Gode råd for god reise
Artikkel
|Oppdatert
Her har vi samlet råd for å sikre deg og dine en god og trygg reise utenlands. Mange av reiserådene varierer etter hva slags type reise det er, hvor lenge du skal være borte og din egen helse. Nederst på siden er har vi også noen tilleggsråd for gravide og barn.
UDs reiseråd og reiseregistrering
På Utenriksdepartementet (UD) sine nettsider finner du informasjon om hvilke områder i verden du bør unngå å reise til (for eksempel på grunn av politisk uro eller konflikter). Sett deg inn i reiserådene, hva reiseforsikringen din dekker samt innreisevilkår og status for koronapandemien i landet du skal reise til.
- Reiseinformasjon – velg land (regjeringen.no)
Utenriksdepartementet oppfordrer alle som reiser til utlandet til å registrere seg, slik at du kan få tilsendt informasjon på SMS eller e-post, dersom det skulle skje noe alvorlig i landet du reiser til:
- Frivillig registrering ved utenlandsopphold (reiseregistrering.no)
- Reiseklar - App for deg som skal ut og reise (regjeringen.no)
Utenlandsreiser og covid-19
Før reisen bør du vurdere risiko for å bli smittet av koronavirus mens du er på tur, risiko for å bli rammet av restriksjoner, innreiseforbud, karantene eller andre tiltak. I tillegg bør du undersøke krav om dokumentasjon på koronavakinasjon, kapasitet i helsetjenesten på reisemålet, og hvordan du eventuelt kan komme deg hjem ved sykdom.
Reiseforsikring
Legebesøk og sykehusopphold kan bli svært dyrt i utlandet. Kjøp derfor syke- og ulykkesforsikring før reisen.
Ved reise til andre EØS-land bør du også huske å ha med deg Europeisk helsetrygdkort. Kortet gir rett til nødvendig helsehjelp ved offentlige sykehus i EU og EØS, og du kan bestille det gratis på helsenorge.no:
- Bestill europeisk helsetrygdkort (helsenorge.no)
Reisevaksiner og forebyggende medisiner
Reisevaksiner og forebyggende medisiner er anbefalt før reiser til en rekke land:
Internasjonalt vaksinasjonssertifikat (gult vaksinasjonskort) og koronasertifikat
Enkelte land har krav om at du må være vaksinert mot visse sykdommer før inn- eller utreise:
- Gulfeber: En rekke land krever ved innreise dokumentasjon på gulfebervaksinasjon
- Meningokokksykdom: Saudi-Arabia krever at pilegrimer til Mekka er vaksinert med meningokokk ACWY-vaksine.
- Polio: Ved reise til og opphold i land med polioutbrudd må alle være vaksinert mot polio i løpet av de siste 12 månedene før hjem-/utreise fra landet som besøkes.
Vær oppmerksom på at dersom du har behov for internasjonalt vaksinasjonssertifikat (gult vaksinasjonskort) i forbindelse med reise, så må det bestilles og utstedes av helsepersonell. For å få dette kan du ta kontakt med lege/vaksinasjonskontor før du skal reise.
Også når det gjelder krav til koronavaksine og dokumentasjon på dette er det viktig å sjekke innreiseregler for det aktuelle landet du skal reise til. Koronasertifikatet ble avviklet 1. juli 2023.
Pågående utbrudd av smittsomme sykdommer i utlandet
På denne nettsiden kan du finne informasjon om utbrudd av smittsomme sykdommer og andre smittevernhendelser i utlandet:
Faste medisiner og kronisk sykdom
Bruker du faste medisiner er det lurt å ta med nok for hele oppholdet. Medisinmangel eller det at medisinene i utlandet ofte blir solgt under et annet navn enn i Norge, kan gjøre det vanskelig å få tak i det du trenger.
Legg viktige medisiner i håndbagasjen og ha med legeerklæring (på engelsk) om at disse er nødvendige for deg, slik at du kan unngå problemer i tollen. Ta kontakt med fastlegen eller kommunehelsetjenesten dersom du trenger informasjon om resepter på forebyggende medisiner i forbindelse med reisen din.
Har du kronisk sykdom eller funksjonshemming bør du snakke med fastlegen din før reisen.
Reiseapotek
Ved siden av faste medisiner kan det være lurt å ta med en del reseptfrie legemidler:
- Rensemiddel til sår
- Kompresser
- Plaster
- Reisesyketabletter
- Smertestillende
- Nesedråper
- Talkum (ved hudirritasjoner)
- Glukoseelektrolyttpulver (for å normalisere væske- og elektrolyttbalansen ved diaré og væsketap)
- Middel mot diaré
- Husk også solkrem, myggmiddel/myggnett og malariatabletter (lenke til avsnittet lenger ned) dersom det er anbefalt for din reise.
