Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Råd til bistandsarbeidere og helsepersonell som reiser til ebolarammede områder»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Råd til bistandsarbeidere og helsepersonell som reiser til ebolarammede områder

Artikkel

Råd til bistandsarbeidere og helsepersonell som reiser til ebolarammede områder

Råd til personer som skal reise til områder rammet av ebolasykdom for å gi bistand, om hva man bør tenke på i forkant av og underveis på reise, samt etter hjemkomst.

Elin H Wyller
Elin H Wyller

Råd til personer som skal reise til områder rammet av ebolasykdom for å gi bistand, om hva man bør tenke på i forkant av og underveis på reise, samt etter hjemkomst.


Innhold på denne siden

Reiser bør skje i regi av profesjonelle organisasjoner

Folkehelseinstituttet anbefaler ikke at mindre og uorganiserte grupper reiser til områder rammet av ebolasykdom for å gi bistand. Kontakt med syke og personer som har dødd av denne sykdommen krever tilgang til adekvat beskyttelsesutstyr og god kunnskap om og øving i hvordan utstyret brukes.

Det kan være usikkert om det lokale helsetilbudet i berørte områder kan tilby helsehjelp uten at det medfører økt risiko for smitte med ebola. Bistand fra Norge bør derfor inngå i regi av profesjonelle organisasjoner, fortrinnsvis som ledd i et koordinert internasjonalt samarbeid.

Profesjonelle organisasjoner skal ha gode rutiner på plass for å beskytte eget personell, inkludert planer for forberedelse og oppfølging av personell som kommer tilbake fra områdene. Rutinene hos noen av organisasjonene kan i enkelte tilfeller være mer restriktive enn de offisielle rådene fra norske helsemyndigheter. Dette kan i noen tilfeller være begrunnet i andre forhold enn de rent smittevernmessige.

Smitterisiko

Helsearbeidere, nær familie som pleier ebolapasienter, samt laboratoriearbeidere har størst risiko for å bli smittet med ebolavirus, spesielt dersom de ikke beskytter seg med anbefalte smitteverntiltak.

Ved reise til berørte områder

Bistandsarbeidere og helsepersonell som reiser til områder med ebolavirusutbrudd bør:

  • Før avreise: Ta vanlige forholdsregler før arbeid i utlandet. Dette inkluderer blant annet vaksinasjon, nødvendig opplæring, forsikring etc. Se temasiden for Smittevernråd ved reiser.
  • Ha god håndhygiene og følge basale smittevernrutiner.
  • Tilstrebe minst mulig direkte hudkontakt med andre mennesker.
  • Unngå kontakt med syke personer uten å benytte korrekt personlig beskyttelsesutstyr.
  • De som har direkte kontakt med ebolasyke eller deres kroppsvæsker, bør følge nøye med på egen helse, måle kroppstemperatur morgen og kveld, og begrense kontakt med andre dersom de blir syke.
  • Ikke delta i begravelsesritualer som inkluderer direkte kontakt med den døde.
  • Unngå nær kontakt med levende og døde ville dyr (inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus).
  • Ikke oppsøk huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus.
  • Ikke spis såkalt «bushmeat», det vil si kjøtt fra ville dyr.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har smittevernanbefalinger for hvordan helsepersonell og andre som kommer i direkte kontakt med syke skal beskytte seg mot smitte. Dokumentet inneholder både råd for smitteverntiltak ved direkte pasientbehandling, laboratorievirksomhet, post-mortem undersøkelser, begravelse, renhold og avfallshåndtering: 

Ved mistanke om ebolasykdom under opphold i berørt område

Ved direkte hud-/slimhinnekontakt eller stikkskade med blod eller kroppsvæsker fra ebolapasient, eller utvikling av feber og/ eller andre symptomer forenelig med ebola, bør personen:

  • Straks varsle organisasjonen man reiser for, isolere seg og søke medisinsk hjelp
  • Begrens kontakt med andre mest mulig inntil diagnose er avklart. All annen reise enn til behandlende lege/helseinstitusjon bør unngås

Ved mistanke om smitte av ebolavirus anbefales hjemtransport arrangert så raskt som mulig

Det er helsedirektoratet som er kontaktpunkt for medisinsk evakuering i Norge. Noen hjelpeorganisasjoner har i tillegg egne evakueringsavtaler. Medisinsk evakuerte pasienter innlegges fortrinnsvis på CBRNe senteret ved Ullevål sykehus.

Symptomer

Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager. Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, hodepine, oppkast, diaré, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapportert om konjunktivitt, sår hals og utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i flere organer. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. 

Etter hjemkomst

Organisasjoner som sender personell ut i felt i de berørte landene har normalt gode prosedyrer for oppfølging ved hjemkomst.

Personer som returnerer fra et berørt område, skal følges opp de første 21 dagene etter siste mulige eksponering. Oppfølgingen vil avhenge av risikovurdering basert på grad av eksponering for virus og eventuelle symptomer. Veiledning for klassifisering av risiko og oppfølging er gitt i egne råd til helsepersonell.

Det er ingen indikasjon for laboratorietesting for ebola før en person utvikler symptomer, da testen ikke slår ut før etter symptomdebut.

Mer informasjon

Råd til engelske bistandsarbeidere og helsearbeidere som skal jobbe i områder rammet av ebolasykdom: