Om programmet
Artikkel
|Oppdatert
Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19 skal dekke kritiske kunnskapshull knyttet til covid-19-pandemien, og legge til rette for godt samarbeid nasjonalt. Det overordnete målet er å sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, behandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-pandemien i Norge.
Covid-19-pandemien har vært og er fortsatt en nasjonal og global krise. Beslutninger må tas i høyt tempo, under stor usikkerhet og med store følger. Det er et enormt og umiddelbart behov for mer forskningsbasert kunnskap for å støtte disse beslutningene – både for å forstå situasjonen og for å utvikle og vurdere tiltak og teknologi.
Hva jobber Kunnskapsprogrammet med?
Kunnskapsprogrammet har som mål å dekke kunnskapshull knyttet til covid-19-pandemien, og samtidig legge til rette for best mulig samarbeid nasjonalt. Det innebærer tverrfaglig og tverrsektoriell jobbing, med ekstra fokus på enkelte områder. Programmet skal også gjøre Norge bedre forberedt på neste epidemi. Det overordnede målet er delt inn i fire hovedmål:
- Forskning: Kunnskapsprogrammet skal dekke kritiske kunnskapshull for håndteringen av covid-19-pandemien.
- Samarbeid: Kunnskapsprogrammet skal legge til rette for nasjonalt samarbeid under covid-19-pandemien.
- Innovasjon: Kunnskapsprogrammet skal etablere nye konsepter og mekanismer for kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling.
- Forberedelse og beredskap: Kunnskapsprogrammet skal være en pådriver for å gjøre oss klare til neste helsekrise.
Aktiviteter og leveranser
Kunnskapsprogrammet har siden starten i mai 2020 vært involvert i flere aktiviteter og leveranser:
- Programmet har etablert flere fagsatsinger. Noen av disse driftes videre med støtte fra Kunnskapsprogrammet, mens andre videreføres i andre enheter ved FHI.
- For å fremme nasjonalt samarbeid, koordinering og tilrettelegging, har programmet etablert samarbeidsprosjekter om senfølger etter covid-19 og om tiltaksbyrde.
- Det har blitt arrangert en rekke fagseminarer, blant annet om betydningen av sosial ulikhet for smitte, sykdom og død av covid-19 i Norge og om senfølger etter covid-19.
- For å etablere nye konsepter og mekanismer har programmet startet utviklingen av og vært pådriver for et lag for nytte-kostnadsanalyser, et senter for forskning på epidemitiltak, en beredskapsmekanisme for kvalitative studier, et innovasjonsknutepunkt for kommunene og en “foresight”-mekanisme.
- Resultater fra fagsatsingene har blitt brukt i rådgivning om håndtering av pandemien, som beslutningsgrunnlag og har resultert i en rekke publikasjoner.
- Som forberedelse til neste helsekrise har programmet utviklet en skisse til fremtidens kunnskapssystem for epidemier.
Organisering
Folkehelseinstituttet er sekretariat for programmet. Programmet ledes av Trygve Ottersen, områdedirektør i Folkehelseinstituttet. Sekretariatet ledes av Merete Kile Holtermann.
Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19 har en nasjonal styringsgruppe som skal mobilisere til samarbeid mellom ulike forskningsaktører. Gruppen ledes av John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd.
Kunnskapsprogrammets fagsatsinger 2020-2022
EpiKorona: Analyse av risikofaktorer og konsekvenser
Denne fagsatsingen skal skaffe mer kunnskap om risikofaktorer og risikogrupper for smitte, alvorlig sykdom og død ved covid-19, og om pasientene får følgetilstander eller nye sykdommer i ettertid.
Etterlevelse av smittevernråd
Denne fagsatsingen gir kunnskap om befolkningens etterlevelse av smittevernråd og om forhold som påvirker adferd i forbindelse med covid-19.
Sosial ulikhet og covid-19
Denne fagsatsingen gir kunnskap om betydningen av sosial ulikhet for smitte, sykdom og død av covid-19 i Norge.
Fagsatsinger 2020-2021
I perioden 2020-2021 hadde Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19 ytterligere tre fagsatsinger.
Rask identifisering av covid-19 og influensa i helseinstitusjoner
Fagsatsingen har levert målinger og analyser av covid-19, og av samspillet mellom covid-19, pneumokokkinfeksjon og sesonginfluensa i sykehus og kommunehelsetjenesten.
Levende kunnskapsoversikter
Fagsatsingen har bidratt til en kunnskapsbasert håndtering av covid-19 ved å utvikle og holde oppdatert levende kunnskapsoversikter.
Systematisk evaluering av smitteverntiltak
Kunnskapsprogrammet startet denne fagsatsingen i 2020, for å samle kunnskap om sentrale smitteverntiltak og deres effekt på smittevern i håndteringen av covid-19. Fagsatsingen er nå videreført og blitt til Senter for forskning på epidemitiltak (CEIR).
