Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Råd om antiviral behandling og forebygging av influensa

Antivirale legemidler kan ved riktig bruk bidra til å forebygge, forkorte varigheten og lindre influensa. Folkehelseinstituttet gir her veiledning og råd om bruk av antivirale legemidler.

Eldre spiller kort.
Foto: Colourbox.com

Råd til landets primærleger:

  • Leger bør oppfordre de som har økt risiko for alvorlig sykdom til å vaksinere seg. Vaksinasjon er den beste måten å beskytte seg mot influensa på.
  • Vi ber om at det legges vekt på informasjon om generelle smitteverntiltak, både for å beskytte seg selv og andre.
  • Antiviral behandling kan tilbys de som blir syke i tråd med gjeldende preparatomtale, uavhengig av vaksinasjonsstatus. Dette er særlig aktuelt for personer i risikogruppene. Behandlingen startes så snart som mulig på mistanke om influensa og helst innen 48 timer. Man skal ikke vente på laboratoriesvar.
  • Tilgjengelig legemiddel er oseltamivir (Tamiflu). Behandling kan forkorte sykdomsforløpet, redusere antall innleggelser og redusere dødeligheten.
  • Pasienter som er så syke at de legges inn i sykehus, bør alltid vurderes for antivirale legemidler, selv senere i forløpet.
  • Vi ber legene spesielt være oppmerksomme på pasienter med pustebesvær og nyreaffeksjon (proteinuri). Disse bør henvises sykehus for nærmere vurdering.
  • Risikogrupper som bør tilbys antiviral behandling, er i hovedsak de samme som anbefales influensavaksine. Antiviral behandling skal skje i tråd med gjeldende preparatomtaler.
    • personer som er 65 år eller eldre
    • beboere i omsorgsbolig og sykehjem
    • gravide, særlig i 2. og 3. trimester
    • voksne og barn med kroniske luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
    • voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
    • voksne og barn med nedsatt forsvar mot infeksjoner
    • voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
    • voksne og barn med kronisk nyresvikt
    • voksne og barn med kronisk leversvikt
    • voksne og barn med kronisk nevrologisk sykdom eller skade
    • voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
    • voksne og barn med annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
  • Helsepersonell eller andre som er eksponert for influensa, anbefales generelt ikke antiviral profylakse, men antiviralia bør tilbys behandling snarlig ved symptomer.

Nytte av antiviral behandling av influensa

Neuraminidasehemmerne oseltamivir og zanamivir (ikke tilgjengelig i Norge per i dag) virker mot sentrale prosesser i influensavirusets syklus. Derfor regner man med at de kan være effektive mot alle influensavirus. Når behandling iverksettes innen 48 timer etter symptomstart med feber og frysninger, kan sykdomsvarigheten gjennomsnittlig reduseres med 1-2 dager. Behandling som startes innen 12 timer etter feberstart, kan forkorte sykdommen med inntil 3 dager.

Erfaring fra andre land viser at pasienter som har utviklet alvorlig sykdomsforløp, har effekt selv når behandlingen gis sent i sykdomsforløpet. Forebyggende behandling etter eksponering kan forhindre sykdom i om lag to tredeler av tilfellene.

Kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene er særlig oppsummeringer utført av det britiske kunnskapssenteret National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). I tillegg har vi vurdert anbefalinger fra WHO, CDC og andre av våre søsterinstitutter.

Resistens

Resistens mot antivirale legemidler overvåkes nøye, også i Norge. Folkehelseinstituttet vil informere helsetjenesten om eventuell utbredelse av resistente influensavirus. I vintersesongen 2007-8 var en stor andel av de vanlige sesonginfluensavirusene av typen A(H1N1) resistente mot oseltamivir, men dette var en uvanlig hendelse.