Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Informasjon om apekoppevaksine»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Informasjon om apekoppevaksine

Artikkel

Informasjon om apekoppevaksine

I denne artikkelen kan du lese om hvem som anbefales vaksine mot apekopper, hvor og hvordan du får tilbud om vaksine, og om vaksinens effekt og bivirkninger.

I denne artikkelen kan du lese om hvem som anbefales vaksine mot apekopper, hvor og hvordan du får tilbud om vaksine, og om vaksinens effekt og bivirkninger.


Innhold på denne siden

Norge har et begrenset antall vaksinedoser som kan brukes mot apekopper. Vaksinen tilbys derfor kun til personer med særlig høy risiko for smitte og til nærkontakter av personer med apekopper. Vaksinasjon alene er ikke nok for å begrense smitte med apekopper, derfor vil andre smitteverntiltak fortsatt være viktige.

Hvem får vaksinen mot apekopper?

Vaksine før man utsettes for smitte (primær preventiv vaksinasjon, PPV)

Vaksinasjon før man utsettes for smitte (primær preventiv vaksinasjon, PPV) tilbys bare til personer som har særlig stor risiko for å få apekopper (se tabell under). I første omgang er det kun personer i prioriteringsgruppe 1 som får tilbud om vaksine.

De øvrige gruppene vil få tilbud i prioritert rekkefølge så lenge vaksinebeholdningen rekker.

Dersom smittesituasjonen og antall tilgjengelige vaksinedoser tilsier at det er rom for vaksinetilbud til flere grupper, er det aktuelt å utvide tilbudet. Folkehelseinstituttet kommer i så fall med oppdatert informasjon om vaksinasjonstilbud til gruppe 2 og 3 som er beskrevet i tabellen under.

Tabell over grupper som er aktuelle for primær preventiv vaksine, PPV, mot apekopper

Prioritet 

Personer tilbudet gjelder for

Gruppe 1
Personer i denne gruppen får tilbud om vaksine nå

  • Menn eller transpersoner som har sex med menn, OG som er hivpositive ELLER står på hiv-PrEP
  • Menn eller transpersoner som selger sex til menn

Gruppe 2
Personer i denne gruppen må vente på tilbud om vaksine

  • Menn eller transpersoner som har sex med menn, OG som har risikoatferd (hyppig partnerbytte, tilfeldig sex, gruppesex og chemsex), OG som har hatt syfilis, gonoré eller klamydiaproktitt siste 6 måneder   

Gruppe 3
Personer i denne gruppen må vente på tilbud om vaksine

  • Menn som har sex med menn og transpersoner med risikoatferd (hyppig partnerbytte, tilfeldig sex, gruppesex og chemsex)
  • Helsepersonell som er særlig utsatt for smitte gjennom sitt arbeid, som for eksempel personell på teststasjoner eller som jobber direkte med pasienter med apekopper innlagt på sykehus  
  • Laboratoriepersonell som arbeider med levende apekoppevirus (nøytralisasjonstest, cellekultur etc)

Med forbehold om at prioriteringsgruppene kan endres. Prioriteringsgruppene ble endret 07.11.22 i henhold til oppdatert kunnskap om risikogrupper. I prioriteringsgruppe 1 ble kriteriet om gjennomgått SOI siste 6 måneder fjernet for personer med hiv-infeksjon og brukere av hiv-PrEP.

Vaksine etter mulig smitte (posteksponeringsvaksinasjon, PEPV)

Vaksinen blir tilbudt til personer etter mulig smitte (posteksponeringsvaksinasjon, PEPV). Den kan gis etter nær kontakt med personer som har fått påvist apekopper. PEPV blir tilbudt etter en vurdering av lege basert på risiko for smitte, avhengig av typen kontakt, tid som har gått siden tett kontakt med den smittede samt om man har risiko for alvorlig sykdom. Personer som har høy sannsynlighet for smitte (f.eks. seksualkontakter og husstandsmedlemmer) kan vaksineres innen de første fire dagene etter mulig smitte for å redusere risiko for sykdomsutvikling.

Personer som har vært utsatt for smitte og som har høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom (små barn, gravide og personer med immunsvikt), kan få tilbud om vaksine til og med dag 14 etter å ha vært utsatt for smitte, for å redusere risiko for alvorlig sykdom etter individuell vurdering av lege. Se også tabell 1 i kapittelet om apekoppevaksine i Vaksinasjonsveilederen.

Bruken av vaksinene blir kontinuerlig vurdert av Folkehelseinstituttet. Det kan derfor bli aktuelt med endringer i hvem som blir anbefalt vaksinasjon og prioritering av disse.

Hvor og hvordan får jeg tilbud om vaksinasjon?