- Kondomer: Kondomer som du kjøper i Norge, har vært igjennom en streng kvalitetskontroll. Det er derfor en fordel å ta med seg kondomer hjemmefra til land der kvaliteten på kondomene kan være dårlig. For å unngå kjønnssykdommer er det likevel bedre å bruke kondomer du har kjøpt lokalt enn å ikke bruke kondom i det hele tatt.
Blodpropp på lange flyreiser
Lange flyreiser medfører høyt lufttrykk over lang tid, noe som kan være problematisk for noen. Alle, men særlig gravide og kvinner som bruker p-piller, bør følge disse rådene for å forebygge blodpropp:
- Gjør bevegelser med bena
- Gå rundt i flyet med jevne mellomrom
- Bruk støttestrømper
- Drikk mye alkoholfri drikke
Har du alvorlig sykdom, bør du snakke med fastlegen din før du legger ut på en lang flytur.
Personlig hygiene
Noen generelle råd for god personlig hygiene:
- Vask alltid hendene godt etter at du har vært på toalettet og før du spiser. Du kan også bruke alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel.
- Prøv å unngå å gå barbent. Fuktig jord og sand, særlig i tropiske områder, kan overføre sykdommer.
- Det er viktig å rense og stelle selv små sår og rifter.
Sol og varme
Solvett
Nyt solen, men unngå å bli solbrent. Små barns hud er spesielt sårbar for sterk sol. Spedbarn bør derfor unngå soling, og små barn bør ha klær som dekker større deler av kroppen (eventuelt holdes i skyggen). Det er lett å undervurdere solens styrke. Start solingen forsiktig for å unngå forbrenning – bruk solbeskyttende krem med minst faktor 30 og smør deg flere ganger i løpet av dagen. Husk at også korte opphold ute kan gi forbrenning. På Kreftforeningens hjemmeside finner du noen nyttige solvettregler.
Overoppheting
Varmen er en påkjenning i seg selv, så vær mye i skyggen midt på dagen. I sterk sol bør du dekke hodet med et lyst hodeplagg for å ikke bli overopphetet. Dette er særlig viktig for barn og personer med lite hår.
Det å svette mye gjør at du mister mye væske og salt, som må erstattes; drikk rikelig alkoholfri drikke, ta gjerne salttabletter og salt maten. Hvis det kommer like mye urin som vanlig og den har samme farge som vanlig, får du i deg nok væske.
Vann og bading
- Unngå bading i ferskvann i tropiske områder, fordi sykdommer som for eksempel sneglefeber (schistosomiasis) er utbredt der.
- Vibriobakterier finnes i brakk- og saltvann, særlig i subtropiske og tropiske områder, og kan forårsake alvorlige sårinfeksjoner.
- I nærheten av bebyggelse kan saltvann være forurenset av kloakk. Vannet kan være smittefarlig, også hvis du bare vasser eller går barbent. Dette gjelder ikke svømmebasseng med kloret/renset vann.
- Undersøk om det kan være understrømmer ved bading utenom turiststrendene.
- Legionærsykdom skyldes en bakterie som kan gi en uvanlig, men alvorlig lungebetennelse (legionella). Bakterien kommer inn i kroppen ved at du puster inn små vanndråper som kan komme fra for eksempel ventilasjonsanlegg, dusjer og boblebad.
- Røykere, eldre og personer med nedsatt motstandskraft (for eksempel kreftpasienter eller diabetikere) er spesielt utsatt for sykdom. Disse bør vurdere å ikke besøke spaanlegg når de er ute og reiser.
- Det finnes ingen vaksine mot sykdommen, og det er begrenset hva du selv kan gjøre for å unngå smitte. Men hvis du bor på hoteller hvor du mistenker dårlig vedlikehold, og hvor varmtvannstemperaturen er lav, kan du antagelig redusere risikoen noe ved å først la varmtvannet renne noen minutter og deretter dusje med lav styrke på vannet.
- Får du symptomer som muskelsmerter, slapphet, feber og tegn på lungebetennelse i løpet av eller etter reisen, bør du kontakte lege.
Mat og drikke
Hvis du reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det større risiko for infeksjoner som smitter gjennom mat og vann. Symptomer er vanligvis diaré og oppkast. Smittestoffene drepes ved koking og steking.
