Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Spørsmål og svar om HPV-vaksine»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spørsmål og svar om HPV-vaksine

Artikkel

Spørsmål og svar om HPV-vaksine

Her finner du vanlige spørsmål og svar om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.

Illustrasjon: Colourbox.com
Illustrasjon: Colourbox.com

Her finner du vanlige spørsmål og svar om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.


Innhold på denne siden

Vil det bli et innhentingsprogram med HPV-vaksine til gutter på lik linje som til unge kvinner?

Tilbudet om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet omfatter gutter på 7. klassetrinn fra og med høsten 2018. Tilbud om gratis HPV-vaksine gjelder ikke eldre gutter/menn. Bakgrunnen for dette er at HPV-relatert kreft er sjeldnere hos menn enn hos kvinner, og at vaksinen har best effekt når det gis før seksuell debut. Jenter har fått tilbud om HPV-vaksine på 7. trinn siden 2009, og det er en høy vaksinasjonsdekning blant disse. Høy vaksinasjonsdekning blant jentene bidrar til flokkbeskyttelse av heterofile gutter (mindre sirkulerende smitte).

Eldre gutter/menn som ønsker HPV-vaksine må ta kontakt med fastlege eller vaksinasjonskontor og betale for dette selv.

Hva hvis det blir kortere intervall enn seks måneder mellom de to dosene?

Bruk av todoseregime i barnevaksinasjonsprogrammet forutsetter at de to dosene gis med minst seks måneders intervall. Ved kortere intervall mellom de to dosene skal en tredje dose gis fem måneder etter andre dose for å sikre tilstrekkelig beskyttelse.

Hva med de jentene som har startet med Gardasil men ikke fullført vaksinasjonen? 

Jenter/kvinner opp til 20 år som har påbegynt, men ikke fullført vaksinasjon med Gardasil før høsten 2017, fullfører vaksinasjonen med Gardasil så lenge den kan leveres fra Folkehelseinstituttet. Dersom Gardasil ikke kan leveres fra Folkehelseinstituttet fullføres vaksinasjonen med Cervarix.

Et eventuelt restlager av Gardasil ute i kommunene skal kun benyttes til de som har påbegynt vaksinasjon med Gardasil før høsten 2017.

Hvilke bivirkninger har Cervarix?

Bivirkningsprofilen likner det som er kjent fra Gardasil. De vanligste bivirkningene er kortvarige plager som lokalreaksjon ved stikkstedet, hodepine, tretthet, feber, muskelsmerter, leddsmerter, kløe, utslett, elveblest (urticaria), kvalme, oppkast, diare og magesmerter.

I sjeldne tilfeller kan noen reagere med alvorlig allergisk reaksjon på vaksinen. Alvorlige bivirkninger av vaksinen er svært godt undersøkt, og det er gjort mange store studier av vaksinerte jenter over mange år. Disse har ikke vist at vaksinerte jenter har økt risiko for alvorlige eller langvarige sykdommer sammenlignet med uvaksinerte. HPV-vaksiner er undersøkt i kliniske studier på gutter. Det er ikke vist at gutter får andre bivirkninger av vaksinen enn det som er beskrevet hos jenter.

Hva er forskjellen mellom HPV-vaksinene som finnes på markedet i Norge?

To HPV-vaksiner er tilgjengelige på det norske markedet: Cervarix (fra 2007) og Gardasil 9 (fra 2015). Den første versjonen av Gardasil (fra 2006) er ikke lenger tilgjengelig i Norge. Erfaringen med bruk etter markedsføring for de tre vaksinene er dermed ulik.

Alle de tre vaksinene består av viruslignende partikler dannet av genteknologisk framstilt overflateprotein fra HPV. Vaksinene er ikke levende og kan ikke gi infeksjon. Vaksinene inneholder ulike typer aluminiumadjuvans, som er et hjelpestoff som bedrer effekten av vaksinene.

Alle de tre vaksinene inneholder proteiner fra høyrisiko HPV-genotypene 16 og 18. Gardasil 9 inneholder proteiner fra ytterligere fem høyrisiko HPV-typer (genotype 31, 33, 45, 52 og 58). Gardasil og Gardasil 9 inneholder i tillegg proteiner fra HPV type 6 og 11, to HPV-typer som forårsaker kjønnsvorter.

Hos kvinner er den vanligste HPV-relaterte kreftformen livmorhalskreft, etterfulgt av analkreft og kreft i munn og svelg. Livmorhalskreft skyldes oftest HPV 16 og 18, men kan også skyldes mindre vanlige HPV-typer. Derfor trenger kvinner beskyttelse mot flere HPV-typer. Analkreft og kreft i munn og svelg skyldes som oftest HPV-type 16 og 18.

