Hva er en influensapandemi
Artikkel
|Oppdatert
En pandemi er et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden. Begrepet brukes hovedsakelig om infeksjonssykdommer. Det er gjennom historien beskrevet en rekke pandemier av ulikt omfang, alvorlighetsgrad og varighet.
Den kanskje mest kjente pandemien er Svartedauden, men også sykdommer som tuberkulose, kopper og hiv er eller har vært årsak til pandemier. I dagens Norge er det særlig influensavirus man har i tankene når det er fokus på mulige fremtidige pandemier.
Influensa kjent fra gammelt av
Influensa ble først beskrevet av Hippokrates i 412 f.Kr. Skriftlige kilder har siden den tid rapportert om influensapandemier med ujevne mellomrom og av varierende omfang og alvorlighet. En pandemi kan oppstå når et nytt influensavirus opptrer hos mennesker, og befolkningen helt eller i stor grad mangler immunitet mot dette viruset. Slike pandemier opptrer gjerne med 10-50 års mellomrom.
Den første veldokumenterte influensapandemien startet sannsynligvis i Russland i 1889. Den spredte seg siden globalt, og opptrådte i bølger over de nærmeste årene. For første gang ble det beskrevet et karakteristisk dødelighetsmønster som følge av sykdommen, som i første rekke tok livet av eldre og svært unge. Dette mønsteret er siden blitt observert i senere pandemier, med unntak av Spanskesyken og svineinfluensapandemien i 2009.
Spanskesyken
Spanskesyken i 1918/19 er den hittil mest alvorlige influensapandemien, hvor nær halvparten av jordens befolkning ble syke. Pandemien skyldtes influensa A(H1N1)-virus, men dens geografiske utspring er ikke klarlagt. Influensaviruset var den gang ennå ikke oppdaget, men spanskesykeviruset er i senere tid rekonstruert fra vevsprøver av ofre for sykdommen. Navnet Spanskesyken kommer av at det relativt tidlig ble kunngjort at den spanske kongen Alfons 13 var smittet, mens epidemien ble sensurert i de krigførende landene under verdenskrigen. Man anslår at mellom 2 og 3 prosent av de som ble syke døde, noe som resulterte i mellom 40 og 50 millioner dødsfall på verdensbasis.
Pandemien rammet i særlig grad unge voksne, og nesten halvparten av dødsfallene var blant ellers friske personer i aldersgruppen 20-40 år. I tillegg så man høy dødelighet hos de yngste barna, mens de eldre ble mindre alvorlig syke.
En del av forklaringen på den høye dødeligheten synes å være en særlig aggressiv (virulent) influensavirusvariant kombinert med manglende tilgang på antibiotikabehandling for følgeinfeksjoner. I tillegg har stor variasjon i eksponering for influensavirus hos ulike befolkningsgrupper forut for pandemien vært lansert som forklaringsmodell. Folk i urbane strøk kan ha hatt bedre beskyttelse grunnet allerede eksisterende immunitet, sammenliknet med de som bodde i mer isolerte områder. Dette kan dermed være med på å forklare de store geografiske forskjellene i dødelighet man så under Spanskesyken.
Tall fra en undersøkelse gjort i 2005 viste at spanskesyken i 1918–19 ikke plukket sine ofre tilfeldig.*) Undersøkelsen har internasjonal interesse fordi Norge var nøytral i første verdenskrig fra 1914–18. Derfor fortsatte folketellinger og føring av dødsstatistikken uforstyrret.
Den viste at de som bodde i østlige bydeler og små leiligheter, hadde høyere dødelighet enn de som bodde på Frogner eller i en større leilighet. Størrelsen på boligen er et mål for velstand, og de som bodde i større leiligheter med fire til seks rom, hadde bare halvparten så stor dødelighet som de som bodde i ettromsleiligheter. Justerte tall viser også at innbyggere i arbeiderbydelen Grønland-Wexels hadde 50 prosent høyere dødelighet enn innbyggere i velstående Frogner bydel
I nyere tid rammer influensa etter en sosial gradient; det er flest dødsfall i lavere sosiale lag. Men når det gjelder spanskesyken i 1918–19, har undersøkelser gitt andre resultater; inntrykket er at denne influensaepidemien rammet tilfeldig. Dødsfall i det spanske og svenske kongehuset støtter dette bildet.