Noen gode forholdsregler:
- Vær forsiktig med kalde sauser, upasteuriserte melkeprodukter, ikke-meieripakket is, mat tilberedt av rå egg (majones, desserter), salat, rå skalldyr og halvstekt eller rått kjøtt.
- Du kan trygt spise mat som akkurat er kokt eller stekt og som fortsatt er varm. Det samme gjelder frukt og grønnsaker som du selv skreller.
- Vær nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før du lager mat eller spiser.
- Du kan drikke nykokt, varm te og kaffe og (mineral-) vann fra flasker du selv åpner, men du bør vanligvis ikke drikke vann fra springen. Isbiter laget av forurenset vann er en vanlig smittekilde.
- Er du gravid? Se eget avsnitt for råd om mat og drikke til gravide.
Sex
Risikoen for å bli smittet av en seksuelt overførbar infeksjon er høyere ved tilfeldig og/eller ubeskyttet sex. Dette gjelder uansett hvor i verden du er.
De vanligste sykdommene er klamydia og gonoré, men det er også økt risiko for å bli smittet med hiv, syfilis, og virushepatitt (A og B). Seksuelt overførbare infeksjoner (bakterier og virus) gir ofte få eller ingen symptomer, og en person kan derfor smitte videre uten selv å være klar over det.
Mange land i Afrika og enkelte asiatiske land har særlig høy forekomst av hiv, men også Sør- og Øst-Europa har større andel smittede enn Norge. Blant sexarbeidere er andelen hivsmittede høy over hele verden. Menn som har ubeskyttet sex med andre menn på arenaer for tilfeldig sex, har spesielt økt risiko for å bli smittet med seksuelt overførbare infeksjoner.
Kondombruk gir god beskyttelse mot de fleste seksuelt overførbare infeksjoner og bør tas med hjemmefra. Hepatitt A og B kan forebygges med vaksine.
Diaré og oppkast
Turistdiaré er som regel ufarlig, men følg disse rådene:
- Drikk rikelig og mer enn vanlig av for eksempel kokt vann, mineralvann og te. Glukose- elektrolyttpulver er også fint å bruke. Løs det opp i flaskevann eller kokt vann.
- Småbarn som får diaré, er mer utsatt for uttørring enn voksne. Vær oppmerksom på barnets allmenntilstand og kontakt lege dersom du er bekymret for barnet. Ved blodig diaré og diaré med feber bør du alltid kontakte lege.
- Stoppende midler kan lindre diaré, men bør brukes med forsiktighet. Ikke bruk slike midler ved feber og ikke gi det til barn under 12 år.
- Hvis du er kvalm, er det best å drikke lite og ofte.
- Hvis du kaster opp, er det lurt å drikke noe uten/med lite kullsyre (rist ut eller la mineralvannet stå litt åpnet sånn at kullsyren minsker).
- Vær ekstra nøye med håndvask når du har diaré eller oppkast, så reduserer du er sjansen for å smitte andre.
- Bruker du p-piller må du være oppmerksom på virkningen kan bli borte ved diaré eller oppkast.
Hudproblemer og stikk
Varme og fuktighet kan medføre hudirritasjoner eller kløende utslett. For å lindre dette får du i noen land kjøpt «prickly heat powder», men også vanlig talkumpudder kan til en viss grad hjelpe. Du kan behandle insektstikk med et kløestillende middel, eller ganske enkelt et vått omslag på stikket.
Riktig valg av klær (for eksempel bomull og løse klær) gjør huden mindre irritert.
Dyr
Dyr kan overføre mange sykdommer til mennesker på forskjellige måter. Du bør derfor generelt unngå kontakt med dyr på reisen. Selv dyr som ser friske ut kan være bærere av alvorlige sykdommer, så man må motstå lysten til å kose med dem. Barn kan være særlig utsatt og må ofte ha hjelp til å holde seg unna dyr.
Dyrebitt kan forårsake infeksjoner. Er du uheldig og blir bitt av et dyr, bør du kontakte lege for vurdering.
Gnagere, som mus og rotter, kan spre forskjellige sykdommer gjennom bitt, klor, urin, ekskrementer eller via lopper. Unngå områder med mye gnagere og unngå å berøre ting som kan være forurenset av dem. Flaggermus kan overføre til dels alvorlige sykdommer, og du bør derfor ikke oppholde deg i huler der flaggermus lever.
Mange steder kommer du lett i kontakt med aper. Disse kan imidlertid være bærere av mange sykdommer, og du må unngå kontakt med dem.