De aller fleste HPV-relaterte kreftformer hos menn skyldes type 16 og 18, og beskyttelse mot disse to typene vil hindre nesten all HPV-relatert kreft hos menn. HPV-relatert kreft hos menn forekommer i munn og svelg, anus og penis.

Både Cervarix og Gardasil har vist nær 90% beskyttelse mot livmorhalskreft etter vaksinasjon av unge jenter i vaksinasjonsprogram [1, 2].

Cervarix har dokumentert direkte beskyttelse mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft forårsaket av HPV-type 16 og 18, i tillegg til at det er vist god beskyttende effekt mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse) [3]. I en ny studie av kvinner som fikk vaksinen i 12-årsalderen i barnevaksinasjonsprogrammet i England, viste Cervarix 97 % beskyttelse mot celleforandringer i livmorhalsen uavhengig av HPV-type, og 87 % beskyttelse mot utvikling av livmorhalskreft [1]. Cervarix har i tillegg dokumentert beskyttelse mot andre HPV-assosierte krefttyper [4].

Beskyttelse mot livmorhalskreft er også dokumentert for Gardasil (HPV 6, 11, 16, 18) [2].Gardasil 9 kom på markedet i 2015. Den inneholder flere proteiner fra høyrisiko HPV-typer, men det er foreløpig ikke publisert data på effekt ved bruk av denne vaksinen i vaksinasjonsprogram. På bakgrunn av data fra en klinisk studie forventes den ni-valente vaksinen Gardasil 9 (HPV 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58) å kunne gi 90 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft [5]. En oppfølgingsstudie som har fulgt skandinaviske deltakere fra en klinisk studie, fant at beskyttelsen mot alvorlige celleforandringer forårsaket av de typene som inngår i vaksinen ikke var lavere enn 90 prosent de første 6 årene etter vaksinasjonen [6].

Oppsummert: Vaksinene Gardasil (som tidligere er brukt) og Cervarix (som nå brukes) i det norske HPV vaksinasjonsprogrammet har begge vist å gi nær 90% beskyttelse mot livmorhalskreft etter vaksinasjon av unge jenter i nasjonale vaksinasjonsprogram. Beskyttelsen er uavhengig av HPV-typer. For Gardasil 9 finnes foreløpig ikke data som viser beskyttelse mot kreft etter bruk i vaksinasjonsprogram, men basert på resultater fra en klinisk studie forventes også Gardasil 9 å kunne gi 90 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft.

Hvor godt beskytter HPV-vaksine mot kjønnsvorter?

I tillegg til beskyttelsen mot forstadier til kreft, kan HPV-vaksinene også beskytte mot utvikling av kjønnsvorter. Disse vortene kan komme på kjønnsorganene og i området rundt anus, og skyldes HPV-typene 6 og 11 i 90% av tilfellene. Både Gardasil og Gardasil 9 inneholder proteiner fra disse to HPV-typene og har vist å gi svært god beskyttelse mot kjønnsvorter. Dette ble først vist i de kliniske utprøvingene av Gardasil, og siden på befolkningsnivå bl.a. i Australia. I australske registerstudier [7] er det vist 98% reduksjon av kjønnsvorter blant kvinner og 92% blant menn som fikk vaksine da de var 12-13 år.

Cervarix inneholder ikke proteiner fra HPV-typene som gir kjønnsvorter, og har heller ikke dette som godkjent indikasjon for vaksinen. En studie som har sammenlignet immunrespons etter vaksinering med Cervarix og Gardasil i England, viser at det ikke dannes spesifikke antistoffer mot HPV-type 6 og 11 etter vaksinasjon med Cervarix [8]. I studier gjort på befolkningsnivå der hvor Cervarix er tatt i bruk, er det likevel sett nedgang i forekomst av kjønnsvorter. Det kan være flere forklaringer til dette, blant annet kryssbeskyttelse mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen [9]. Etter innføring av Cervarix i Storbritannia i 2008 ble det sett en moderat nedgang av diagnostiserte kjønnsvorter på 30% blant kvinner og 24 % blant menn [10], uten tilsvarende nedgang i andre seksuelt overførte infeksjoner. Den samme reduksjonen i forekomst av kjønnsvorter ble sett i en større kohortstudie fra Nederland [11]. For den britiske befolkningen nevnt ovenfor viste overgangen fra Cervarix til Gardasil i 2012 en ytterligere nedgang av kjønnsvorter på 80% for kvinner og 60% for menn [12].

