Hopp til hovedinnhold
FHI logo

Siste om skadedyr

204 treff
  1. Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner)

    Skogflåttencefalitt (TBE-virusinfeksjoner)

    Sist endret

    Tick-borne encephalitis-virus (TBE-virus) kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet. Viruset smitter gjennom flåttbitt.
    Smittevernhåndboka
    bakterier og virus
  2. Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine)

    Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine)

    Sist endret

    Anbefalinger om vaksine mot skogflåttencefalitt.
    Vaksinasjonshåndboka
    sprøyte og flaske
  3. Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine)

    Skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine)

    Sist endret

    Her finner du informasjon om vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksine), hvem som bør ta den og hvor du kan få satt vaksinen.
    Artikkel
    illustrasjon av flått som biter i huden og tas bort av en klype
  4. Pensumlitteratur: Veien til godkjent skadedyrbekjemper

    Pensumlitteratur: Veien til godkjent skadedyrbekjemper

    Sist endret

    Pensumlitteraturen som benyttes på Kurs for skadedyrbekjempere og Fornyingskurs for skadedyrbekjempere består av tre bøker. PDF av bøkene kan lastes ned her.
    Bok
    Kursbøker skadedyrkurs
  5. Antall veggedyrbekjempelser har flatet ut

    Antall veggedyrbekjempelser har flatet ut

    Sist endret

    Hvert år samler FHI inn oversikt over antall bekjempelser av 11 viktige skadedyr fra skadedyrbransjen. Dette er et unikt samarbeid som gir oss en oversikt over omfanget av disse skadedyrene i Norge.
    Nyhet
    Veggedyr
  6. Statistikk om skadedyr

    Statistikk om skadedyr

    Sist endret

    Folkehelseinstituttet fører statistikk over antall bekjempelser av utvalgte skadedyr som rapporteres inn av skadedyrfirmaer.
    Artikkel
    Statistikk skadedyr illustrasjonsbilde 2b.jpg
  7. Fruktfluer

    Fruktfluer

    Sist endret

    Fruktfluer kommer ofte inn i hus om høsten. De kan opptre i store mengder om de får formert seg på gjærende frukt, skvetter i tomflasker, søppel og liknende. I visse næringsmiddelvirksomheter kan de være et stort problem.
    Skadedyrhåndboka
    Fruktflue
  8. Flaggermus

    Flaggermus

    Sist endret

    Flaggermus (Chiroptera) er de eneste pattedyrene som aktivt kan fly. Vingenes bæreflate består av en tynn flygehud mellom forbeina, bakbeina og halen.
    Skadedyrhåndboka
    Flaggermus
  9. Sommerfuglmygg

    Sommerfuglmygg

    Sist endret

    Sommerfuglmygg minner litt om små sommerfugler. Larvene kan leve i fuktig organisk materiale som dannes i sluk og avløp, mens voksne kan sees på kjøkken og baderom. Hvis de finnes i store mengder, kan dette tyde på alvorlig kloakk- eller avløpslekkasje.
    Skadedyrhåndboka
    Sommerfuglmygg
  10. Klegg

    Klegg

    Sist endret

    Klegg er plagsomme for mennesker og dyr pga. deres smertefulle bitt. På varme og solfylte sommerdager kan disse fluene ødelegge for rekreasjon og turisme, og de kan skape stress i husdyrbestander på beite.
    Skadedyrhåndboka
    Klegg
  11. Husflue i boligområder

    Husflue i boligområder

    Sist endret

    I Norge finnes husflue stort sett i tilknytning til gårdsbruk der de formerer seg i husdyrgjødsel. I sommermånedene med høy temperatur kan antall husfluer bli enormt, og fluene blir en sann plageånd som også sprer seg til omkringliggende boligområder.
    Skadedyrhåndboka
    Husflue
  12. Humle- og vepsebolflue

    Humle- og vepsebolflue

    Sist endret

    Larvene til de to artene humlebolflue og vepsebolflue kan leve i vepse- og humlebol i hus. Larvene kan legge ut på vandring vekk fra bolene og derfor påtreffes innendørs. De gjør ingen materiell skade og fjernes enkelt ved å plukke eller støvsuge dem opp.
    Skadedyrhåndboka
    Humlebolflue
  13. Gressflue

    Gressflue

    Sist endret

    Gressfluer er små, gulsvarte fluer som om høsten kan opptre i enorme ansamlinger nær høye hus.
    Skadedyrhåndboka
    Gressflue
  14. Foreldrebrev ved hodeluskampanjer høst og vår

