Råd til foreldre og foresatte ved mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse
Artikkel
|Oppdatert
Smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokksykdom) er en sjelden, men alvorlig sykdom. Alle aldersgrupper kan få sykdommen, men den ses oftest hos små barn, ungdom og eldre. Sykdommen kan utvikle seg svært raskt, og kan i verste fall være livstruende dersom man ikke får rask behandling.
Smittsom hjernehinnebetennelse skyldes meningokokkbakterier, og sykdommen kan opptre som hjernehinnebetennelse (meningitt) og blodforgiftning (sepsis). Begge former er alvorlige, og noen kan ha begge former samtidig. Sykdommen kan forverre seg dramatisk i løpet av få timer. Ved mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse er det derfor viktig at du kontakter lege raskt, slik at effektiv antibiotikabehandling kan startes opp.
De vanligste symptomene er:
- Nedsatt almenntilstand
- Feber med frysninger
- Verkende muskler
- Kvalme, oppkast og diaré
- Hodepine
- Stiv nakke
- Følsomhet for sterkt lys
- Utslett med røde prikker
Følg tilstanden til syke barn og unge nøye
Feber (mer enn 38 ºC målt i endetarmen) er vanlig hos barn, og er oftest ufarlig. Barn får lettere høyere temperatur enn voksne, og feberen stiger raskere. Barn under seks måneder er dårligere til å regulere kroppstemperaturen enn større barn, og kan derfor være alvorlig syke uten å ha feber.
I begynnelsen av en febersykdom er det nesten umulig å si sikkert hva som er årsaken. Vurder derfor alltid barnets allmenntilstand i tillegg til feber, og følg med på om den syke får andre symptomer. Ved feber av uklar årsak hos barn/ungdom bør en se til den syke minst hver fjerde time. Det betyr at du som foresatt bør stå opp om natta for å undersøke hvordan det går med barnet. En slik nattlig sjekk vil kunne avdekke en eventuell forverring flere timer før det ellers ville blitt oppdaget om morgenen. Se spesielt etter utslett og vær spesielt oppmerksom på brekninger/oppkast eller forverring av allmenntilstanden.
Dette er særlig viktig i begynnelsen av en sykdom så lenge tilstanden er uavklart, og spesielt det første døgnet barnet er sykt.
Er den syke uvanlig slapp og medtatt?
Alle blir slappe når de har feber. De som kjenner den syke, vet best hvordan barnet pleier å være ved feber. Har for eksempel barnet fått i seg nok å drikke? Hvis du er utrygg og synes at dette er mer enn en «vanlig» feber, bør du kontakte lege. Den som har meningokokksykdom er ofte sløv, og kan være vanskelig å få kontakt med. Dette er et alvorlig symptom.
Har den syke kastet opp?
Kombinasjonen av feber og oppkast skal tas alvorlig. Hvis en som har feber også kaster opp, bør du ta kontakt med lege, i alle fall dersom du ikke vet at det dreier seg om vanlig omgangssyke.
Har den syke utslett?
Mange som blir syke med meningokokkbakterien får et karakteristisk utslett fordi bakteriene gir blodforgiftning og forårsaker små bloduttredelser under huden. Bloduttredelsene ser ut som små, røde eller lilla prikker. De sitter ofte på ben eller armer, men kan sitte over hele kroppen. Trykk et vanlig, rent drikkeglass mot en av prikkene og se på den gjennom glasset. Hvis prikken fortsatt er godt synlig kan dette være et tegn på meningokokksykdom. Da skal du øyeblikkelig kontakte lege.
Er den syke stiv i nakken?
Nakkestivhet kan være et tegn på hjernehinnebetennelse. Små barn kan undersøkes ved å legge en hånd under bakhodet, og løfte hodet når barnet ligger på ryggen og slapper helt av. Større barn, ungdom og voksne kan undersøkes ved å be dem se på navlen, legge haken på brystet eller sette seg opp i senga og legge haken på knærne. Større barn vil også fortelle at hodepinen blir forverret når de forsøker å legge pannen mot knærne. Er den syke stiv i nakken, skal du straks kontakte lege.
Er barnet irritabelt?
Små barn kan ikke fortelle hvor syke de føler seg. De foresatte må vurdere tilstanden. I tillegg til symptomene som er beskrevet over, kan irritabilitet, matvegring, sløvhet og dårlig øyekontakt være tegn på alvorlig sykdom hos små barn.
Hvis barnet virker veldig sliten og slapp eller har flere av symptomene beskrevet over, er det viktig at du kontakter lege raskt. Antibiotika virker, og tidlig behandling redder liv.