Klassisk rabies er en dødelig sykdom som forekommer blant dyr i store deler av verden, men det er høyest risiko i Afrika og Asia. Også mennesker kan bli smittet, og den viktigste smittekilden er hundebitt. Smitten skjer gjennom bitt eller ved at du får dyrets spytt i sår, på slimhinner eller i rift i huden. Ved bitt, klor eller slikk på sår eller slimhinne, må du vaske og skrubbe deg grundig og straks kontakte lege på stedet. Legen kan best vurdere faren for rabies og raskt sette i gang vaksinasjon ved behov. Du kan også vaksinere deg mot rabies før reisen.
Fugleinfluensa og Middle East respiratory syndrome (MERS) er sykdommer som finnes hos dyr i deler av verden, og som en svært sjelden gang kan smitte til mennesker.
- Reiseråd om forebygging av smitte med fugleinfluensa og MERS
Malaria, zikafeber, denguefeber og andre myggoverførte sykdommer
Reiser du til tropiske og subtropiske strøk kan du være utsatt for en rekke myggoverførbare sykdommer, som for eksempel malaria, zikafeber, denguefeber, chikungunyafeber, japansk encefalitt, gulfeber og vestnilfeber. Det er derfor viktig at du beskytter deg mot myggstikk hele døgnet ved reiser til disse områdene:
- Bruk klær som dekker armer og ben, og bruk myggmidler på kroppsdeler som ikke er dekket av klær.
- Bruk impregnert myggnett over/rundt sengen ved overnatting både ute og inne.
- Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan du effektivt beskytte ved å henge opp impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør være fôret med myggtett stoff.
- Bruk myggmiddel, de mest effektive inneholder DEET (dietyl-toluamid) i konsentrasjoner mellom 20-50%. Voksne bør påføre det på barn, og passe på at barn ikke får det på hender eller nær øyne/ munn. Unngå å påføre på sår/ huddefekter. Påføres hver 6. time.
- Malariamyggen tiltrekkes av lys i skumringen. Du bør derfor ikke slå på lyset før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie.
Dersom du har blitt anbefalt å ta malariatabletter, må du fortsette å ta disse også etter hjemkomst, slik legen har foreskrevet. Grunnen til det er at malaria noen ganger først gir symptomer lenge etter (uker/måneder) at du har kommet hjem.
Små barn og gravide er spesielt utsatt for alvorlig sykdom ved malaria:
Vi anbefaler gravide å utsette ikke-nødvendige reiser til områder med malaria og/eller som har utbrudd av zikafeber:
Resistente bakterier
Forekomsten av resistente bakterier har de siste årene økt kraftig i mange land. Særlig ser vi høy forekomst i land sør og øst i Europa. Men også mange land i andre verdensdeler har en slik høy forekomst. Dette er også land som er populære feriemål for nordmenn. Risikoen for å bli smittet med disse resistente bakterier er høy hvis du får behandling i helseinstitusjoner (dette er beskrevet i neste avsnitt), men bakteriene kan også smitte ved vanlig kontakt mellom mennesker eller via mat.
Generelle tiltak som god handhygiene og kjøkkenhygiene er viktigst for å forebygge at du blir smittet.
Planlagt helsebehandling i utlandet
Unngå helsebehandling i land utenfor Norge dersom du kan få utført behandlingen i Norge. Dette gjelder også tannbehandling. Risikoen for å bli smittet med resistente bakterier er mye større ved behandling i helsetjenester utenfor Norge enn i Norge.
Det er størst risiko dersom du blir innlagt for behandling på sykehus. Det er også en økt risiko knyttet til kirurgiske inngrep eller annen behandling i andre helsetjenester enn sykehus, for eksempel hos allmennlege eller tannlege. Det er viktig å oppsøke legehjelp/sykehus ved akutt behov for helsehjelp under reise, men planlagt behandling i utlandet er ikke anbefalt, spesielt i land med høy forekomst av resistente bakterier.
Bruk av antibiotika bidrar til utvikling av resistente bakterier. Du bør unngå å kjøpe antibiotika på reise som ikke er forskrevet av lege. Dersom du har kjøpt slike legemidler bør du kontakte fastlegen når du kommer hjem. Antibiotika som ikke er brukt skal ikke kastes som søppel eller i toalettet, men leveres på apotek som sørger for miljøvennlig håndtering.
Syk etter at du har kommet hjem?
