Spørsmål og svar om utbrudd av bundibugyovirus (ebola) i DR Kongo og Uganda

Hva er ebolasykdom?

Ebolasykdom er en sjelden, men alvorlig virusinfeksjon som kan gi blødningsfeber. Det finnes flere kjente virus i slekten Ebolavirus, hvor bundibugyoviruset er en av dem.

Hva vet vi om det aktuelle ebolaviruset? 

Bundibugyovirus er ett av fire ebolavirus som kan gi sykdom hos mennesker. Viruset er mindre vanlig enn zaïre- og sudanvirusene og har tidligere forårsaket kun et begrenset antall utbrudd. Smittemåte og symptombilde er lignende det som er kjent fra andre ebolavarianter.  

Hvor alvorlig er ebolautbruddet som pågår nå?

Utbruddet er svært alvorlig for de berørte områdene, med mange dødsfall og stor belastning på helsevesenet som allerede er hardt presset. Utbruddet i DR Kongo øker stadig i omfang, mens utbruddet i Uganda ble erklært over i august 2026.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært utbruddet som en internasjonal folkehelsekrise. Dette innebærer at WHO koordinerer den internasjonale innsatsen sammen med de berørte landene og regionale aktører. Innsatsen omfatter blant annet smittesporing, laboratoriekapasitet, utstyr, medisiner, behandling og overvåking, samt arbeid med å få på plass kliniske studier av vaksiner og legemidler.

Er det risiko for spredning i Europa og Norge? 

Risikoen for smitte til befolkningen i Europa og Norge er svært lav. Dersom det likevel skulle oppstå tilfeller, er beredskapen god, og risikoen for videre spredning vurderes som svært liten.

 Dette skyldes blant annet at viruset ikke smitter gjennom luften, men krever kontakt med kroppsvæskene til en syk person. Samtidig er det iverksatt mange tiltak for å begrense smittespredning, både lokalt i utbruddsområdene og på tvers av landegrenser.

Isolering av syke og smittesporing av nærkontakter er effektive tiltak for å hindre videre smitte.

Det har vært rapportert enkelte importerte tilfeller utenfor Afrika hos personer som ble smittet i utbruddsområdet, men det er ikke rapportert videre smittespredning i Europa.

Hvordan smitter viruset?

Ebolavirus finnes i flere ville dyrearter (spesielt flaggermus) i en del afrikanske land, samt at en variant av viruset forekommer i Asia. Mennesker kan bli smittet av dyr. Deretter kan smitte overføres fra person til person gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker fra en som er syk. Smitte fra person til person kan oppstå dersom kroppsvæsker fra en syk person kommer i kontakt med dine slimhinner (øyne, nese eller munn) eller skadet hud, for eksempel hvis den syke hoster eller kaster opp i nærheten av deg. De som har tett kontakt med syke, har størst risiko for å bli smittet. Dette gjelder særlig personer som bor sammen med syke eller steller døde, samt helsepersonell som behandler de syke uten tilstrekkelige beskyttelsesutstyr og smitteverntiltak.

Man kan bare smitte andre når man har symptomer, det vil si at man ikke kan smitte andre i inkubasjonstiden (tiden fra man blir smittet til man blir syk). Smittefaren øker utover i sykdomsforløpet.

Hvor smittsomt er det? 

Viruset smitter ikke særlig lett mellom mennesker, det krever kontakt med kroppsvæskene til en syk person. Så selv om man hører mye om hvor farlig viruset er, og at det er relativt mange som er syke i DR Kongo, er ikke dette viruset særlig smittsomt sammenlignet med andre sykdommer vi kjenner godt til.  Ebolavirus regnes derfor ikke å ha pandemipotensial, selv om det kan ta litt tid før man klarer å stoppe smittespredning der utbruddet pågår.

Hva er inkubasjonstiden?

Tiden fra man blir smittet til man får symptomer kan variere fra 2 til 21 dager, vanligvis 8-10 dager.

Hva er symptomene, hvis man blir syk?

De første symptomene er uspesifikke og kan inkludere feber, frysninger, oppkast, diaré, hodepine, muskel- og leddsmerter, slapphet og magesmerter.   
Etter 5–7 dager kan det oppstå blødinger (både fra kroppsåpninger og inni kroppen) og svikt i indre organer.  