Tilbud om primær preventiv vaksinasjon, PPV

Oppfyller du kriteriene for å få vaksine i prioriteringsgruppe 1 (se tabell over), bør du kontakte legen som vanligvis følger deg opp. 

Sørg for dokumentasjon på at du har hatt gonoré, syfilis eller klamydia siste 6 måneder hvis du har mulighet til det. Det er ikke sikkert at legen din har tilgang til disse opplysningene. Prøvesvar kan for eksempel være tilgjengelig på Helsenorge.no (merk at prøvesvar vises først 30 dager etter prøvedato på Helsenorge.no). Enkelte laboratorier har egne systemer for å få ut resultater på prøver analysert hos dem. Du vil ikke bli henvist eller kalt inn til vaksinasjon før det er dokumentert at du oppfyller kriteriene for vaksinasjon. 

Når du møter opp til vaksinasjon, må du ha med gyldig ID. Vaksinasjonen vil dokumenteres i journalen din og registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. 

Vaksinatørene må vaksinere flere personer samme dag fordi et hetteglass med vaksine er nok til 4-5 personer og vaksinen har kort holdbarhet. Det er derfor viktig at du tar imot timen du får. 

Tilbud om vaksine til posteksponeringsvaksinasjon, PEPV 

Når en person får påvist apekopper vil lege starte smittesporing og kartlegge nærkontakter. Ved smittesporing informerer ikke legen om identiteten til personen som har fått påvist smitte. Avhengig av type kontakt, tid som har gått siden kontakten og individuell risiko for alvorlig sykdom kan personer som har blitt utsatt for smitte få tilbud om vaksinasjon.

Vaksinasjonen vil dokumenteres i journal og registreres i det nasjonale vaksinasjonsregisteret, SYSVAK, og vil være tilgjengelig når du logger deg inn på Helsenorge.no.

Hvordan gis vaksinen?

Slik gis vaksine til primær preventiv vaksinasjon, PPV:

Vaksinen settes i det ytterste hudlaget (intradermalt) på overarmen slik at det dannes en liten blære, som forsvinner etter 5-10 minutter. Man bruker redusert (fraksjonert) volum på vaksinen (0,1 ml).

  • Personer som tidligere ikke har fått koppevaksine:
    • To doser intradermalt med 28 dagers mellomrom.
    • Vaksinen vil ha effekt også om andre dose gis senere enn 28 dager.  
    • Personer som får påvist apekopper etter første dose, skal ikke ha andre dose. 
  • Personer som tidligere er vaksinert med koppevaksine (født før 1976 og som har arr etter vaksinasjon):
    • Én dose intradermalt.
    • Personer med immunsvikt bør få to doser.

Slik gis vaksine til posteksponeringsvaksinasjon, PEPV

  • Ved posteksponeringsvaksinasjon benyttes full dose vaksine (0,5 ml)
  • Vaksinedosen settes i underhuden (subkutant).
  • Personer som har vedvarende risiko for smitte og som fortsatt er symptomfrie etter 28 dager, får tilbud om en andre dose.
  • Personer som tidligere er koppevaksinert trenger ikke andre dose, med mindre de har immunsvikt.
  • Personer som får påvist apekopper etter første dose, skal ikke ha andre dose.

Hvor effektiv er vaksinen?

Effekt av primær preventiv vaksinasjon, PPV

Varighet og grad av beskyttelse etter én dose er foreløpig ukjent. Det forventes et mildere sykdomsforløp hvis man blir smittet etter første dose, men man kan sannsynligvis likevel smitte andre. Beskyttelsen vil være bedre og vare lenger etter andre dose. Antistoffene, som er en målbar indikator på beskyttelse, når toppen cirka to uker etter andre dose.

Vi antar derfor at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom én til to uker etter at den andre dosen er satt. Det er likevel ikke sikkert at alle vaksinerte blir helt beskyttet mot apekoppeinfeksjon og mot å smitte andre. Derfor bør også vaksinerte følge øvrige smittevernråd.

Effekten av vaksinen avtar sannsynligvis over tid. Behovet og eventuelt tidspunkt for en oppfriskningsdose er ikke avklart.

Effekt av posteksponeringsvaksinasjon, PEPV

Det er antatt at vaksinen kan hindre sykdom dersom den gis 0-4 dager etter nærkontakt med en smittet. Dersom den gis 5-14 dager etter nærkontakt, kan den trolig hindre utvikling av alvorlig sykdom. Dette er basert på dyrestudier. Dersom man får symptomer på apekopper til tross for PEPV, kan man sannsynligvis smitte andre selv om symptomene er milde.

Hvilke bivirkninger har vaksinen?

