Hopp til innhold

Nyheter og meldinger

Viser  13  treff

Sorter etter:
|
Begrens søket
  1. Forventa levealder og sjukdomsbyrde varierer innan Norden

    Finske og danske menn og danske kvinner har lågast forventa levealder i Norden. Røyking og alkoholbruk varierer betydeleg mellom dei nordiske landa.

    Forskningsfunn

    Publisert

  2. Skrøpelighet hos eldre

    Slapt håndtrykk og ustø gange kan være de første tegnene på at du begynner å bli skrøpelig. Men du kan gjøre noe for å bygge motstandskraft og motvirke skrøpelighet.

    Nyhet

    Publisert

  3. Narkotikautløste dødsfall 2017

    Antallet narkotikautløste dødsfall gikk ned fra 2016 til 2017. Oslo hadde i 2017 det laveste antallet slike dødsfall på ti år. Ca. 80 prosent av dødsfallene i 2017 skyldtes overdoser.

    Nyhet

    Publisert

  4. Kreft er nå hyppigste dødsårsak i Norge

    I 2017 var det for første gang flere som døde av kreft enn av hjerte- og karsykdommer, viser tall fra Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  5. Hvilke kreftsykdommer tar flest liv?

    Både for kvinner og menn er lungekreft den kreftsykdommen som tar flest liv. Dernest kommer brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  6. De fleste dør på sykehjem, få dør hjemme

    Bare 30 prosent av dødsfallene i 2017 skjedde på sykehus. Stadig flere dør i sykehjem eller liknende institusjon. Andelen som dør hjemme har endret seg lite de siste 20 årene.

    Nyhet

    Publisert Oppdatert

  7. Mindre risiko for å dø av folkesykdommer

    Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdommer er mer enn halvert på 20 år. For kreft er risikoen redusert med rundt 16 prosent. En annen hyppig dødsårsak blant nordmenn er demens.

    Nyhet

    Publisert

  8. Vestlendingane lever lenger enn andre nordmenn

    Vestlendingane lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høgare dødelegheit av hjarte- og karsjukdomar og luftvegssjukdomar forklarer mykje av forskjellen.

    Nyhet

    Publisert

  9. Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon

    I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.

    Nyhet

    Publisert

  10. Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest

    Rent økonomisk koster ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, langt mer for samfunnet enn dødelige sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.

    Forskningsfunn

    Publisert

  11. Ulikheter i dødelighet flater ut for menn

    Resultatene i en studie fra Folkehelseinstituttet viser at ulikheter i totaldødelighet mellom utdanningsgrupper, for første gang siden 1960-tallet, har begynt å flate ut for menn under 75 år.

    Forskningsfunn

    Publisert Oppdatert

  12. Sterk sammenheng mellom utdanningsnivå og demensrelaterte dødsfall

    De med høyere utdanning har sjeldnere en demensdiagnose ved slutten av livet, viser en ny samarbeidsstudie hvor forskere fra Folkehelseinstituttet bidrar.

    Forskningsfunn

    Publisert Oppdatert

  13. Hvorfor tar unge, velfungerende menn selvmord?

    Dybdeintervjuer med etterlatte tyder på at en årsak til selvmord blant unge menn kan være en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål.

    Forskningsfunn

    Publisert Oppdatert