En enkel test kan forutsi hvor lenge du lever
Dersom du er gammel og klarer å reise deg fra en stol uten å støtte deg med hendene, er det en god pekepinn på at du overlever de nærmeste årene.
Nyhet
Publisert
Nyheter og meldinger
Viser 14 treff
-
-
Hjerte- og karsykdommer bidro til økt dødelighet i 2021
I 2021 døde anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet, og for første gang på mange år var det en økning i dødelighet på grunn av hjerte- og karsykdommer. Under hele pandemien har det vært relativt få dødsfall på grunn av lungesykdommer.
Nyhet
Publisert Oppdatert
-
Færre overdosedødsfall i 2021 enn året før
I 2021 var det 241 narkotikautløste dødsfall – også kalt overdosedødsfall. Ikke siden 2013 har så få dødd av overdoser i Norge, viser Dødsårsaksregisterets nye tall.
Nyhet
Publisert
-
Kva døde folk av i Noreg og Sverige før og under pandemien?
Folkehelseinstituttet har no samanlikna tal frå dei norske og svenske dødsårsaksregistera sidan 2010. Det er fleire interessante skilnader.
Nyhet
Publisert
-
Færre lungedødsfall i pandemiåret 2020
I pandemiåret 2020 døde 624 færre personer av lungesykdommer enn i 2019. Dette gir en lavere dødelighetsrate enn det som er forventet sammenliknet med tidligere år.
Nyhet
Publisert
-
Høyeste antall overdoser på 20 år
I 2020 var det 324 narkotikautløste dødsfall – også kalt overdoser. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge. Svært sterk heroin og pandemi-restriksjoner kan være blant forklaringene.
Nyhet
Publisert
-
Forventa levealder og sjukdomsbyrde varierer innan Norden
Finske og danske menn og danske kvinner har lågast forventa levealder i Norden. Røyking og alkoholbruk varierer betydeleg mellom dei nordiske landa.
Forskningsfunn
Publisert
-
Mindre risiko for å dø av folkesykdommer
Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent. En annen hyppig dødsårsak blant nordmenn er demens.
Nyhet
Publisert
-
Vestlendingane lever lenger enn andre nordmenn
Vestlendingane lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høgare dødelegheit av hjarte- og karsjukdomar og luftvegssjukdomar forklarer mykje av forskjellen.
Nyhet
Publisert
-
Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon
I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.
Nyhet
Publisert
-
Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest
Rent økonomisk koster ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, langt mer for samfunnet enn dødelige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
Forskningsfunn
Publisert
-
Hvorfor tar unge, velfungerende menn selvmord?
Dybdeintervjuer med etterlatte tyder på at en årsak til selvmord blant unge menn kan være en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.
Forskningsfunn
Publisert Oppdatert
-
Sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og demensrelaterte dødsfall
De med høyere utdanning har sjeldnere en demensdiagnose ved slutten av livet, viser en ny samarbeidsstudie hvor forskere fra Folkehelseinstituttet bidrar.
Forskningsfunn
Publisert Oppdatert
-
Ulikheter i dødelighet flater ut for menn
Resultatene i en studie fra Folkehelseinstituttet viser at ulikheter i totaldødelighet mellom utdanningsgrupper, for første gang siden 1960-tallet, har begynt å flate ut for menn under 75 år.
Forskningsfunn
Publisert Oppdatert