De vanligste bivirkningene er:

  • Smerte, rødhet, ømhet, hevelse, kløe på og rundt innstikkstedet (svært vanlig, forventet hos >1/10)
  • Generelle reaksjoner som muskelsmerter, hodepine, kvalme og slapphet (svært vanlig, forventet hos >1/10)
  • Misfarging av hud, blåmerker, varmefølelse og kul ved innstikkstedet (vanlig, forventet hos ≥1/100 til <1/10)
  • Leddsmerter og feber (vanlig, ≥1/100 til <1/10)

De fleste bivirkningene går over av seg selv uten behandling og innen en uke etter vaksinasjon, men arrdannelse og varige pigmentforandringer i huden kan forekomme.

Antakelig vil vaksinen gi hyppigere, kraftigere og langvarige lokale bivirkninger når den gis intradermalt, særlig etter andre dose.

Personer med atopisk eksem har økt risiko for bivirkninger og forverring av eksem. 

En fullstendig liste over kjente bivirkninger finnes i preparatomtalen (SPC).

Hva gjør jeg hvis jeg får bivirkninger etter vaksinasjon?

Hvis du opplever uventede, kraftige eller langvarige plager vaksinasjon, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Det gjelder uavhengig av om du tror det skyldes vaksinen eller ikke.

Det er liten erfaring med bruk av denne vaksinen. Den er derfor underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning til melde.no. Alternativt kan du som er vaksinert selv melde mistenkt bivirkning via helsenorge.no. Alle meldinger, uavhengig av om det er meldt av deg eller helsepersonell, lagres i samme database. Du trenger derfor ikke å melde en bivirkning hvis helsepersonell allerede har meldt på dine vegne.

Dersom det oppstår symptomer på apekopper etter vaksinasjon, bør du unngå nær kontakt med andre og kontakte lege for vurdering. Vær særlig oppmerksom på dette hvis du har mottatt vaksine etter å ha vært utsatt for smitterisiko (PEPV). Hvis apekopper blir påvist hos personer som har fått én eller to vaksinedoser, er det ønskelig at det meldes som vaksinesvikt til melde.no. Du trenger ikke melde vaksinesvikt dersom helsepersonell allerede har meldt på dine vegne.

Vaksinert i utlandet, hva nå?

Har du tatt apekoppevaksine i utlandet bør du få vaksinasjonen etter-registrert i det norske vaksineregisteret SYSVAK. Fastleger, kommunehelsetjeneste og privat helsetjeneste kan hjelpe deg med det. Folkehelseinstituttet kan ikke etter-registrere vaksiner.

Tilgangen på vaksine og prioriteringen av dosene varierer fra land til land. Derfor er det ingen automatikk i at personer som har fått første dose PPV i utlandet får tilbud om videre vaksinasjon i Norge. Videre vaksinasjon i Norge tilbys personer som oppfyller de norske prioriteringskriteriene

Dersom du har fått PEPV i utlandet, kan du få tilbud om dose to i Norge hvis du er utsatt for vedvarende smitterisiko og kan dokumentere vaksinasjonen fra utlandet. Kontakt lege i Norge for vurdering av videre vaksinasjon.

Bør tidligere koppevaksinerte vaksineres mot apekopper?

Hvis du er født før 1976 og har synlig arr etter vaksinasjon eller dokumentasjon på tidligere koppevaksine, er det tilstrekkelig med én oppfriskningsdose fordi immunforsvaret husker å ha vært i kontakt med vaksineviruset tidligere. Hvis du har immunsvikt, bør du få to doser selv om du er vaksinert mot kopper tidligere. 

Det er usikkert om tidligere koppevaksinasjon gir beskyttelse mot apekopper.

Bør helsepersonell vaksineres mot apekopper?

Helsepersonell er foreløpig ikke tilbudt vaksine på grunn av lav risiko for smitte og begrenset tilgang på vaksinedoser. Helsepersonell som undersøker og behandler smittede eller har stor sannsynlighet for å komme i tett kontakt med smittede personer, anbefales å følge råd om smitteverntiltak i helsetjenesten. Helsepersonell som er nærkontakter, kan tilbys vaksine etter individuell vurdering.

Ansatte i helsetjenesten som har risiko for komplikasjoner ved infeksjon med apekoppevirus, som gravide og ansatte med immunsvikt, anbefales å ikke delta i behandling av personer med mulig, sannsynlig eller bekreftet apekopper.

Kan barn vaksineres mot apekopper?

Barn bør bare vaksineres dersom de har vært utsatt for smitte og etter individuell vurdering av behandlende lege i samråd med FHI. I det aktuelle utbruddet med apekopper har foreløpig noen få barn i Europa mottatt vaksine etter eksponering for smitte (posteksponeringsvaksinasjon). Det er ikke rapportert om uventede hendelser knyttet til dette.