Beskyttelsen mot kjønnsvorter er best for de som får vaksine tidlig. En høy vaksinasjonsdekning vil også kunne gi større beskyttelse for alle (flokkbeskyttelse).

Hvorfor brukes en vaksine som ikke beskytter mot kjønnsvorter?

Når det vurderes om en vaksine skal innføres i barnevaksinasjonsprogrammet, er en av forutsetningene at sykdommen skal være alvorlig. I informasjonen om barnevaksinasjonsprogrammet har det hele tiden vært understreket at målet med HPV-vaksine er å beskytte mot kreft. Beskyttelse mot kjønnsvorter er en fordel, men har aldri vært avgjørende for valg av vaksine. Les også kronikk i Dagens medisin:

Informasjon for privatpersoner

Folkehelseinstituttet skal gi råd til helsetjenesten, kommuner og myndigheter, derfor har vi dessverre ikke kapasitet til svare på spørsmål fra privatpersoner. Du finner mer informasjon om vaksiner og hvilke vaksiner du har tatt på helsenorge.no. Har du likevel behov for å komme i kontakt med oss bruk kontaktskjema (krever elektronisk ID).

Ansatte i helsetjenesten kan kontakte FHIs vaksinerådgivning for helsepersonell.

Referanser

  1. Falcaro, M., et al., The effects of the national HPV vaccination programme in England, UK, on cervical cancer and grade 3 cervical intraepithelial neoplasia incidence: a register-based observational study. The Lancet, 2021. 398(10316): p. 2084-2092.
  2. Lei, J., et al., HPV Vaccination and the Risk of Invasive Cervical Cancer. New England Journal of Medicine, 2020. 383(14): p. 1340-1348.
  3. Lehtinen, M., et al., Overall efficacy of HPV-16/18 AS04-adjuvanted vaccine against grade 3 or greater cervical intraepithelial neoplasia: 4-year end-of-study analysis of the randomised, double-blind PATRICIA trial. Lancet Oncol, 2012. 13(1): p. 89-99.
  4. Luostarinen, T., et al., Vaccination protects against invasive HPV-associated cancers. Int J Cancer, 2018. 142(10): p. 2186-2187.
  5. Huh, W.K., et al., Final efficacy, immunogenicity, and safety analyses of a nine-valent human papillomavirus vaccine in women aged 16-26 years: a randomised, double-blind trial. Lancet, 2017. 390(10108): p. 2143-2159.
  6. Kjaer, S.K., et al., Long-term effectiveness of the nine-valent human papillomavirus vaccine in Scandinavian women: interim analysis after 8 years of follow-up. Hum Vaccin Immunother, 2021. 17(4): p. 943-949.
  7. Khawar, L., et al., Genital warts trends in Australian and overseas-born people in Australia: A cross-sectional trend analysis to measure progress towards control and elimination. Lancet Reg Health West Pac, 2021. 16: p. 100251.
  8. Panwar, K., et al., Binding antibody levels to vaccine (HPV6/11/16/18) and non-vaccine (HPV31/33/45/52/58) HPV antigens up to 7 years following immunization with either Cervarix® or Gardasil® vaccine. Vaccine, 2022. 40(9): p. 1198-1202.
  9. Szarewski, A., et al., Efficacy of the HPV-16/18 AS04-adjuvanted vaccine against low-risk HPV types (PATRICIA randomized trial): an unexpected observation. J Infect Dis, 2013. 208(9): p. 1391-6.
  10. Canvin, M., et al., Decline in genital warts diagnoses among young women and young men since the introduction of the bivalent HPV (16/18) vaccination programme in England: an ecological analysis. Sex Transm Infect, 2017. 93(2): p. 125-128.
  11. Woestenberg, P.J., et al., Partial Protective Effect of Bivalent Human Papillomavirus 16/18 Vaccination Against Anogenital Warts in a Large Cohort of Dutch Primary Care Patients. Clin Infect Dis, 2021. 73(2): p. 291-297.
  12. Checchi, M., et al., Declines in anogenital warts diagnoses since the change in 2012 to use the quadrivalent HPV vaccine in England: data to end 2017. Sex Transm Infect, 2019. 95(5): p. 368-373.

 

Historikk

14.11.2022: Oppdatert avsnitt om beskyttelse mot kjønnsvorter. Oppdaterte referanser på beskyttelse av vaksinene.

10.11.2022: Nytt avsnitt om beskyttelse mot kjønnsvorter. Oppdaterte referanser på beskyttelse av vaksinene.

07.09.2021: Lagt inn spørsmål og svar om hva som er forskjellen mellom HPV-vaksinene som finnes på markedet i Norge.