Nyheter og meldinger

Viser  21  treff

Sorter etter:
|
Begrens søket

  1. Dødeligheten i Norge før koronapandemien

    Dødsårsaksregisteret har publisert tallene for hva folk i Norge døde av i 2019 – året før koronaepidemien. Tallene vil bli viktige når dødeligheten før og etter pandemien skal analyseres.

    Nyhet

    Publisert

  2. Lavere dødelighet i Norge for noen sykdommer under pandemien

    Det er ingen tegn til flere døde de tre første månedene av koronapandemien enn tidligere år. Foreløpige tall viser færre registrerte dødsfall av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer.

    Nyhet

    Publisert

  3. Ni av ti som døde med covid-19 hadde kronisk sykdom

    For de aller fleste covid-19-assosierte dødsfall er det rapportert kronisk sykdom ved siden av. Det viser foreløpige tall fra Dødsårsaksregistret de tre første månedene av pandemien.

    Nyhet

    Publisert

  4. Ny statistikkbank for dødsårsaker

    Statistikkbanken som viser kva vi døyr av i Noreg, har fått eit teknisk og visuelt løft. Ikkje alt er på plass enno. Men no er det opna for at vi kan ta ein titt på løysinga. Foreløpig viser den nye statistikkbanken data for antalet som er døde av ulik...

    Melding

    Publisert

  5. Har nådd målet om 25 prosent færre dødsfall

    Norge har som mål å redusere tidlige dødsfall av de ikke-smittsomme sykdommene med 25 prosent innen 2025. Nå viser beregninger at målet allerede er nådd.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  6. Heroin ned fra narkotikatoppen

    For tredje år på rad var andre opioider enn heroin den hyppigste årsaken bak narkotikautløste dødsfall, viser 2018-statistikken fra Dødsårsaksregisteret.

    Nyhet

    Publisert

  7. Stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom

    Kreft befester seg som den hyppigste dødsårsaken i Norge, men nedgangen for både kreft og hjerte- og karsykdommer fortsetter.

    Nyhet

    Publisert

  8. Lungekreft-dødsfall går ned for menn, men ikke for kvinner

    Flere menn enn kvinner dør av kreft, men nedgangen i dødsfall per 100 000 innbyggere er større blant menn enn blant kvinner. Lungekreft forklarer mye av forskjellen.

    Nyhet

    Publisert

  9. Dødsfall etter hjerteinfarkt og hjerneslag er dramatisk redusert

    Dødeligheten av hjerteinfarkt er nær halvert på ti år, og dødeligheten av hjerneslag er redusert med 41 prosent, viser 2018-tallene fra Dødsårsaksregisteret.

    Nyhet

    Publisert

  10. Forventa levealder og sjukdomsbyrde varierer innan Norden

    Finske og danske menn og danske kvinner har lågast forventa levealder i Norden. Røyking og alkoholbruk varierer betydeleg mellom dei nordiske landa.

    Forskningsfunn

    Publisert

  11. Skrøpelighet hos eldre

    Slapt håndtrykk og ustø gange kan være de første tegnene på at du begynner å bli skrøpelig. Men du kan gjøre noe for å bygge motstandskraft og motvirke skrøpelighet.

    Nyhet

    Publisert

  12. Hvilke kreftsykdommer tar flest liv?

    Både for kvinner og menn er lungekreft den kreftsykdommen som tar flest liv. Dernest kommer brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  13. De fleste dør på sykehjem, få dør hjemme

    Bare 30 prosent av dødsfallene i 2017 skjedde på sykehus. Stadig flere dør i sykehjem eller liknende institusjon. Andelen som dør hjemme har endret seg lite de siste 20 årene.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  14. Kreft er nå hyppigste dødsårsak i Norge

    I 2017 var det for første gang flere som døde av kreft enn av hjerte- og karsykdommer, viser tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  15. Mindre risiko for å dø av folkesykdommer

    Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent. En annen hyppig dødsårsak blant nordmenn er demens.

    Nyhet

    Publisert

  16. Vestlendingane lever lenger enn andre nordmenn

    Vestlendingane lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høgare dødelegheit av hjarte- og karsjukdomar og luftvegssjukdomar forklarer mykje av forskjellen.

    Nyhet

    Publisert

  17. Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon

    I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.

    Nyhet

    Publisert

  18. Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest

    Rent økonomisk koster ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, langt mer for samfunnet enn dødelige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.

    Forskningsfunn

    Publisert

  19. Hvorfor tar unge, velfungerende menn selvmord?

    Dybdeintervjuer med etterlatte tyder på at en årsak til selvmord blant unge menn kan være en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.

    Forskningsfunn

    Publisert Oppdatert

  20. Sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og demensrelaterte dødsfall

    De med høyere utdanning har sjeldnere en demensdiagnose ved slutten av livet, viser en ny samarbeidsstudie hvor forskere fra Folkehelseinstituttet bidrar.

    Forskningsfunn

    Publisert Oppdatert

Neste