Hvor høy er dødeligheten på denne bundibugyovarianten i forhold til andre varianter? 

Dødeligheten av ebolasykdom varierer fra utbrudd til utbrudd (20-90%), avhengig av type virus og tilgang til helsetjenester (både testing og behandling). Forløpet avhenger også av andre faktorer som smittedose, immunforsvar og genetiske faktorer hos den smittede.

For utbrudd med ebola bundibugyo er det rapportert dødelighet fra 30-50 prosent. Utbrudd forårsaket av zaïre ebolavirus har generelt hatt høyere dødelighet.

Finnes det noen behandling mot bundibugyoviruset?

I all hovedsak er behandlingen symptomatisk og organstøttende.

For zaïre ebolavirus anbefales også bruk av såkalte monoklonale antistoffer. For bundibugyoviruset finnes det foreløpig ikke godkjente behandlinger, men det arbeides med å utvikle det.   
 

Finnes det vaksine for denne varianten? 

Det finnes vaksiner mot det «vanligere» zaïreviruset. Vaksine mot andre ebolavarianter er under utvikling og utprøving.  

Enkelte land har innført innreiserestriksjoner for personer fra land med høy risiko i forbindelse med utbruddet. Vurderer norske myndigheter å innføre tilsvarende innreisetiltak? 

Nei, innreiseforbud er ikke aktuelt i Norge på nåværende tidspunkt. WHO fraråder dette fordi det kan ha uheldige bivirkninger for handel med og bistand til de rammede landene. Norge har jevnlig kontakt med våre nordiske og europeiske land vedrørende dette. Det er innført testing ved utreise fra affiserte land.

Innsatsen rettes mot å hjelpe DR Kongo med å få stoppet utbruddet.

Kan man bli smittet på fly?

Virusene spres ikke gjennom luft eller ved tilfeldig kontakt, som å være i samme rom som en syk eller å passere syke på gaten. Det er heller ingen risiko for å bli smittet gjennom ventilasjonsanlegget hvis man sitter i samme fly som en som er syk. Helsevesenet vil likevel følge opp flypassasjerene som har sittet nærmest den syke.

Hva bør du gjøre etter hjemkomst fra et land med utbrudd?

Hvis du ikke har hatt kontakt med en ebolasyk person 

Er du frisk, uten tegn til sykdom, og ikke har vært i kontakt med ebolapasienter, trenger du ikke ta noen forholdsregler. 

Hvis du får feber eller andre symptomer etter at du kommer fra et område med utbrudd, bør du kontakte lege, selv om du ikke har hatt direkte kontakt med ebolasyke. Det kan være viktig å undersøke for andre sykdommer også, for eksempel malaria. Fortell at du har vært i utbruddsområde, slik at legen eventuelt kan be om mer informasjon. 

Hvis du har hatt kontakt med en ebolasyk person 

Hvis du har vært i et område med utbrudd og har hatt direkte kontakt med en person som er syk eller død av ebola, bør du kontakte lege per telefon og fortelle at du er nærkontakt. Dette gjelder enten du har symptomer eller ikke.

Du bør følge med på symptomer de første 21 dagene etter kontakt med den syke. Ved feber over 38°C, med eller uten kvalme, oppkast, diaré eller uforklarlig blødning: Isolér deg hjemme og kontakt umiddelbart lege via telefon. Fortell at du har vært i et utbruddsområde og at du er nærkontakt. 

Jeg skal møte noen som bor i et land med utbrudd. Må jeg ta særlige forholdsregler? 

Hvis de er friske og ikke har tegn til sykdom, trenger du ikke ta noen forholdsregler. Det er ikke grunn til å fraråde å møte personer fra område med utbrudd. 

Hvordan er beredskapen i Norge dersom det skulle komme et ebolatilfelle hit? 

Dersom ebolasmitte blir påvist i Norge, vil personen isoleres i spesialavdeling. Det er svært liten risiko for at sykdommen vil spre seg videre her i landet. Norge har god beredskap for å håndtere en slik situasjon.  

Se også: 

• Utbrudd av bundibugyo ebolavirus i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) og Uganda
• Ebola disease outbreak in the Democratic Republic of the Congo and Uganda (ECDC)
• Ebola outbreak - DRC 2026 (WHO)