Ressurser for forskere
Artikkel
|Oppdatert
Her finner du gode råd for forskere som planlegger og utfører forskningsprosjekter knyttet til covid-19. Vi har samlet informasjon fra norske og internasjonale ressurser.
Nasjonale ressurser:
- NorCRINs oversikt over covid-19-prosjekter i de regionale helseforetakene
- Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen
- FHIs avdeling for psykiske lidelser i samarbeid med avdeling for rusmidler og tobakk, og Handelshøyskolen BI
- Oversikt over covid-19-aktiviteter ved FHI
Internasjonale ressurser:
- Evidence for Policy and Practice Information and Co-ordinating Centre (EPPI-Centre), University College London: EPPI - COVID-19: A living systematic map of the evidence
- National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Helsemyndighet under National Health Service (NHS) i England og Wales: Hurtige oppsummeringer og retningslinjer
- Centre for Evidence-Based Medicine (CEBM), University of Oxford: Oxford COVID-19 Evidence Service
- Universitetet i Basel og Stanford University: Living database of the evidence on interventions
- Samarbeidsprosjekt med aktører fra flere land, bl.a. ulike Cochrane-miljøer: Living mapping of ongoing research
- Samfunnsvitenskapelig forskning på covid-19: COVID-19 Social Science Research Tracker
- Agency for Clinical Innovation: Living Evidence - SARS-CoV-2 variants
- WHO: Global literature on coronavirus disease
Råd for koronaforskning
Pandemien preger fortsatt Norge og verden, og vil kunne gjøre det i flere år fremover. Mye er endret, men behovet for kunnskap er fortsatt stort og forventes å vedvare.
Forskning har allerede gitt oss ny kunnskap som gir bedre kontroll over pandemien og ført til bedre behandling i sykehus. Men det høye tempoet har også vært en utfordring. Flere forskningsprosjekter besvarer de samme spørsmålene og samler inn separate data fremfor å dele og samarbeide. Små studier kunne vært samlet i større prosjekter med høyere kvalitet. Dette dobbeltarbeidet gjør at vi får mindre ut av vår felles innsats og påfører studiedeltakere unødvendig belastning.
- Les debattinnlegg i Khrono om hvordan bedre samkjøring er viktig for å unngå koronaforskningens fallgruver.
Samarbeid er avgjørende
Forskere må samarbeide mer om planlegging og gjennomføring av studier. I et lite land som Norge er slikt samarbeid alltid viktig, men det er enda viktigere under denne pandemien der vi raskt trenger mye kunnskap av høy kvalitet. Selv om mange forskningsmiljøer i Norge har rettet sin innsats mot koronaviruset, så er det begrenset med menneskelige og finansielle ressurser, og disse må utnyttes optimalt.
Kunnskapsprogrammet for covid-19 skal bidra til å samordne forskningsinnsatsen. Programmet har laget en sjekkliste for forskere som planlegger og utfører forskningsprosjekter knyttet til covid-19. Denne skal være en nyttig veiviser, og målet er å minske belastning på studiedeltakere, at helsetjenesten og myndighetene får mer kunnskap gjennom studier av høyere kvalitet, og å utnytte bedre de ressursene vi i felleskap har til rådighet.
Målgruppen er forskerne og ledelsen i forskningsinstitusjoner som har en overordnet rolle. Institusjonene kan bidra med ressurser til å etablere oversikter over forskningsinitiativ, utvikle fellestjenester eller på andre måter støtte forskerne i å følge sjekklisten. De som finansierer forskning, kan også oppfordre til at sjekklisten følges.
Fem gode råd for koronaforskning - en sjekkliste
1. Bygg på forskning som allerede er gjort
Vurder alltid kunnskapsoppsummeringer og gjennomførte studier når du utformer egne problemstillinger.
2. Del dine ideer og sjekk hva andre gjør
Kommuniser med andre forskningsmiljøer og diskuter dine planer. Se om andre jobber med like problemstillinger eller samler data du også kan bruke. Gjennom å dele ideer og forskningsspørsmål og fortelle andre om din koronaforskning, kan vi få til mer sammen.
3. Samarbeid med andre
Vurder om deler av prosjektet ditt kan slås sammen med et annet. Kanskje det er mulig å lage felles protokoller, dele data og samarbeide om analyser. Koordiner henvendelser til pasienter og befolkningen for å forenkle kommunikasjonen og minimere belastningen.
4. Fortell om hva du selv driver med
For noen fagområder finnes lokale og nasjonale oversikter man kan melde sine prosjekter til, mens for andre fagområder er det ønskelig at forskningsinstitusjonene utvikler egne oversikter. Ved å holde oversikt over koronaforskning i Norge kan forskningsinnsatsen prioriteres bedre og potensielle samarbeidspartnere finne sammen.
5. Del data og forskningsresultater
Planlegg fra starten hvordan innsamlet data kan deles trygt og effektivt. Ha mål om kvalitetssikring og deling og formidling av forskningsresultater så tidlig som mulig. Vurder forhåndspublisering. Kommuniser tidlig med potensielle målgrupper og beslutningstagere, og vurder om funn kan deles underveis.