Hvis du blir syk den første tiden etter at du kommer hjem fra utenlandsreise, må du fortelle legen din om hvor du har vært. Dette er spesielt viktig dersom du har vært i områder med malaria, eller har mottatt helsehjelp eller tannbehandling i utlandet, eller har oppholdt deg lenge i et land med høy forekomst av resistente bakterier. Legen kan trenge informasjonen for å gi riktig behandling av en infeksjon, eller for å forebygge at andre pasienter blir smittet, dersom du trenger innleggelse på sykehus.
Har du fått turistdiaré på reisen, kan dette ofte vare noen dager etter hjemkomst. Vær ekstra nøye med håndvask etter toalettbesøk, og før du tar i mat som andre skal spise.
Gravide og barn
Gravide
Er du gravid kan reiser medføre en viss risiko, særlig reiser til tropiske strøk og under primitive forhold.
Graviditet er i utgangspunktet ikke noe hinder for å reise utenlands, men det er viktig at du tenker over valg av reisemål og rådfører deg med lege om en utenlandsreise kan medføre spesielle helserisikoer og hvilke særskilte forholdsregler du evt. bør ta for å redusere risikoen for smittsomme sykdommer.
Vaksinasjon av gravide
De fleste vaksiner kan gis til gravide dersom det er stor smitterisiko for enkelte sykdommer ved reise til utlandet. Smitterisikoen i hvert enkelt tilfelle vurderes opp mot risikoen ved vaksinasjon.
Mat og drikke
Forebygging av mage- og tarminfeksjoner er viktig for gravide, da diaré kan provosere fram rier under hele svangerskapet og noen mikroorganismer kan være skadelig for fosteret, selv om sannsynligheten er liten. Det er spesielt viktig at gravide unngår smitte med listeria og toxoplasmose
Gravide bør derfor være ekstra forsiktig med mat i utlandet. De hygienereglene du følger i Norge, må du følge enda strengere i utlandet. Gravide bør unngå spesielt rått kjøtt og rå fisk, samt passe på å vaske eller skrelle rå grønnsaker, frukt og bær.
- Råd om mat og drikke til gravide (matportalen.no)
- Mat og drikke som gravide ikke bør spise (helsenorge.no)
Listeria
Listeriose er en alvorlig sykdom som kan føre til spontanabort, dødfødsel og sykdom hos det nyfødte barnet. Bakterien kan overføres ved inntak av spesielt matvarer som lagres kjølig med lang holdbarhetstid og som spises uten varmebehandling. Det er risiko for å bli smittet både i Norge og i utlandet.
Toxoplasmose
Toxoplasmose er vanlig utenfor Nord-Europa. Dersom du som gravid smittes for første gang i svangerskapet, kan parasitten overføres til fosteret og i sjeldne tilfeller medføre blant annet abort, fosterdød, hjerneskade og synsnedsettelse hos barnet. Kvinner som smittes under svangerskapet, har vanligvis ingen eller bare milde symptomer selv.
Gravide som er smittet tidligere i livet, har livsvarige antistoffer mot parasitten som beskytter fosteret mot infeksjon. Hvis du er gravid, kan du testes for antistoffer for å se om du allerede har vært smittet før reise. Har du ikke antistoffer mot toxoplasma, bør du teste deg igjen 2–3 uker etter reise. Har du akkurat blitt smittet, og det blir oppdaget tidlig, kan legen sette i gang behandling med en gang.
Myggoverførbare sykdommer
En rekke myggoverførte sykdommer kan ha innvirkning på fosteret dersom mor blir smittet under graviditeten. De viktigste er sykdommene er zikafeber og malaria, men også sykdommer som gulfeber, denguefeber, vestnilfeber, chikungunyavirus-sykdom og japansk encefalitt kan i sjeldne tilfeller forårsake f.eks. tidlig fødsel eller lav fødselsvekt. Det er derfor særlig viktig at gravide alltid er nøye med bruk av myggmidler, myggnett, beskyttende klær og andre tiltak for å beskytte seg mot myggstikk under opphold i sub-tropiske og tropiske områder.
Barn
Barn kan være mer utsatt og sårbar for smittsomme sykdommer ved utenlandsreiser. Dette gjelder særlig diaré- og luftveisinfeksjoner.
Vaksinasjon av barn på reise
Generelt bør barn ha startet vaksinasjonsprogram før reiser til Sør- og Øst-Europa, og til tropiske og subtropiske strøk.
Myggoverførbare sykdommer
Reiser du til tropiske og subtropiske strøk er det viktig å beskytte barnet mot myggstikk under oppholdet. Små barn er spesielt utsatt for alvorlig malaria.
