Sykdom forårsaket av Campylobacter kalles campylobacteriose. Siden begynnelsen av 1990-tallet har campylobacteriose hos mennesker økt i mange land, og i Norge så vel som i de fleste andre europeiske land er sykdommen nå vanligere enn salmonellainfeksjoner. Langt flere blir smittet om sommeren enn om vinteren.

I Norge er nærmere 60 prosent av tilfellene smittet ved utenlandsopphold, spesielt i Middelhavsområdet og Asia.

Bare mennesker får diaresykdom av campylobacter

Campylobacter er vanlig i tarmen hos husdyr, ville fugler og ville dyr, men det er bare mennesker som blir syke. Dyr og fugler skiller ut bakterien i avføringen, og vanlige smittemåter er inntak av forurenset drikkevann eller matvarer, og kontakt med smittebærende dyr eller fugler. Campylobacter er spesielt vanlig hos ville fugler, men den finnes også hos storfe, sau, gris, hund, katt, fjørfe og fluer.

Under 10 prosent av norske slaktekyllinger er bærere av Campylobacter, noe som er svært lavt i verdenssammenheng. I sjeldne tilfeller kan bakterien smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene.

Risikofaktorer: Ikke-desinfisert drikkevann, kyllingmåltider og grilling

Bruk av ikke-desinfisert drikkevann, hjemme, på hytta eller i naturen, er den vanligste årsaken til campylobacteriose i vårt land. Smitte ved å spise eller tilberede fjørfeprodukter, samt grillmåltider, er også identifisert som viktige risikofaktorer.

I Norge er det fare for å bli smittet av Campylobacter dersom:

• Man drikker ikke-desinfisert drikkevann
• Man tilbereder eller spiser fjørfeprodukter som er kjøpt rått, og som ved mangelfull kjøkkenhygiene kan forurense andre matvarer
• Det er dårlig hygiene under grillmåltider
• Man har direkte eller indirekte kontakt med husdyr eller avføringen deres, som for eksempel storfe, sau, fjørfe, hund og katt
• Man drikker upasteurisert melk

Bakterien kan i motsetning til Salmonella ikke formere seg i næringsmidler, men kan overleve i uker i mat ved kjøleskaptemperatur - i fjærfeprodukter hele holdbarhetstiden. Bakterien dør langsomt (over måneder) ved frysing, men en betydelig reduksjon oppnås allerede etter 3 uker. Bakterien er også følsom for uttørking, og overlever derfor dårlig i kjøkkenmiljøet. 

Symptomer og behandling av diaré som skyldes campylobacteriose

Sykdommen starter som oftest noen dager etter at man er blitt smittet. Denne perioden kalles inkubasjonstida. For campylobacteriose er inkubasjonstida 1-10 døgn, vanligvis et par døgn. Bare noen få bakterier er nok til å forårsake sykdom. Man er sjelden bærer av bakterien  over lengre tid, men det er ikke uvanlig at bakterien skilles ut i avføringen i 2-5 dager etter at sykdommen er overstått. I denne perioden kan man smitte andre.

Symptomer på campylobacteriose kan være:

• Moderat feber og nedsatt allmenntilstand.
• Diaré, ofte med blod- og slim.
• Magesmerter.
• Cirka 20 prosent vil ha symptomer ut over én uke.
• Kan i sjeldne tilfeller gi leddbetennelse (reaktiv artritt) og lammelser (Guillain-Barrés sykdom). 

Sykdommen går i de aller fleste tilfeller over av seg selv. God personlig hygiene er viktig for ikke å smitte andre. Dette vil først og fremst si grundig håndvask i forbindelse med toalettbesøk og tilberedning av mat. Sykehusinnleggelse eller antibiotikabehandling er kun aktuelt ved alvorlig sykdomsforløp eller svært sterke plager.

Slik forebygger du campylobacteriose

Forebyggende tiltak mot campylobacteriose er:

• unngå ikke-desinfisert drikkevann
• fjørfekjøtt, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt
• andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
• unngå upasteurisert melk
• vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
• god kjøkkenhygiene, spesielt ved utegrilling og tilberedning av fjørfeprodukter; vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. I utlandet bør man også passe på at grønnsaker,  frukt og bær er godt vasket med rent vann, og unngå drikkevann som ikke selges på flasker. Det finnes ingen vaksine mot campylobacteriose.

Spørsmål og svar om campylobacteriose

Hva skal jeg gjøre hvis jeg blir syk med campylobacteriose?

Det er viktig at smittede er nøye med håndvask etter toalettbesøk og før matlaging. Det er vanligvis ikke nødvendig å undersøke familiemedlemmer eller andre som har vært nær den smittede, dersom de er symptomfrie. Undersøkelse av husdyr kan derimot være aktuelt.

Det er som regel ikke nødvendig med videre undersøkelser ved enkelttilfeller av sykdommen. Men dersom det skulle oppstå flere tilfeller samtidig, og det er mistanke om en felles smittekilde, bør man forsøke å oppklare utbruddet i samarbeid med Mattilsynet og eventuelt Folkehelseinstituttet.

Når kan jeg gå tilbake til jobb etter campylobacteriose?

Personer som har fått påvist Campylobacter og som arbeider

• i næringsmiddelvirksomhet (inkludert serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med matvarer som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming

eller

• som helsepersonell med direkte kontakt (inkludert servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for, for eksempel for tidlig fødte barn, pasienter ved intensivavdeling og liknende

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før det foreligger to negative avføringsprøver, tatt med minst 24 timers mellomrom. Første kontrollprøve bør bli tatt tidligst to-tre dager etter at man er symptomfri, eventuelt etter at man er ferdig med antibiotikakuren (se kapittel om ”Kontroll og oppfølging av pasienter med tarminfeksjoner”).

Personer utenom disse yrkene kan vende tilbake til arbeidet når de er symptomfrie. Kontrollprøver er da ikke nødvendig.

Når kan barnet mitt gå i barnehagen etter campylobakteriose?

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) kan vende tilbake til institusjonen 48 timer etter at de er symptomfrie. Kontrollprøver er ikke nødvendig.

Tiltak mot campylobacter i helseinstitusjoner

Det er viktig med gode smittevernrutiner i helseinstitusjoner. Kontakt smitteregimet dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene. Pasienten bør uansett ha eget toalett.

Overvåking av campylobacter i norske slaktekyllinger

Mattilsynet startet i 2001 en handlingsplan mot Campylobacter hos norske slaktekyllinger. Handlingsplanen består blant annet av et overvåkingsprogram som omfatter alle slaktekyllingflokker som slaktes i perioden mai - oktober. Ved funn av Campylobacter i flokkene blir de ferdige produktene fryst eller varmebehandlet, slik at smittestoffet blir drept før produktene selges.