Om NorFlu korona antistoff-undersøkelsen

Folkehelseinstituttet (FHI) samler inn data for å få bedre kunnskap om koronasmitte og vaksinasjon mot korona i befolkningen. For eksempel vet vi ikke nok om hva som gjør at noen lett blir smittet, eller hvorfor noen av de som er smittet utvikler alvorlig sykdom.

FHI ønsker å kunne besvare slike spørsmål ved hjelp av deltakere i den norske influensaundersøkelsen NorFlu, og deres familier. Av praktiske grunner er det kun et utvalg NorFlu-deltakere som blir invitert, og for å kunne delta i studien så må du ha mottatt invitasjon på SMS til NorFlu korona antistoff-undersøkelsen. 

Formålet med studien

I studien vil vi samle inn blodprøver og spyttprøver for å kunne forstå hvor omfattende spredningen av koronaviruset har vært i befolkningen hittil, samt følge utviklingen fremover.

Gjennom mer avanserte analyser vil vi i tillegg kunne studere kroppens immunforsvar mot infeksjonen og betydning for sykdomsutvikling og alvorlighet av sykdom. 

Hva skal blodprøvene brukes til?

Blodprøvene skal brukes til å se på immunforsvaret mot SARS-CoV-2 til NorFlu mor og NorFlu barnet, samt deres familier. I tillegg ønsker vi å se på immunforsvaret mot influensa og andre luftveissykdommer.

Det første glasset («serum»-røret) testes umiddelbart for antistoffer mot SARS-CoV-2 ved Immunologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus (OUS).

• Du får vite om du har antistoffer mot SARS-CoV-2 som betyr at du har vært smittet med dette viruset eller tatt koronavaksine.
• Ut fra testsvarene kan vi undersøke hvor mange som har fått påvist antistoffer i Oslo og omegn.

De andre glassene analyseres ved Folkehelseinstituttet for å få mer kunnskap om immunforsvaret før og etter vaksinasjon og før og etter infeksjon ved å se nærmere på:

• antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset
• cellene som lager antistoffer (B-celler) 
• de hvite blodcellene/ T-cellene, som er viktige for å dempe sykdomsforløpet og kvitte seg med koronaviruset i kroppen 
• teste om disse cellene gjenkjenner andre sesongkoronavirus, det vil si om tidligere gjennomgåtte infeksjoner med forkjølelsesvirus kan gi noe «kryss»-beskyttelse mot det nye SARS-CoV2-viruset.

Prøvene vil på tilsvarende vis bli brukt til å fortsette forskning på langtidseffekter av H1N1 influensapandemien i 2009 og utvikling av immunforsvaret hos barn og voksne.

• Vi fortsetter å sammenlikne immunforsvaret til gravide kvinner som var syke, ikke syke, vaksinert eller ikke vaksinert under pandemien i 2009 og se på beskyttelse mot influensavirus, koronavirus og andre luftveisinfeksjoner hos mor og barn i det lange løp.
• Vi vil se nærmere på om barn er mindre utsatt for SARS-CoV-2 sykdom enn influensasykdom.

Resultater fra studien

Resultater fra studien blir fortløpende oppdatert på siden:

• Hvor mange har vært smittet med koronavirus i Oslo - resultater fra Moba og Norflu (FHI)