Asiasyken og Hong Kong-syken
En ny pandemi, Asiasyken, begynte i Kina i 1957, og spredte seg via Hong Kong til resten av verden. Særlig barn ble syke, men influensa A(H2N2)-viruset som forårsaket pandemien var langt mindre dødelig enn hva man hadde sett under Spanskesyken. Anslag viser at under 0,2 % av de som ble syke døde, i alt mellom 1 og 4 millioner mennesker på verdensbasis. Dette var første gang man hadde en vaksine mot influensa tilgjengelig under en pandemi, men den kom sent og i lavt antall i forhold til pandemibølgen.
Ti år senere, i 1968, oppstod ytterligere en pandemi med utgangspunkt i det østlige Asia. Denne ble døpt Hong Kong-syken, og var forårsaket av et influensa A(H3N2)-virus. Allerede eksisterende antistoffer mot N2-delen av viruset hos deler av befolkningen kan ha bidratt til at denne pandemien ble relativt mild sammenliknet med hva man tidligere hadde sett. I Norge kom denne pandemiens hovedbølge først vinteren 1969-1970.
2009-pandemien
Pandemien i 2009 er hittil den hittil siste rekken av pandemisk influensa, og skyldtes et influensa A(H1N1)-virus med opprinnelse hos griser. Derfor kalles den på folkemunne «svineinfluensaen». Pandemien hadde utgangspunkt i Mexico, og spredte seg videre i løpet av våren og forsommeren 2009. Da WHO erklærte situasjonen for en pandemi 11. juni 2009, var det allerede rapportert om smitte i 74 land. Ikke før et drøyt år senere, i august 2010, ble pandemien erklært for overstått. Da hadde viruset rukket å spre seg til størstedelen av kloden. Mange steder opplevde man minst like store og alvorlige utbrudd også den påfølgende vinteren.
I de fleste land greide helsevesenet å håndtere situasjonen, selv om presset på legevakter, akuttmottak og intensivavdelinger var stort. Det er estimert at mellom 150 000 og 580 000 mennesker døde som følge av pandemien i løpet av det første året. 80 % av dødsfallene var i befolkningsgruppen under 65 år, noe som blant annet kan skyldes liten eller ingen forutgående immunitet mot influensa A(H1N1)-viruset i denne aldersgruppen da pandemien kom i 2009. De eldre var åpenbart bedre beskyttet, muligens fordi de hadde immunitet fra smitte med beslektede virus tidlig i livet. Folk født på 1950-tallet og tidligere var stort sett som barn smittet med etterkommere av 1918-viruset, og viktige deler av 2009-viruset hadde også sitt opphav i spanskesykeviruset fra 1918 som den gang også etablerte seg hos griser. Viruset fra 2009 har siden sirkulert i forbindelse med influensasesonger, og fra 2010 av har et slikt A(H1N1)-virus derfor vært inkludert i den årlige influensavaksinen.
Krysninger av influensavirus
Slektninger av virusene fra 1918-, 1957-, 1968- og 2009-pandemiene er alle funnet hos ulike fugl og pattedyr, som derfor anses som opphavet til pandemivirusene. I noen tilfeller, slik som i 1957- og 1968-pandemiene, ser en tydelig at pandemiviruset var krysninger mellom virus fra dyr og influensavirus som sirkulerte hos mennesker rett før pandemien brøt ut. Når pandemiene ebber ut betyr ikke dette at pandemiviruset blir borte. Det vanlige er at det nye viruset tar plass som sesonginfluensavirus, med mer begrensede utbrudd som følge av at befolkningen har opparbeidet immunitet under pandemien. I noen tilfeller blir tidligere sesonginfluensavirus fortrengt, men det kan også skje at de gamle og nye virusene fortsetter å sirkulere side om side. Etter 2009-pandemien skjedde begge deler: tidligere sirkulerende A(H1N1)-virus ble fortrengt av det nye A(H1N1)-viruset, mens de tidligere sirkulerende A(H3N2)-virusene har bestått.
Referanser
*) S.E. Mamelund. Var spanskesyken i Kristiania en sosialt nøytral sykdom? Tidsskrift for Den norske lægeforening 2005;125:3477-81