    Foreldrebrev ved hodeluskampanjer høst og vår

    Sist endret

    De årlige hodeluskampanjene er overtatt av Helsedirektoratet. Informasjon i forbindelse med hodeluskampanjen finnes nå på Helsenorge.
    Informasjonsark
  15. Fjærmygg

    Fjærmygg

    Sist endret

    Fjærmygg er harmløse skapninger i motsetning til blodsugende stikkemygg. Navnet har de fått på grunn av hannenes store, buskete, fjærformete antenner. Fjærmygg kan opptre i stort antall både som voksne eller larver, og kan da forårsake problemer for oss mennesker.
    Skadedyrhåndboka
    Fjærmygg
  16. Kronisk Lyme borreliose: epidemiologi, klinikk og laboratoriefunn

    Kronisk Lyme borreliose: epidemiologi, klinikk og laboratoriefunn

    Sist endret

    I denne studien vil vi kartlegge prevalensen av kronisk Lyme borreliose i Norge, kartlegge kliniske karakteristika hos pasienter, og lete etter flåttoverførbare agens.
    Prosjekt
  17. Bremser

    Bremser

    Sist endret

    Bremser er en type fluer som har larveutvikling inne i levende pattedyr. Larvene kan utvikle seg i hud, nese, svelg, hals eller tarmkanalen. Bremser er til stor plage for sine vertsdyr, og i noen få tilfeller har det også blitt funnet larver i mennesker i Norge.
    Skadedyrhåndboka
    Reinbrems
  18. Spyfluer - blå spyfluer

    Spyfluer - blå spyfluer

    Sist endret

    De blå spyfluene er viktige skadedyr innen matforedlingsindustrien. Fluene er nært knyttet til dødt og råtnende dyremateriale.
    Skadedyrhåndboka
    Blå spyfluer
  19. Appelsinflue

    Appelsinflue

    Sist endret

    Appelsinflue kommer jevnlig til Norge som larver i appelsiner og annen importert frukt. Den kan imidlertid ikke etablere seg hos oss på grunn av for kalde vintre og er derfor ikke noe alvorlig skadedyr.
    Skadedyrhåndboka
    Appelsinflue
  20. Tusenbein

    Tusenbein

    Sist endret

    Tusenbein (Diplopoda) kan forville seg inn i boliger. Der gjør de ingen skade, og kjemisk bekjempning er unødvendig. I stedet kan man fjerne dem ved støvsuging, eller ganske enkelt feie dem opp og kaste dem ut igjen.
    Skadedyrhåndboka
    Tusenbein
  21. Trips

    Trips

    Sist endret

    Trips (Thysanoptera) kan noen ganger opptre innendørs. De kommer da fra potteplanter, eller som svermende trips utenfra. De gjør ingen skade på huset, men noen er planteskadegjørere. Av og til kan trips også stikke mennesker.
    Skadedyrhåndboka
    Illustrasjon av kakkerlakk
  22. Taglormer

    Taglormer

    Sist endret

    Taglormer (Nematomorpha) ser ut som lange buktende sytråder. De kan av og til finnes i drikkevannsbrønner, men de er helt ufarlige for mennesker.
    Skadedyrhåndboka
    Hårormer/taglormer
  23. Støvlus

    Støvlus

    Sist endret

    Støvlus (Psocoptera) er få millimeterstore insekter som ofte er vingeløse. De er meget vanlige innendørs og de finnes i matvarer og på steder med høy fuktighet.
    Skadedyrhåndboka
    Brun støvlus
  24. Spretthaler

    Spretthaler

    Sist endret

    Spretthaler (Collembola) er små leddyr som er nære slektninger av insektene. Navnet har de fått fordi de har en springgaffel på undersiden av kroppen som de kan hoppe med når de blir skremt. De fleste spretthaler lever i jorda og er viktige nedbrytere av plantemateriale
    Skadedyrhåndboka
    Spretthale
  25. Støvlus - smalvinget styltestøvlus

    Støvlus - smalvinget styltestøvlus

    Sist endret

    Smalvinget styltestøvlus er ganske vanlig innendørs i Norge. De klarer seg i noe tørrere miljøer enn mange av de andre støvlusartene, men man finner dem oftest i lavt antall. I de aller fleste tilfeller vil man ikke merke at de er til stede.
    Skadedyrhåndboka
    Illustrasjon av kakkerlakk