Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om salmonella bærerskap-studien (MoMIR)

Publisert

salmonellabakterier i en petriskål
Salmonellabakterier. Foto: Shutterstock/Chansom Pantip

Hvorfor skiller noen ut salmonellabakterier lenge etter at de kjenner seg friske?


Hva er en salmonellainfeksjon?

Salmonellainfeksjon, eller «Salmonellose», er en sykdom som skyldes infeksjon med salmonellabakterier. De vanligste symptomene er diaré, feber og magesmerter.

Salmonellabakterien overføres i all hovedsak til mennesker gjennom mat, ikke-desinfisert drikkevann, som person- til personsmitte eller ved smitte fra hus- og kjæledyr. Smitte fra ville dyr som fugler eller pinnsvin kan også forekomme. De fleste tilfellene av salmonellose i Norge skyldes smitte gjennom mat ved opphold i utlandet. Enkelttilfeller og utbrudd skyldes ofte importerte næringsmidler som er forurenset med salmonellabakterien.

Smitteverntiltakene ved salmonellainfeksjon retter seg hovedsakelig mot å redusere smitte fra personer som er syke og som har typiske symptomer. Personer med salmonellainfeksjon skiller ut disse bakteriene i avføringen. For å redusere smitte til andre er det derfor svært viktig med god håndhygiene etter toalettbesøk samt før matlaging og måltider. Når symptomene blir borte kvitter man seg vanligvis med bakterien i løpet av noen få uker.


Har du funnet en feil?

Dersom du nylig har gjennomgått en salmonellainfeksjon, vil vi gjerne at du hjelper oss med å finne svar på dette spørsmålet.

Det er lite kjent hvorfor noen personer skiller ut salmonellabakterier fra tarmen over lengre tid enn andre, men nyere studier viser at alder, kosthold eller bruk av medisiner kan ha en betydning. Andre studier antyder at egenskaper hos selve bakterien også kan spille inn, og at det kan være vanskeligere å kvitte seg med noen typer av salmonellabakterier. Sammensetningen av normale tarmbakterier varierer fra person til person og ser også ut til å virke inn på hvor lang tid det går før man kvitter seg med salmonellabakterien.

Formål

Studien har to formål:

  1. Kartlegge hvor mange personer som har gjennomgått en salmonellainfeksjon som skiller ut salmonellabakteriene med avføringen sin, selv om de har blitt symptomfrie og føler seg friske.
  2. Finne ut hvilke faktorer det er som påvirker at dette (ref. punkt 1) skjer.

Hvem inviteres til å delta?

Alle personer som er bosatt i Norge og har gjennomgått en salmonellainfeksjon i tidsperioden 1. januar 2019-31. august 2020 inviteres til å delta i studien. Både barn og voksne inviteres.

Hva innebærer det å delta?

Dette må du gjøre dersom du velger å delta i studien: 

  • Ta en avføringsprøve cirka fem uker etter den første positive salmonellaprøven ble tatt (dette tar cirka 5 minutter)
  • Sende prøven til oss i Folkehelseinstituttet
  • Lese tilsendt informasjonsbrev og signere et samtykkeskjema (for barn over 16 år må begge foresatte samtykke) enten på papir (nederst i informasjonsbrevet) eller elektronisk (uio.no).
  • Besvare et spørreskjema enten på papir eller elektronisk (uio.no). Det tar cirka 15 minutter å besvare spørreskjemaet.

Alle inviterte får tilsendt et invitasjonsbrev med et unikt deltakernummer. I brevet bes alle å enten samtykke til å delta i eller å melde seg ut av studien. Dette kan man gjøre via en elektronisk link eller en papirskjema som er vedlagt invitasjonsbrevet.

Alle som har samtykket til å delta får tilsend et brev med prøvetakingsutstyr og detaljerte instrukser om når og hvordan prøven skal tas. Deltakerne må sende prøven til Folkehelseinstituttet i den vedlagte frankerte konvolutten. Konvolutten, prøverør og spørreskjemaet vil kun bli merket med deltakernummer, sånn at ingen utenfor studien kan vite hvem som sender oss prøverør og spørreskjema.

Spørreskjemaet kan besvares enten elektronisk eller på papir. Vi spør om om alder, kjønn, husstandssammensetning, utdanning, samt opplysninger om salmonellainfeksjonen. Skjemaet inneholder også spørsmål om når sykdommen inntraff og hvor lenge den varte, om andre i husstanden også ble syke, symptomer, eventuell medisinbruk, og sykehusinnleggelse på grunn av salmonellainfeksjonen. Videre stilles det spørsmål om faste medisiner, helsetilstand, reisevirksomhet de siste måneder, kosthold samt kontakt med dyr.

Det er bare den som deltar i studien som skal svare på spørreskjemaet og sende inn avføringsprøven. Foresatte kan hjelpe til med utfylling og prøvetaking for barn som deltar, men skal ikke ta egen avføringsprøve eller gi opplysninger om seg selv.

Trekning av iPad

Alle deltakerne som samtykker til å delta i studien, besvarer spørreskjemaet og sender avføringsprøven til Folkehelseinstituttet, er med i loddtrekning om en iPad. 

Vinneren blir tilskrevet direkte.

Hvordan analyserer vi innsamlede prøver og svar?

