, gulsott, pseudoparalyse, sentralnerveaffeksjon, anemi, nefrotisk syndrom eller underernæring.
Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person (vertikal smitte) hos et spedbarn.
Varslingsplikt
Ikke varslingspliktig ved påvisning av enkelttilfeller.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om smitte fra medisinsk utstyr eller blod eller ved påvist smitte hos blodgiver, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Dette bør laboratorier melde
Alle påvisninger skal meldes, med informasjon om materiale og metode. Positive svar meldes uavhengig av om laboratoriet har informasjon om kliniske symptomer.
Dette bør leger melde
- Personopplysninger og administrative opplysninger om pasienten og meldende lege
- Sykehusinnlagt, navn på sykehus og dato for innleggelse, dersom innleggelsen er knyttet til sykdommen
- Innsykningsdato, prøvetakingsdato, indikasjon for prøvetaking
- Sykdomsbilde og utfyllende informasjon om sykdomsbilde. Her skrives opplysninger om kliniske symptomer eller annen informasjon som kan ha betydning for overvåkingen.
- Antatt smittemåte. Nærmere informasjon om smittemåte kan skrives i fritekstfelt.
- Smittested på lavest mulig geografisk nivå. Årsak til utenlandsopphold og dato for hjemkomst/ankomst dersom smitten har skjedd i utlandet.
- Informasjon om yrke og arbeidsplass dersom det har betydning for sykdommen. Om pasienten er smittet i yrket.
Endring i meldingsplikt
Sykdommen var summarisk meldingspliktig i perioden 1975-1992, og ble anonymt meldingspliktig som gruppe B-sykdom i januar 1993. Fra mars 2019 nominativt meldingspliktig.
Se også: