Diagnostikk og tester for MERS
Artikkel
|Oppdatert
Vi gir her en oversikt over hvem som bør testes for MERS-CoV, og hvordan dette gjøres.
Ved mistanke om MERS-CoV bør det snarest tas prøve for påvisning av selve viruset. Anbefalt metode er PCR. Avdeling for influensa på Folkehelseinstituttet har tilgjengelige diagnostiske tester for MERS-CoV og kan ta imot prøver tatt fra innlagte pasienter for påvisning. Avdeling for mikrobiologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim har også tilgjengelig diagnostikk. Serologisk diagnostikk er ikke lenger et tilbud ved FHI, men prøven kan sendes Folkhälsomyndigheten i Stockholm etter avtale.
Hvem bør testes for MERS-viruset?
Det er foreløpig få pasienter som er testet for MERS-viruset i Norge. Hittil har alle prøvene vært negative. Folkehelseinstituttet anbefaler at WHOs kasusdefinisjoner brukes når man vurderer hvorvidt personer skal testes for MERS-viruset. I tillegg til akutt luftveissykdom hos personer som kan ha vært eksponert for MERS-viruset bør man være særlig oppmerksomme på akutt respiratorisk sykdom hos helsepersonell som behandler pasienter med alvorlig luftveissykdom på sykehus og klynger av alvorlig akutt luftveissykdom. Screening av friske personer som returnerer fra Midtøsten eller andre områder med utbrudd, anbefales ikke.
Følgende personer bør testes for MERS og følges opp:
- Personer med akutt luftveisinfeksjon, klinisk eller radiologisk bekreftet*, der sykehusinnleggelse er nødvendig. En bør være oppmerksom på atypiske presentasjoner hos immunkompromitterte pasienter.
OG i tillegg oppfyller ett eller flere av kriteriene under:
- Personen har innen 14 dager før symptomstart oppholdt seg i Midtøsten eller andre regioner med nylig utbrudd, unntatt hvis annen etiologisk agens kan forklare det kliniske forløpet.
- Sykdommen er en del av en klynge** som oppstår innen en periode på 14. dager, uavhengig av reisehistorikk, unntatt hvis annen etiologisk agens kan forklare det kliniske forløpet.
- Sykdommen oppstår hos helsepersonell som behandler pasienter med alvorlige, akutte luftveisinfeksjoner. Dette gjelder særlig pasienter på intensivbehandling, uavhengig reisehistorikk, unntatt hvis annen etiologisk agens kan forklare det kliniske forløpet.
- Det kliniske forløpet er unormalt eller uventet; spesielt ved rask forverring til tross for adekvat behandling, og uavhengig av reisehistorikk og uavhengig om annen etiologi er påvist.
ELLER
2. Personer med akutt luftveisinfeksjon, som de siste 14 dagene før symptomstart har vært i nær kontakt*** med pasienter som har fått påvist MERS-viruset eller som sannsynligvis har vært smittet med viruset mens sykdommen fortsatt pågikk.
ELLER
3. Personer med luftveissymptomer som siste 14 dager har vært på helseinstitusjon i land hvor det har vært rapportert om MERS-utbrudd på sykehus
ELLER
4. Personer med luftveissymptomer som siste 14 dager har vært i kontakt med kameler/dromedarer i land hvor MERS sirkulerer i dyrepopulasjonen, eller hvor MERS nylig er blitt påvist hos mennesker etter smitte fra dyr
* Sykehistorien kan inkludere feber, hoste og indikasjoner på parenkymal lungesykdom (for eksempel pneumoni eller akutt lungesviktsyndrom), og diagnosen baserer seg på klinisk eller radiologiske funn som indikerer konsolidering.
**med «klynge» menes to eller flere pasienter som har fått symptomer på akutt luftveisinfeksjon innen samme 14-dagers periode, og som har hatt nærkontakt med hverandre mens sykdommen pågikk, for eksempel på jobb eller skole.
*** Med “nær kontakt” menes
- Personer (familie eller helsepersonell) som har pleiet pasienten eller på annen måte har hatt tilsvarende nær fysisk kontakt
- Husstandsmedlemmer eller personer som har besøkt husstanden.
Det er ikke nødvendig å vente på andre prøvesvar før man tester for MERS.
Laboratorietester for MERS
To sett luftveisprøver og en serumprøve for MERS-test
Aktuelt prøvemateriale er prøve fra øvre og særlig nedre luftveier. Erfaring fra diagnostikk ved de første sykdomstilfellene er at viruspåvisning har vært mest vellykket med materiale fra nedre luftveier. Prøvemateriale herfra bør dermed tilstrebes.
Når prøven tas, anbefaler Folkehelseinstituttet at det snarlig tas to sett med luftveisprøver (ett sett for testing lokalt og ett sett for forsendelse Folkehelseinstituttet), for eksempel to sett hver av henholdsvis øvre luftveier (nasofarynks podning OG hals podning i virus transport medium, kan pooles i samme rør) og nedre luftveier (bronkealskylling). Avføring/urin er også et aktuelt prøvemateriale for direkte viruspåvisning, men har lavere virusmengde og derfor bør testing av luftveisprøver og serum prioriteres.
Serumprøve for direkte viruspåvisning bør tas i løpet av de første 10-12 dagene etter symptomstart.
Alle tre prøvematerialer bør tas sekvensielt i sykdomsforløpet ved sterk klinisk mistanke.
Følg sykehusets smittevernprosedyrer ved prøvetakingen. Konferer med sykehusets smittevernoverlege eller smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet om isolasjonstiltak/smitteverntiltak og prøvetaking. Det ene settet prøver analyseres lokalt for vanlige luftveisagens og samtidig sendes det andre settet til Avdeling for influensa ved Folkehelseinstituttet for spesifikk PCR-analyse for det nye coronaviruset (MERS-CoV).
Ved smitteoppsporing rundt påviste tilfeller av MERS i Norge vil man også teste asymptomatiske nærkontakter. For nærkontakter vil det tas prøve fra øvre luftveier for direkte påvisning av virus.
Mulige koinfeksjoner
Positiv prøve på andre agens utelukker ikke infeksjon med MERS-CoV, ettersom koinfeksjoner (særlig influensa, streptokokker, Haemophilus influenzae type B, legionella) er påvist hos pasienter tidligere. Avtal på forhånd med lokalt mikrobiologisk laboratorium og virusavdelingen ved Folkehelseinstituttet før forsendelsen.
Når remissen med prøven sendes inn, skal det anføres kliniske opplysninger inkludert symptomdebut, symptomer, dato innlagt i sykehus, reiseanamnese, og eventuelle grunnsykdommer. Merk remissen tydelig om mistanke om nytt coronavirus.
Transport av prøver
Luftveisprøve tilblandes virustransportmedium og oppbevares og transporteres kjølig ved 4 °C (våt is eller kjøleblokk som ikke ligger direkte inntil prøve). Prøven merkes og pakkes forskriftsmessig. I praksis kan det være vanskelig for legekontorer og legevakter å få sendt prøver i nedkjølt tilstand. Ved slike tilfeller må prøven settes kjølig inntil forsendelsen starter. Selve transporten bør foregå så hurtig som mulig til det lokale mikrobiologiske laboratoriet.
Gjenta MERS-prøven ved negativ test?
Det bør vurderes å gjenta luftveisprøver dersom den første prøven tatt i akuttfasen er negativ, og det fortsatt er sterk klinisk mistanke. Det har vært rapportert tilfeller der initial test var negativ mens prøve tatt et par dager senere viste seg å være positiv.
Ved positivt test
Ved bekreftet MERS-diagnose bør pasient følges opp ved jevnlig testing av prøver fra øvre og nedre luftveier med PCR hver andre til fjerde dag som et minimum. Repeterte prøver fra andre kroppsåpninger (f.eks. serum, urin, avføring) bør også undersøkes med PCR for å bedre forståelsen av virusets replikasjonskinetikk og som hjelp i smittevernet rundt pasienten. Pasient regnes som smittefri ved klinisk bedring akkompagnert av to negative PCR-undersøkelser fra luftveier og serum tatt med minst en dags mellomrom.
