Hopp til innhold

Artikkel

Råd til bistandsarbeidere og helsepersonell som reiser til ebolarammede områder

Publisert Oppdatert

Råd om hva man bør tenke på i forkant av og underveis på reise, samt etter hjemkomst.

Elin H Wyller
Elin H Wyller

Råd om hva man bør tenke på i forkant av og underveis på reise, samt etter hjemkomst.


Reiser bør skje i regi av profesjonelle organisasjoner

Folkehelseinstituttet fraråder at mindre og uorganiserte grupper reiser til områder rammet av ebolavirussykdom for å gi bistand. Kontakt med syke og personer som har dødd av denne sykdommen krever tilgang til adekvat beskyttelsesutstyr og god kunnskap om og øving i hvordan utstyret brukes.

På nåværende tidspunkt er det også usikkert om det lokale helsetilbudet i berørte områder kan tilby helsehjelp uten at det medfører økt risiko for smitte med ebola. Bistand fra Norge bør derfor inngå i regi av profesjonelle organisasjoner, fortrinnsvis som ledd i et koordinert internasjonalt samarbeid.

Profesjonelle organisasjoner vil ha gode rutiner på plass for å beskytte eget personell. De vil også ha gode planer for forberedelse, herunder vaksinasjon og opplæring, samt oppfølging av personell som kommer tilbake fra områdene. Rutinene hos noen av organisasjonene kan i enkelte tilfeller være mer restriktive enn de offisielle rådene fra norske helsemyndigheter. Dette kan i noen tilfeller være begrunnet i andre forhold enn de rent smittevernmessige.

Smitterisiko

Helsearbeidere, nær familie som pleier ebolapasienter, samt laboratoriearbeidere har størst risiko for å bli smittet med ebolavirus, spesielt dersom de ikke beskytter seg med anbefalte smitteverntiltak.

Ved reise til berørte områder

Bistandsarbeidere og helsepersonell som reiser til områder med ebolavirusutbrudd bør:

  • Gjennomføre forholdsregler før arbeid i utlandet (vaksinasjon,inkludert influensavaksine, opplæring, forsikring etc.).
  • Sørge for god håndhygiene og følge basale smittevernrutiner.
  • Tilstrebe minst mulig direkte hudkontakt med andre mennesker («no touch» - prinsippet).
  • Unngå kontakt med syke personer uten å benytte tilstrekkelig personlig beskyttelsesutstyr.
  • De som har direkte kontakt med ebolasyke eller deres kroppsvæsker, bør følge nøye med på egen helse, måle kroppstemperatur morgen og kveld, og begrense kontakt med andre dersom de blir syke.
  • Unngå deltakelse i begravelsesritualer som inkluderer direkte kontakt med den døde.
  • Unngå nær kontakt med levende og døde ville dyr (inkludert aper, antiloper, gnagere og flaggermus), samt huler og andre typiske tilholdssted for flaggermus.
  • Unngå inntak av såkalt «bushmeat», det vil si kjøtt fra ville dyr som er drept ved jakt.
  • Unngå seksuell kontakt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har smittevernanbefalinger for hvordan helsepersonell og andre som kommer i direkte kontakt med syke skal beskytte seg mot smitte. Dokumentet inneholder både råd for smitteverntiltak ved direkte pasientbehandling, laboratorievirksomhet, post-mortem undersøkelser, begravelse, renhold og avfallshåndtering.

Se også: WHO: Infection prevention and control guidance for care of patients in health-care settings, with focus on Ebola

Ved mistanke om ebolasykdom under opphold i berørt område

Ved direkte hud-/slimhinnekontakt eller stikkskade med blod eller kroppsvæsker fra ebolapasient, eller utvikling av feber og/ eller andre symptomer forenelig med ebola, bør personen:

  • Straks varsle organisasjonen man reiser for, isolere seg og søke medisinsk hjelp
  • Kontakten med andre begrenses mest mulig inntil diagnose er avklart. All annen reise enn til behandlende lege/helseinstitusjon bør unngås

Ved mistanke om smitte av ebolavirus anbefales hjemtransport arrangert så raskt som mulig.

Det er helsedirektoratet som er kontaktpunkt for medisinsk evakuering i Norge. Noen hjelpeorganisasjoner har i tillegg egne evakueringsavtaler. Medisinsk evakuerte pasienter innlegges fortrinnsvis på CBRNe senteret ved Ullevål sykehus.

Symptomer: Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager. Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er feber, slapphet, oppkast, diaré, dårlig appetitt, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapportert om konjunktivitt, sår hals, utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. Dødeligheten ved ebolavirussykdom er 40–90 prosent.

Etter hjemkomst

Organisasjoner som sender personell ut i felt i de berørte landene har normalt gode prosedyrer for oppfølging ved hjemkomst.

Personer som returnerer fra et berørt område, skal følges opp de første 21 dagene etter siste mulige eksponering. Oppfølgingen vil avhenge av risikovurdering i forhold til grad av eksponering for virus og eventuelle symptomer. Veiledning for klassifisering av risiko og oppfølging er gitt i egne råd til helsepersonell.

Det er ingen indikasjon for laboratorietesting for ebola før en person utvikler symptomer, da testen ikke slår ut før etter symptomdebut.

Se også: Ebola - veileder for helsetjenesten 

Mer informasjon

WHO’s retningslinjer for hvordan helsepersonell og andre som kommer i direkte kontakt med syke skal beskytte seg mot smitte:

Råd til amerikanske og engelske helsearbeidere som vender hjem fra affiserte områder:

Hopp til innhold