Kva døde folk av i Noreg og Sverige før og under pandemien?
Folkehelseinstituttet har no samanlikna tal frå dei norske og svenske dødsårsaksregistera sidan 2010. Det er fleire interessante skilnader.
Nyhet
Publisert
Nyheter og meldinger
Viser 23 treff
-
-
Færre lungedødsfall i pandemiåret 2020
I pandemiåret 2020 døde 624 færre personer av lungesykdommer enn i 2019. Dette gir en lavere dødelighetsrate enn det som er forventet sammenliknet med tidligere år.
Nyhet
Publisert
-
Høyeste antall overdoser på 20 år
I 2020 var det 324 narkotikautløste dødsfall – også kalt overdoser. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge. Svært sterk heroin og pandemi-restriksjoner kan være blant forklaringene.
Nyhet
Publisert
-
Dødeligheten i Norge før koronapandemien
Dødsårsaksregisteret har publisert tallene for hva folk i Norge døde av i 2019 – året før koronaepidemien. Tallene vil bli viktige når dødeligheten før og etter pandemien skal analyseres.
Nyhet
Publisert
-
Lavere dødelighet i Norge for noen sykdommer under pandemien
Det er ingen tegn til flere døde de tre første månedene av koronapandemien enn tidligere år. Foreløpige tall viser færre registrerte dødsfall av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer.
Nyhet
Publisert
-
Ni av ti som døde med covid-19 hadde kronisk sykdom
For de aller fleste covid-19-assosierte dødsfall er det rapportert kronisk sykdom ved siden av. Det viser foreløpige tall fra Dødsårsaksregistret de tre første månedene av pandemien.
Nyhet
Publisert
-
Har nådd målet om 25 prosent færre dødsfall
Norge har som mål å redusere tidlige dødsfall av de ikke-smittsomme sykdommene med 25 prosent innen 2025. Nå viser beregninger at målet allerede er nådd.
Nyhet
Publisert Oppdatert
-
Heroin ned fra narkotikatoppen
For tredje år på rad var andre opioider enn heroin den hyppigste årsaken bak narkotikautløste dødsfall, viser 2018-statistikken fra Dødsårsaksregisteret.
Nyhet
Publisert
-
Stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom
Kreft befester seg som den hyppigste dødsårsaken i Norge, men nedgangen for både kreft og hjerte- og karsykdommer fortsetter.
Nyhet
Publisert
-
Lungekreft-dødsfall går ned for menn, men ikke for kvinner
Flere menn enn kvinner dør av kreft, men nedgangen i dødsfall per 100 000 innbyggere er større blant menn enn blant kvinner. Lungekreft forklarer mye av forskjellen.
Nyhet
Publisert
-
Dødsfall etter hjerteinfarkt og hjerneslag er dramatisk redusert
Dødeligheten av hjerteinfarkt er nær halvert på ti år, og dødeligheten av hjerneslag er redusert med 41 prosent, viser 2018-tallene fra Dødsårsaksregisteret.
Nyhet
Publisert
-
Forventa levealder og sjukdomsbyrde varierer innan Norden
Finske og danske menn og danske kvinner har lågast forventa levealder i Norden. Røyking og alkoholbruk varierer betydeleg mellom dei nordiske landa.
Forskningsfunn
Publisert
-
Skrøpelighet hos eldre
Slapt håndtrykk og ustø gange kan være de første tegnene på at du begynner å bli skrøpelig. Men du kan gjøre noe for å bygge motstandskraft og motvirke skrøpelighet.
Nyhet
Publisert
-
Hvilke kreftsykdommer tar flest liv?
Både for kvinner og menn er lungekreft den kreftsykdommen som tar flest liv. Dernest kommer brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft.
Nyhet
Publisert Oppdatert
-
De fleste dør på sykehjem, få dør hjemme
Bare 30 prosent av dødsfallene i 2017 skjedde på sykehus. Stadig flere dør i sykehjem eller liknende institusjon. Andelen som dør hjemme har endret seg lite de siste 20 årene.
Nyhet
Publisert Oppdatert
-
Kreft er nå hyppigste dødsårsak i Norge
I 2017 var det for første gang flere som døde av kreft enn av hjerte- og karsykdommer, viser tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.
Nyhet
Publisert Oppdatert
-
Mindre risiko for å dø av folkesykdommer
Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent. En annen hyppig dødsårsak blant nordmenn er demens.
Nyhet
Publisert
-
Vestlendingane lever lenger enn andre nordmenn
Vestlendingane lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høgare dødelegheit av hjarte- og karsjukdomar og luftvegssjukdomar forklarer mykje av forskjellen.
Nyhet
Publisert
-
Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon
I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.
Nyhet
Publisert
-
Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest
Rent økonomisk koster ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, langt mer for samfunnet enn dødelige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
Forskningsfunn
Publisert