Om fugleinfluensa
Artikkel
|Oppdatert
Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. Ved nærkontakt med smittet fugl har det også i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet.
Influensa hos fugl forårsakes av influensa A-virus. Disse virusene er naturlig forekommende over hele verden og finnes i mange ulike subtyper og varianter hos ville fugler, spesielt ande-, måke- og vadefugler, og smitter sjelden over til andre dyreslag eller mennesker.
Når hønsefugl smittes av influensavirus fra ville fugler kan viruset opptre i to hovedformer: en lavpatogen form som gir lite sykdom, og en høypatogen form som er nær 100 prosent dødelig for hønsefuglene. Den høypatogene formen kan oppstå dersom lavpatogene virus av subtypene H5 og H7 får nye egenskaper. Både virus som er lavpatogene og høypatogene hos høns, kan en sjelden gang smitte til andre dyr og mennesker og gi alvorlig sykdom.
Forekomst internasjonalt
De siste årene har det vært svært omfattende utbrudd av høypatogen fugleinfluensa blant fugler i Europa. Virusene tilhører en spesiell undergruppe av H5-virus (2.3.4.4b). Utbruddene var dominert av H5N8 i 2020 og deretter av H5N1 fra 2021. H5N1 har også spredt seg til fugler i Asia, Afrika og Amerika.
Sommeren 2023 ble viruset påvist hos katter i Polen, og det var utbrudd i pelsdyrfarmer (mink, rev, mårhund) i Finland. I 2024 har det vært et økende antall påvisninger av A (H5N1) hos ulike pattedyr, blant annet sjøpattedyr i Sør-Amerika – men også pattedyr som lever i tett kontakt med mennesker. I USA har viruset blitt påvist i utbrudd blant melkekyr i flere delstater. Viruset har også blitt påvist hos katter med tilknytning til de rammede gårdene i USA.
Forekomst i Norge
I 2020 ble høypatogen fugleinfluensa for første gang påvist hos ville fugler i Norge. Viruset var av subtypen H5N8. Året etter ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Rogaland, der H5N1 ble påvist i to besetninger med verpehøns. Våren og sommeren 2022 ble det påvist høypatogen fugleinfluensa H5N1 og H5N5 blant ville fugler (blant annet hos rovfugler og sjøfugler) i store deler av Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen. Sommeren 2023 var det massedød av måkefugl i Nord-Norge som følge av H5N1. Siden 2022 har det også blitt påvist H5N1 eller H5N5 hos et fåtall syke rødrever. Det har vært totalt fem utbrudd av H5N1 i kommersielle fjørfebesetninger i Norge (per april 2024).
Influensa hos ville fugler tilknyttet vann
Selv om influensavirus er vanlig forekommende hos mennesker og enkelte andre pattedyr, er det hos ville fugler, spesielt fugl som lever i og ved vann, at det virkelig store utvalget av influensa A-virus finnes. Alle influensa A-virus vi har hos mennesker kan spores tilbake til slike virus hos fugl. Influensa A-virus kan deles inn i subtyper etter hvilke utgaver de har av to molekyler på overflaten, H- og N-proteinet. I alt vet vi om 16 forskjellige H-proteiner og 9 forskjellige N-proteiner hos fugl. Alle slags kombinasjoner av de to kan forekomme hos ande-, måke- og vadefugler uten at de i særlig grad blir syke. Disse fuglene regnes derfor som naturlige verter for influensa A-virus.
Smitte til andre arter
Som så mange andre virus og bakterier kan influensavirus også smitte til andre arter enn der de vanligvis hører hjemme, og da kan det hende at de både lager kraftigere sykdom og selv kommer under press til å forandre egenskaper. Dette kan skje hvis virus fra villfugl begynner å smitte blant for eksempel høns. Hos høns er to subtyper av influensa A, H5 og H7, spesielt utsatt for å endre egenskaper under slike forhold, der de kan gå fra å være forholdsvis uskyldige til å bli dødelige virus.
