Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om ADHD-studien

Publisert Oppdatert

Bjørn Arne Rukke, smas
Bjørn Arne Rukke, smas

Formålet med ADHD-studien er å skaffe ny kunnskap om barn som er i risiko for å utvikle tilstanden Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD). Slik kunnskap kan benyttes til å sette inn forebyggende tiltak og eventuelt behandlingstiltak.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Mange foreldre til skolebarn som diagnostiseres med ADHD forteller at vanskelighetene var til stede fra førskolealder, men at fagfolk ikke tok foreldrenes bekymring på alvor. Ett av målene med ADHD-studien er å finne bedre metoder for å identifisere barn som er i ferd med å utvikle ADHD allerede i førskolealder. Tidlige tiltak kan bidra til å forebygge eller dempe en uheldig utvikling, og da trenger vi gode metoder for å identifisere de barna som trenger hjelp.

ADHD – en av de vanligste barnepsykiatriske lidelsene

ADHD er en av de vanligste barnepsykiatriske lidelsene og internasjonale tall tyder på at omtrent 5 prosent av unge under 18 år rammes. Vi har begrenset kunnskap om årsaker til ADHD, og vi vet også lite om kjennetegn ved ADHD i førskolealder.

I ADHD-studien vil vi undersøke mange barn i førskolealder, og følge dem etter hvert som de blir eldre. Målet er å få ny kunnskap om ADHD-symptomer på ulike alderstrinn, risiko- og beskyttelsesfaktorer, samt mulige årsaksfaktorer.

Tidlige kjennetegn på ADHD

Det er normalt at førskolebarn er aktive og litt uoppmerksomme. Det er en utfordring for fagfolk å finne ut hvordan vi kan skille mellom naturlig aktive barn, og barn som er i risiko for å utvikle kroniske vansker. Hoveddelen av forskningen på ADHD er gjort på barn i skolealder, og man vet svært lite om hva som er spesifikke kjennetegn på ADHD hos barn i førskolealder.

I ADHD-studien kartlegges hva som kjennetegner førskolebarn med hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer. Det gjøres ved grundig klinisk og nevropsykologisk undersøkelse. I og med at det er undersøkt så mange barn, vil en kunne finne mer ut om kjennetegn hos barn som utvikler kroniske vansker og barn som «vokser seg ut av» sine vansker.

Flere delprosjekter ser på de kliniske kjennetegnene ved 3-åringer med og uten vansker.

Forløp

Barn utvikler seg fort og ulikt og det er helt normalt å oppleve at barn strever på enkelte områder i perioder. For mange er problemene forbigående, mens andre får varige vansker og trenger oppfølging. For å se på ulike utviklingsforløp knyttet til symptomer på ADHD og andre vansker, følges barna over tid.

I ADHD-studien gjøres reundersøkelser ved 8 år av barn som ble undersøkt ved 3 år. Informasjon om de samme barna ved 3 år og ved 8 år kan studeres, og ulike forløp sammenliknes, for å se på hvorfor noen får vedvarende vansker mens andre vokser dem av seg. Faktorer som påvirker utviklingen, kan også studeres.

Risiko- og årsaksfaktorer

Årsaker til at noen utvikler ADHD er sammensatte og er forskjellige for ulike barn. Vi regner med at både medfødte, arvelige faktorer og miljøfaktorer har betydning for utvikling av ADHD.

Ved å kombinere data fra biologisk materiale og spørreskjemaer i MoBa med data fra undersøkelser av barn i ADHD-studien, vil vi kunne studere mulig innvirkning av blant annet genetiske faktorer, miljøgifter og ernæring.

Flere delprosjekter i ADHD-studien er knyttet til studier av risiko- og årsaksfaktorer ved ADHD. 

Deltagere

Barna som deltar i ADHD-studien rekrutteres gjennom Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet. Både spørreskjemadata og biologisk materiale fra MoBa inngår i ADHD-studiens forskningsmateriale.

Datainnsamling

ADHD-studien er en longitudinell oppfølgingsundersøkelse.

I perioden 2007–2011 ble det rekruttert barn fra MoBa ved 3 års alder til en klinisk undersøkelse. Til sammen 1208 barn deltok i en dagsundersøkelse ved ADHD-studiens lokaler ved Oslo universitetssykehus. Undersøkelsen ble gjennomført med ulike tester, intervjuer og spørreskjemaer.  

I perioden 2012–2016 vil alle som deltok ved 3 år bli invitert til å delta i studien på nytt etter fylte 8 år. Foreldre og barnets kontaktlærer blir spurt om å fylle ut spørreskjemaer om barnets væremåte, ferdigheter og eventuelle vansker. Noen har også deltatt i nye undersøkelser som har likhetstrekk med undersøkelsen ved 3 år. Samlet sett gir dette en mulighet til å følge barn fra 3 år til 8 år på mange områder.

Samarbeidsprosjekt

ADHD-studien er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus HF. Studien startet opp i januar 2008 etter en pilotfase i 2007.