Land med høy og særlig høy forekomst av tuberkulose
Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose har plikt til tuberkuloseundersøkelse hvis de skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge, og deres barn skal få tilbud om BCG vaksinasjon. Folkehelseinstituttet utarbeider liste over hvilke land som vurderes som høyforekomstland. Fra 1. mars 2017 ble det innført et skille mellom "høy" og "særlig høy" forekomst for bedre målretting av screening for latent tuberkulose.
Oppdatert
Hva menes med "høy" og "særlig høy" forekomst?
Folkehelseinstituttet skal i følge Forskrift om tuberkulosekontroll angi hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose.
Hvilke land som regnes som land med "høy" og "særlig høy" tuberkuloseforekomst, er basert på beregninger fra Verdens helseorganisasjon (WHO), på vurderinger av resistens, og på insidenstall i Norge. Lista oppdateres jevnlig, og ble sist oppdatert 16.12.2016.
Fra februar 2013 vurderes land som har en tuberkuloseforekomst på 40 per 100 000 innbyggere eller mer, eller som har høy forekomst av multiresistent tuberkulose, som høyforekomstland.
Fra 1. mars 2017 ble det innført et skille mellom "høy" og "særlig høy" tuberkuloseforekomst. Forekomst på over 200 tuberkulosetilfeller per 100 000 innbyggere vil bli regnet som "særlig høy". Afghanistan og Eritrea legges også til denne gruppa på grunn av høye insidenstall i Norge. Bakgrunnen for endringen er at undersøkelse for latent tuberkulose (med IGRA) hos unge voksne skal begrenses til kun å omfatte nynakomne fra land med særlig høy forekomst.
Personer med plikt til tuberkuloseundersøkelse
Følgende har plikt til tuberkuloseundersøkelse:
- Personer som kommer fra land med høy forekomst - hvis de skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Barn skal få tilbud om BCG-vaksine.
- Alle flyktninger og asylsøkere, selv om de kommer fra et land som ikke står på lista over høyforekomstland.
Alfabetisk liste over land med høy og særlig høy forekomst av tuberkulose
Tabellen nedenfor gir en alfabetisk oversikt over land med høy forekomst, oppdatert 1.3.2017. I lista er også uthevet de landene som fra 1. mars 2017 regnes som land med "særlig" høy forekomst.
| A-F | G-K | L-M | N-S | T-Ø |
|---|---|---|---|---|
|
Afghanistan Algerie Angola Armenia Aserbajdsjan
Bangladesh Benin Bhutan Bolivia Bosnia- Hercegovina Botswana Brasil Brunei Darussalam Burkina Faso Burundi
Den dominikanske republikk Djibouti
Ecuador Ekvatorial Guinea Elfenbenskysten Eritrea Etiopia
Fiji Filippinene |
Gabon Gambia Georgia Ghana Grønland (Danmark) Guam Guatemala Guinea Guinea-Bissau Guyana Haiti Honduras Hviterussland India Indonesia Irak Jemen
Kambodsja Kamerun Kapp Verde Kasakhstan Kenya Kina Kirgisistan Kiribati Kongo DRC Kongo-Brazaville Kosovo |
Laos Latvia Lesotho Liberia Libya Litauen
Madagaskar Malawi Malaysia Mali Marianaøyene Marokko Marshalløyene Mauritania Mikronesia Moldova Mongolia Mosambik Myanmar
|
Namibia Nauru Nepal Niger Nigeria Nord-Korea
Pakistan Palau Panama Papua Ny-Guinea Paraguay Peru
Romania Russland Rwanda
Salomonøyene Sao Tome og Principe Senegal Sentralafrikanske republikk Sierra Leone Singapore Somalia Sri Lanka Sudan Swaziland Sør-Afrika Sør-Korea Sør-Sudan |
Tadsjikistan Taiwan Tanzania Thailand Togo Tsjad Turkmenistan Tuvalu
Uganda Ukraina Usbekistan
Vanuatu Vietnam
Zambia Zimbabwe
Øst-Timor |
Utgått fra lista
Blant de landene som ikke lenger regnes som høyforekomstland etter oppdatering 16.12.2016 er Belize, Estland og Surinam.