Virusene er i utgangspunktet tilpasset fugl, og selv om de smitter lett mellom fugler skal det betydelig mer til for at slike virus overføres til forskjellige pattedyr – også mennesker. Dette er grunnen til at slik smitte skjer forholdsvis sjelden. Dersom et dyr eller menneske likevel smittes av et fugleinfluensavirus, skal det av samme årsak mye til for at viruset klarer å smitte videre til nye individer. Inntil man oppdaget smitten med A(H5N1)-virus rett fra fugl til mennesker i 1997, var det vanlig å anta at overgangen til mennesker var så vanskelig for fugleinfluensavirus at de først var nødt til å sirkulere en stund hos et annet pattedyr, for eksempel griser. Det er fortsatt mye vi ikke vet om forutsetningene for at et influensavirus fra fugl og pattedyr skal tilpasses helt til mennesker.
Fugleinfluensautbrudd med smitte til mennesker
Blant fugleinfluensavirus som en sjelden gang påvises hos mennesker, er det virus av subtypene H5 og H7 man har vært mest oppmerksom på. Både virus som er lavpatogene og høypatogene hos høns, kan en sjelden gang smitte mennesker og gi alvorlig sykdom.
Influensa A(H5)-virus
Tilfeller av smitte direkte fra fugl til mennesker med høypatogent H5N1-virus ble første gang registrert i Hongkong i 1997. Den gang fant man 18 tilfeller, 6 av dem med dødelig utgang. Ved genetiske analyser kunne man fastslå at smitten kom fra et utbrudd av dødelig fugleinfluensa i Hongkongs hønsebestander. Hurtig avliving av omkring 1,5 millioner fjørfe hindret trolig et større antall tilfeller blant mennesker. I perioden 2003-2006 spredte nære slektninger av dette H5N1-viruset seg til deler av Asia og Afrika, der det forårsaket større eller mindre utbrudd hos fugl, og noen steder sporadiske infeksjoner og dødsfall hos mennesker. Siden den gang har denne undergruppen av A(H5N1)-virus etablert seg i fjørfebestandene i deler av Asia, Afrika og Midtøsten. I disse landene smitter viruset sporadisk til mennesker. I 2014 rapporterte Canada om et dødsfall hos en pasient som fikk påvist influensa A(H5N1) etter reise til Kina. Fra 2003 til mars 2024 rapporterte Verdens helseorganisasjon (WHO) om 887 laboratorie-bekreftede tilfeller av A(H5N1) fra 23 land. Av disse var det 462 som døde.
I 2013 ble det påvist et nytt A(H5)-virus, kalt A(H5N6), blant fugl i Kina som har vist seg sporadisk å kunne smitte til mennesker og forårsake alvorlig sykdom og død. Viruset er beslektet med H5N1 og har siden 2013 også blitt påvist hos ville fugler og fjørfe i Sør-Korea og Japan. I løpet av perioden 2014 til mars 2024 ble det fra WHO rapportert om 90 laboratoriebekreftede tilfeller hos mennesker, de fleste i Kina. Av disse var det 35 som døde.
Til tross for omfattende utbrudd blant fugler av høypatogen fugleinfluensa tilhørende H5 undergruppe 2.3.4.4b, er virus kun påvist hos et fåtalls mennesker. Det har ikke vært tegn til videre smitte mellom mennesker. Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) publiserer jevnlig rapportert med oversikt over smitte til mennesker.
Influensa A(H7)-virus
Under et utbrudd av H7N7-fugleinfluensa i Nederland i 2003 døde en veterinær, mens 83 mennesker fikk infeksjon ledsaget av mild influensalignende sykdom og øyekatarr. Antistoff-undersøkelser i ettertid har imidlertid vist at det må ha vært betydelig flere som ble smittet, uten å ha blitt syke. De som var blitt smittet hadde vært eksponert for syk fugl, og noen få familiemedlemmer til disse var også smittet, antakelig via person til person smitte.
I 2013 dukket det opp et nytt fugleinfluensavirus, A (H7N9), i østlige deler av Kina som kan smitte til menneske. I løpet av perioden fra 2013 til januar 2023 ble det av WHO rapportert om 1568 laboratoriebekreftede tilfeller, de fleste fra Kina. Av disse var det 615 som døde. De fleste mennesker som har fått påvist A(H7N9) har vært i kontakt med fjørfe eller markeder med salg av levende fugl. Viruset forårsaker lite sykdom hos fjørfe (dvs. det er lavpatogent). I februar 2017 rapporterte WHO at det var påvist A(H7N9)-virus i deler av Kina som hadde endret seg fra å være lite sykdomsfremkallende (lavpatogent) til å være mer sykdomsfremkallende (høypatogent) for fjørfe. Denne endringen har så langt ikke medført økt risiko for mennesker. Influensa A(H7N9)-viruset smitter i sin nåværende form ikke lett til eller mellom mennesker.