Vi bruker en del av avføringsprøven for å dyrke salmonellabakterier i et laboratorium. Dersom  Salmonella vokser frem betyr det at deltakeren fortsatt skiller ut bakteriene. Funnet vil ikke ha konsekvenser for deltakeren men vil gi oss informasjon om hvor mange som har gjennomgått en salmonellainfeksjon som fortsatt skiller ut bakteriene i flere uker etter at de er symptomfrie og føler seg friske.

Hvis Salmonella vokser frem, undersøker vi bakteriens arvestoff for å finne ut om det er noe spesielt med salmonellabakterien som gjør at den blir lengre værende i tarmen enn andre salmonellabakterier. Vi sammenligner også arvestoffet til den nyisolerte bakterien med arvestoffet fra Salmonella-bakterien som vokste frem når deltakeren ble først diagnostisert med Salmonella for å se om det er fortsatt den samme bakterien som er i tarmen.

Den andre delen av avføringsprøven tar vi vare på i en forskningsbiobank (en stor fryser) på Folkehelseinstituttet. Etter at prøvene fra alle deltakere er samlet inn, velger vi ut en antall prøver og kartlegger tarmfloraen (alle bakterier som finnes i prøven) med moderne DNA-sekvenseringsmetoder. Det gjør vi for å finne ut om det finnes forskjeller i tarmfloraen hos mennesker med en kort og lang utskilling av salmonellabakterier.

En utvalg avføringsprøver kan også sendes til samarbeidspartnere i Storbritannia eller Belgia for analyse. Prøvene vil kun være merket med deltakernummer og er ikke personidentifiserbare.

Hva får du tilbakemelding om?

Som deltaker vil du ikke får tilbakemelding om dine egne resultater. Grunnen til det er at vi bruker avidentifiserte data i analysene, det vil si opplysninger og resultater uten navn, fødselsnummer eller annen direkte identifiserbare personopplysninger. Dessuten vil enkeltresultatene ikke ha konsekvenser for deltakerne, og for at vi skal kunne besvare studiens problemstilling trenger vi kun de samlede forskningsresultatene.

Når forskningsresultatene er klare, publiseres de i forskningsartikler og på studiens nettside (fhi.no). Vil du bli varslet om publisering av resultatene, kan du melde deg på studiens epost-liste (uio.no).

Innhenting og lagring av data i særskilte kategorier

I studien innhenter og registrerer vi opplysninger om deltakere ved hjelp av spørreskjema og Norges meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Studien har fått tillatelse fra Skatteetaten til å bruke informasjon i Folkeregisteret for å ta kontakt med aktuelle deltakere.

Leger og laboratoriepersonell er lovpålagt å melde salmonellainfeksjoner til MSIS (Lovdata). Opplysningene i MSIS er taushetsbelagte. Derfor er det MSIS som først tar kontakt med aktuelle personer og inviter dem til å delta i studien. Hvis den inviterte samtykker, utleverer MSIS registrerte opplysninger om deltakeren til oss, inkludert informasjon om salmonellasykdommen han eller hun har gjennomgått. Opplysningene lagres på en sikker dataserver ved Folkehelseinstituttet.

Deltakeren kan velge å fylle inn samtykke- og spørreskjema elektronisk eller på papir.

For å samle inn svar og samtykke via elektroniske skjemaer benytter vi oss av Universitetet i Oslos «Tjenester for Sensitive data (TSD)». TSD er en forskningsplattform som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata. Elektronisk samtykkeskjema vil kreve innlogging med ID-porten to ganger: først for åpne skjemaet og så for å signere skjemaet elektronisk.

Samtykke- og spørreskjema på papir lagres i låste skap på Folkehelseinstituttet.

Hvem har tilgang til dataene?

Bare noen få medarbeidere i studien har tilgang til de forskjellige dokumentene og databasene og kan koble de sammen. Alle medarbeidere i studien er underlagt taushetsplikt.

Innsamlede data oppbevares i fem år etter studieslutt og anonymiseres eller slettes innen et halvt år etterpå. Gjenværende prøvemateriale destrueres ved studieslutt.

Data som samles inn i studien skal utelukkende benyttes til forskning.

Samtykke til å delta

Det er frivillig å delta i studien. Alle deltakere må signere et samtykkeskjema for å delta. Begge foresatte må samtykke på vegne av barn under 16 år som deltar.

Deltakere kan når som helst, og uten å oppgi noen grunn, trekke samtykket tilbake. Dersom man trekker seg fra prosjektet, kan man kreve å få slettet innsamlede opplysninger om seg selv og sine prøver (med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner).

Kontaktinformasjon

Studien  gjennomføres av Folkehelseinstituttet og ledes av Anke Stüken ved avdeling for smitte fra mat, vann og dyr.

Hvis du har spørsmål om studien, kan vi kontaktes via epost MoMIR@fhi.no, eller på telefon 21 07 69 53. 

Tillatelser

Prosjektet er godkjent i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK.

Saksnummer i REK er 2018/644; REK sør-øst D.

Finansiering

Prosjektet finansieres av EU og Folkehelseinstituttet, og er en delprosjekt av EU Horizon2020 One Health EJP prosjekt 773830 («Monitoring the gut microbiota and immune response to predict, prevent and control zoonoses in humans and livestock in order to minimize the use of antimicrobials (MoMIR-PPC)»).