Vaksinens sikkerhet og effekt er ikke undersøkt i personer under 18 år. Imidlertid er det vist tilfredsstillende sikkerhet ved bruk av liknende vaksiner mot andre sykdommer hos barn og spedbarn. Vaksinen skal kun gis i underhudsvevet (0,5 ml subkutant) til personer under 18 år.

Kan gravide og ammende vaksineres mot apekopper?

Det er begrenset data på bruk av denne typen vaksiner hos gravide og ammende. Gravide har økt risiko for alvorlig forløp av apekopper, og sykdommen kan smitte over til fosteret. Risikoen er trolig høyere mot slutten av svangerskapet. Gravide som har vært utsatt for smitte kan vaksineres etter en nøye vurdering av nytte og risiko. Ammende kan vaksineres. 

Hvem skal IKKE vaksineres mot apekopper?

Personer skal ikke vaksineres dersom de har:

  • Kjent allergi mot innholdsstoffer i vaksinen. Vaksinen inneholder spormengder av kyllingprotein, benzonase, gentamicin og ciprofloksacin, og personer med kjent allergi mot disse stoffene skal ikke ha vaksinen.
  • Infeksjonssykdom med feber over 38 °C.

Det er ikke behov for vaksinasjon etter tidligere gjennomgått infeksjon med apekopper.

Personer med symptomer på apekopper skal ikke vaksineres.

Dersom det kommer en kraftig lokalreaksjon på første dose og denne vedvarer frem til andre dose etter planen skal settes, anbefales det at andre dose utsettes inntil lokalreaksjonen har gått tilbake. Du bør i så fall gi beskjed til vaksinasjonsstedet i god tid (noen dager) før andre dose så de kan planlegge ut fra dette.

Personer som har tendens til overdreven arrdannelse (keloid)  bør ikke vaksineres i huden (intrakutant), men få tilbud om vaksinasjon i underhudsvevet (subkutant) med full dose (0,5 mL).

Vaksinen som brukes mot apekopper i Norge

Globalt er det svært begrenset tilgang på vaksiner mot apekopper. Fordelingen til europeiske land er gjort gjennom EUs helseberedskaps- og tiltaksmyndighet HERA, basert på folketall. Norge har gjennom dette fått et begrenset antall vaksinedoser. Det tar tid å produsere denne typen vaksiner, og det er uklart når det vil være flere vaksinedoser tilgjengelig.

Vaksinen som er tilgjengelig i Norge heter Imvanex, og var utviklet som beredskapsvaksine mot kopper. Vaksinen er en tredjegenerasjons koppevaksine og består av levende virus som er svekket i så stor grad at det ikke lenger har evnen til å formere seg i kroppens celler. Ettersom apekopper skyldes et virus som er beslektet med koppeviruset, vil koppevaksiner trolig ha effekt også mot apekopper. Det er imidlertid lite erfaring med bruk av vaksinen.

Vaksinen er i utgangspunktet utviklet og godkjent for injeksjon i underhuden (subkutant), men nylig har det blitt åpnet for å også injisere vaksinen i det ytterste hudlaget (intradermalt). Når man setter vaksiner i det ytterste hudlaget blir immunresponsen kraftigere, og derfor kan man bruke lavere volum, slik som man kjenner fra noen andre vaksiner (for eksempel BCG-vaksinen). Basert på kliniske data som viser at vaksinasjon med 0,1 ml i det ytterste hudlaget gir like god antistoffrespons som 0,5 ml satt i underhudsvevet, har regulatoriske myndigheter i USA (FDA) og Europa (EMA) åpnet for at vaksinen kan gis enten intradermalt eller subkutant. Dersom vaksinen settes intradermalt benytter man kun en femtedel av det opprinnelige volumet. Dette betyr at det bli flere doser tilgjengelig i en situasjon hvor det er begrenset tilgang på vaksiner globalt.

Du kan lese om apekopper her:

Historikk

07.11.2022: Endret prioriteringstabell over hvem som kan få vaksine. Krav om SOI siste 6 mnd fjernet for personer med hiv-infeksjon og brukere av hiv-prep i prioriteringsgruppe 1.

12.10.2022: Innføring av bivirkningsfrekvenser for svært vanlig og vanlige bivirkninger.

10.10.2022: Redaksjonell gjennomgang av artikkelen, samt lagt til hvilke grupper som prioriteres for vaksinasjon og hvordan vaksinasjonen skal gjennomføres.

12.08.2022: Oppdatert informasjon om vaksineeffekt.