Andre fugleinfluensavirus enn H5 og H7 har også en sjelden gang smittet til mennesker. H3N8, H6N1, H9N2, H10N8 og H10N3 er eksempler på dette.
De to subtypene som i vår tid er etablert hos mennesker, H1 og H3, har også sin opprinnelse i virus fra fugl for 50-100 år siden.
Smittemåte og smittsomhet
Fugleinfluensavirus kan, avhengig av hvilket virus det er, smitte mellom fugl gjennom luftveissekret eller avføring. Smitte til menneske kan en sjelden gang forekomme og da som regel ved direkte kontakt med infisert fugl eller deres luftveissekret eller avføring. Ofte er det personer som jobber med (og ofte bor sammen med) fjørfe som blir smittet. Varmebehandling til 70 grader (koking, steking, grilling) av egg og kjøtt dreper viruset.
Fugleinfluensavirus smitter lett fra fugl til fugl, men vanskelig til mennesker. Våre slimhinner er vanligvis lite mottakelige for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet. Et menneske som er smittet med et fugleinfluensavirus vil bare svært unntaksvis smitte videre til andre mennesker. Virus av H7-subtypen har i mange tilfeller gitt øyekatarr (konjunktivitt) hos mennesker og en kan ikke se bort fra at smitten kan komme inn den veien for virus som gir dette symptomet.
Sykdom
Ved smitte til mennesker er inkubasjonstiden for fugleinfluensa ca. 2-5 dager, men kan være inntil 7 dager. I sjeldne tilfeller kan lengre inkubasjonstid ikke utelukkes.
Symptomene ved fugleinfluensa hos menneske varierer også med virusvarianten og kan ha ulik alvorlighetsgrad. Asymptomatiske infeksjoner kan forekomme.
- Noen virus kan gi øyekatarr (konjunktivitt) og mild luftveissykdom.
- Andre kan gi de typiske symptomene som opptrer ved vanlig influensa som høy feber, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste, slapphet og nedsatt allmenntilstand.
- Diaré, oppkast, buksmerter, brystsmerter og blødning fra nese og tannkjøtt kan også forekomme.
- Utvikling av en alvorlig infeksjon i nedre luftveier med påfølgende pusteproblemer er sjeldent, men vil da ofte skje nokså tidlig i forløpet, og kan resultere i lungesvikt og død.
- Enkelte ganger forekommer også hjernebetennelse (encefalitt).
Forebygging
De viktigste tiltakene for å hindre fugleinfluensa hos mennesker er å forebygge, overvåke, og kontrollere forekomsten av fugleinfluensavirus i verdens fjørfebesetninger. Hvordan dette utføres, varierer fra land til land.
Avliving av smittet fugl på gårder eller markeder, stenging av markeder, vaksinasjon av fjørfe og økt biosikkerhet (f.eks. hindre at fjørfe kommer i kontakt med ville fugler) er noen eksempler på tiltak som brukes.
Man bør unngå å ta på syke og døde fugler og andre dyr som kan være smittet. Personer som må håndtere fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte bør ta forholdsregler ved å benytte beskyttelsesutstyr.
Mennesker som reiser til land med fugleinfluensa bør følge smittevernråd, se Smittevernråd og reisevaksiner.
Vaksine og behandling
Vaksiner mot influensavirus må lages mot hver enkelt virusvariant. Det vil si at sesonginfluensavaksinen ikke beskytter mot fugleinfluensavirus. Etter fugleinfluensautbruddet i Hongkong i 1997 ble det startet et arbeid for å utvikle vaksine mot H5N1-viruset. Det finnes nå flere godkjente vaksiner mot H5N1, men disse er per i dag ikke kommersielt tilgjengelig. Noen land, som for eksempel USA, har egne beredskapslagre av H5N1-vaksinen. Norge har per i dag ikke lager av H5N1-vaksine, men det foreligger en avtale om reservasjon av produksjonskapasitet og eventuelt kjøp av vaksine i tilfelle pandemi forårsaket av et nytt influensavirus. Det finnes heller ikke en kommersiell vaksine mot A(H7N9), men flere aktører forsker på effekt og sikkerhet av vaksiner mot dette viruset.
