Hopp til innhold

Artikkel

Nasjonal overvåking av symptomer på koronavirusinfeksjon

Publisert Oppdatert

Deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og Den norske influensaundersøkelsen (NorFlu) har siden slutten av mars 2020 blitt spurt om symptomer på koronainfeksjon, helse og bruk av helsetjenester, testing, karantene og arbeidsforhold.

Illustrasjon koronavirus

Deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) og Den norske influensaundersøkelsen (NorFlu) har siden slutten av mars 2020 blitt spurt om symptomer på koronainfeksjon, helse og bruk av helsetjenester, testing, karantene og arbeidsforhold.


Mer enn 100 000 personer inviteres annenhver uke til å svare på de elektroniske spørreskjemaene via mobiltelefon. Frem til uke 28, 6.juli, var gjennomsnittlig deltakelse per spørreskjemarunde 80 prosent for NorFlu og 74 prosent for MoBa. Spørreskjemaene er sendt ut også gjennom sommeren, men uten sms-påminnelser. Andelen respondenter falt i sommerukene 28-31, hvor om lag 60 prosent responderte i NorFlu og 70 prosent i MoBa.

Informasjonen fra spørreskjemaene gir mulighet til løpende overvåking av symptomer på koronavirusinfeksjon i befolkningen.

Symptomer hos voksne

Figurene under viser en beregnet symptom-score for koronainfeksjon hos voksne. Scoren er basert på antallet personer som rapporter seg som syke de siste 14 dagene, hvor syke og hvor lenge de var syke, hvilke symptomer de hadde og hvor typiske symptomene er for koronainfeksjon. Scoren er et oppsummert risikotall i populasjonen, og viser endring i typiske symptomer over tid.

Størrelsen på prikkene indikerer antallet som har svart per dag. Etter en kraftig nedgang i rapporterte luftveissymptomer i mars og april, viser figur 1 at symptombasert koronascore har en klar oppgang siste ukene.

Det er også en tilsvarende oppgang i andre symptomer som er mindre karakteristiske for korona (ikke vist i figurer). Dette kan tyde på en generell økning i smittespredning i populasjonen. Imidlertid har responsratene i spørreundersøkelsen vært lavere de siste sommerukene, og noe av symptomøkningen kan skyldes høyere responsrate blant deltakere med symptomer enn blant de som er symptomfrie.

Grafisk fremstilling av endring i symptomscore i perioden 27.mars til 21.juli 2020 blant kvinner og menn i MoBa. Størrelsen på prikkene indikerer antallet som har svart per dag.
Figur 1. Endring i symptomscore i perioden 27.mars til 21.juli 2020 blant kvinner og menn i MoBa. Størrelsen på prikkene indikerer antallet som har svart per dag.

Det har hittil vært få fylkesvise forskjeller i symptomscore, men i de to siste periodene ser det ut til å være en økning i de fleste fylker som illustrert i figur 2.

Grafisk fremstilling av endring i symptomscore i perioden 27.mars til 21.juli 2020 blant kvinner og menn i MoBa, etter fylke.
Figur 2. Endring i symptomscore i perioden 27.mars til 21.juli 2020 blant kvinner og menn i MoBa, etter fylke.

Økningen i symptomscore gjelder i hovedsak aldersgruppene under 50 år, se figur 3.

Grafisk fremstilling av endring i symptomscore i perioden 27.mars til 21. juli 2020 blant kvinner og menn i MoBa, etter alder.
Figur 3. Endring i symptomscore i perioden 27. mars til 21. juli 2020 blant kvinner og menn i MoBa, etter alder .

Symptomer hos barn

I NorFlu har mor også svart på spørsmål om symptomer på koronavirussykdom for barna som alle ble født i 2010 og i dag er rundt 10 år gamle. Om lag 3700 mødre og 3700 barn i NorFlu deltar. Andelen som rapporterer å ha blitt syke med symptomer fra luftveiene falt kraftig fra midten av mars til midten av mai, fra over 20 prosent til rundt 5 prosent blant mødrene og fra om lag 13 prosent til 4-5 prosent blant barna. Deretter har andelen ligget stabilt lavt.

Mødre har i hele perioden frem til månedsskiftet mai/ juni rapportert om mer luftveissykdom enn hos barna. I juni rapporteres det for første gang om mer luftveissykdom blant barna sammenliknet med mødrene. I de to siste periodene er det en økning i rapporterte symptomer blant barn fra 5 prosent til 11-12 prosent. Det er også en økning blant mødre i NorFlu, fra 4 prosent til 9,5 prosent, se figur 4.

Kilde: Folkehelseinstituttet

 

Testing for SARS-CoV-2 (koronavirus)

Kohortdeltagerne representerer den generelle befolkningen. I spørreskjemaene er det også spurt om testing for SARS-CoV-2 og om testen var positiv. Figur 5 viser andelen i prosent av deltagere som har vært testet i løpet av de siste 14 dagene i hver spørrerunde, og andelen av disse som testet postivt. Det er foreløpig ingen tegn til økning i andelen som tester positivt for SARS-CoV-2.

Grafisk fremstilling av andel, i prosent, testet for koronavirus siste 14 dager i perioden 27.mars til 21. juli 2020 (grønn linje), og andelen  blant disse som testet positivt (rød linje).
Figur 5. Andel, i prosent, testet for koronavirus siste 14 dager i perioden 27.mars til 21. juli 2020 (grønn linje), og andelen blant disse som testet positivt (rød linje). .

Oppsummert

Symptomovervåkningen omfatter totalt mer enn 100 000 personer i alderen 10-70 år i Norge. Samlet representerer deltakerne et verdifullt utsnitt av den norske befolkningen. Etter en kraftig nedgang i rapporterte symptomer i mars og april har antallet ligget stabilt lavt i alle fylker og alle aldersgrupper frem til juli.  I de to siste periodene, svarende til juli måned, ser vi en klar økning i symptombasert koronascore, men også i andre symptomer som er mindre karakteristiske for korona.

Kun en liten andel av deltakerne er blitt testet for koronavirus (SARS-CoV-2) i hver 14-dagersperiode, og kun en liten andel blant disse tester positivt for viruset.

Det er foreløpig ingen tegn til økning i andelen som tester positivt for SARS-CoV-2. Samlet sett kan dette tyde på en generell økning i smittespredning i befolkningen. Imidlertid har responsratene i spørreundersøkelsen vært lavere de siste sommerukene, og noe av symptomøkningen kan skyldes høyere responsrate blant deltakere med symptomer enn blant de som er symptomfrie.

Å benytte eksisterende kohorter til overvåking under den aktuelle koronapandemien har mange fordeler. Overvåkingssystemer kan settes opp raskt siden deltakerne allerede er innrullert i pågående undersøkelser. I tillegg til overvåkingsdata som forekomst av symptomer eller antistoffer mot koronavirus, gir opplysninger om deltakerne som allerede er samlet gjennom 10-20 år unike muligheter til å belyse de ukjente sidene ved COVID-19 i grundige undersøkelser, for eksempel for å studere betydningen av tidligere sykdommer, livsstilsfaktorer eller gener på risiko for alvorlig COVID-19 sykdom – eller hva pandemisituasjonen betyr for livskvalitet, arbeids- og familieliv.

Betydningen av slike kohorter under koronakrisen ble nylig understreket i en artikkel i det renommerte tidsskriftet Nature, hvor blant annet innsamlingen av blodprøver i MoBa til antistoffmålinger ble benyttet som et eksempel.

Deltakerne i MoBa og NorFlu bidrar stort i dugnaden for å skaffe kunnskap om pandemien. Tusen takk!

Innhold på denne siden