Det finnes imidlertid kommersielt tilgjengelige antivirale midler (oseltamivir) som også kan brukes i behandlingen av mennesker som er blitt smittet av fugleinfluensa. Disse medikamentene kan også være aktuelle til forbyggende bruk. Norge har et stort beredskapslager av slike medikamenter.
Laboratorietesting
Personer som har hatt kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte, og som utvikler influensalignende symptomer (f.eks. feber og hoste), øyekatarr, oppkast, diaré, eller alvorlig sykdom de 10-14 påfølgende dagene, bør prøvetas og testes for influensa A-virus. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å ta prøve av personer uten symptomer som har vært eksponert for smitte.
Folkehelseinstituttet har spesifikke tester (PCR) for H5 og H7-virus. Ved funn av influensa A-virus som ikke kan subtypes bør prøven videresendes til referanselaboratoriet for influensa ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, og eventuelt også oversendelse til WHOs referanselaboratorium.
Varsling om mistenkte tilfeller
Helsepersonell som mistenker smitte med fugleinfluensa (alle typer) hos pasienter skal varsle dette (jamfør MSIS-forskriften og IHR-forskriften) til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet på telefon 21 07 63 48.
Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal meldes til Mattilsynet.
Virusblanding – utvikling av et nytt influensavirus
Siden fugleinfluensavirus er så lite smittsomme mellom mennesker, er det i utgangspunktet liten risiko at de vil forårsake et nytt verdensomspennende influensautbrudd; en såkalt influensapandemi. Men influensavirus er uforutsigbare og endrer seg hele tiden når de formerer seg i cellene. Noen av disse forandringene kan føre til at virus med nye egenskaper oppstår. For eksempel dersom et menneske smittes av både vanlig influensa- og fugleinfluensavirus samtidig, kan cellene i kroppen som infiseres, produsere en krysning mellom de to virusene. Det kan i teorien resultere i at et nytt virus oppstår med noen av de sykdomsfremkallende egenskapene til fugleinfluensaviruset og smitteegenskapene til et vanlig influensavirus. Dette vil være et nytt virus som få eller ingen har immunitet mot.
Influensapandemier - epidemier med ”nye” influensavirus hos mennesker
Vi vet at nye influensavirus har spredd seg og skapt pandemier blant mennesker gjentatte ganger tidligere, og man antar at dette også vil skje i fremtiden. Da Asiasyken bredte seg i 1957 var det med en krysning av influensavirus fra menneske (H1N1 på den tiden) og H2N2-fugleinfluensavirus. Likeledes oppstod Hongkong-syken ti år senere ved at H2 ble byttet ut med H3 – også fra fuglevirus. Mange tror at Spanskesyken i 1918-19, som drepte kanskje 40 millioner mennesker i løpet av et år, oppstod på samme måte eller at hele viruset stammet direkte fra et fuglevirus. Da disse ”nye” influensavirusene oppstod var det i praksis ingen mennesker som var immune mot disse og virusene kunne dermed lett spre seg blant mennesker. Slike uvanlig store globale influensaepidemier kalles influensapandemier. Fra 1900-tallet og frem til i dag, har dette skjedd fire ganger1918-20: Spanskesyken A(H1N1), 1957-58: Asiasyken A(H2N2), 1968-70: Hongkong-syken A(H3N2) og i 2009-10: Svineinfluensa A(H1N1).
Beredskap
Norge har egne beredskapsplaner mot pandemisk influensa. I tillegg har vi avtaler om leveranse av vaksine til hele befolkningen ved en ny pandemi. Helsedirektoratet har også et stort beredskapslager av antivirale midler som kan brukes ved utbrudd av pandemisk influensa. Mattilsynet og Veterinærinstituttet har omfattende rutiner og planverk for forebygging, oppdagelse og bekjempelse av fugleinfluensa hos fjørfe.
