Grunnleggende om urinveisinfeksjoner
Oppdatert
|Epidemiologi, klassifikasjon, patogenese, komplikasjoner og risikofaktorer for urinveisinfeksjoner.
Epidemiologi
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon ved opphold i sykehus og sykehjem. Av alle registrerte HAI utgjør urinveisinfeksjoner (UVI) opp mot 40 %. Kateterassosierte urinveisinfeksjoner påfører pasientene psykiske og fysiske belastninger og fører til forlenget sykehusopphold, økte kostnader og økt dødelighet.2-4, 12-15
I Norge gjennomføres nasjonale punktprevalensundersøkelser i sykehus og sykehjem to ganger årlig. Prevalensraten av urinveisinfeksjoner er mellom 1,5 – 2,1 % for sykehus og 2,9 – 4,1 % for sykehjem.16
Opptil 80 % av helsetjenesteassosierte UVI er knyttet til instrumentering av urinveiene, spesielt bruk av blærekateter.3, 6, 13Utenlandske studier viser at 15-25 % av sykehus-pasienter og 5-10 % av sykehjemsbeboere får innlagt et blærekateter i løpet av oppholdet.2, 3 Andelen av norske pasienter som får innlagt kateter er ikke kjent.
Redusert bruk av blærekateter, aseptisk innleggelse og rask seponering er blant de viktigste faktorene for forebygging av urinveisinfeksjoner i helseinstitusjoner. Majoriteten av kateterassosierte UVI ved korttidskateterisering kan forebygges forutsatt at oppdaterte anbefalinger følges.2, 17
Definisjoner og klassifikasjon av urinveisinfeksjoner
Karakteristisk for urinveisinfeksjoner er oppvekst av bakterier i urinen (bakteriuri) med høyere bakteriemengde enn den man kan forvente å påvise ved forurensing fra fremre uretra. Symptomatologi og alvorlighetsgrad varierer avhengig av infeksjonens lokalisasjon, forhold hos pasienten og type mikroorganisme. Man kan dele urinveis-infeksjoner i symptomatiske og asymtomatiske. Vanlige symptomer ved symptomatisk urinveisinfeksjon er; dysuri (smerter ved vannlatning), hyppig vannlatningstrang, smerter i nedre del av abdomen og feber.18 Ved asymptomatisk UVI (asymptomatisk bakteriuri) finnes det bakterier i urinen uten at pasienten har symptomer.
Man skiller også mellom ukomplisert og komplisert UVI. Ukomplisert UVI foreligger når infeksjonen ikke er forårsaket av underliggende anatomiske eller nevrologiske forstyrrelser som påvirker drenasjen av urin. Komplisert UVI foreligger når en infeksjon er forårsaket av forhold hos pasienten som anatomiske misforhold (strikturer og lignende) eller nevrologiske forstyrrelser som påvirker drenasjen, eller ved inflammatoriske forandringer som følge av gjentatte infeksjoner. Urinveisinfeksjon hos pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar defineres også som komplisert. Forenklet kan man betegne nedre UVI hos for øvrig friske kvinner i fertil alder (ikke gravide) som ukompliserte og alle andre tilfeller av UVI som kompliserte.18
Definisjonene som benyttes for å diagnostisere UVI og definisjonene som benyttes ved overvåking av UVI skiller seg fra hverandre.
Rådende mikrobielle grenseverdier for urin er presentert i Strategirapporten fra Strategimøte nr 21, 2007:Bakteriologisk diagnostikk ved urinveisinfeksjoner.18 I tillegg kan det være utarbeidet lokale prosedyrer for diagnostikk av UVI. Definisjoner for overvåking av UVI i sykehus og sykehjem er publisert på hjemmesiden til Nasjonalt folkehelseinstitutt.19
Patogenese
Majoriteten av UVI forårsakes av mikroorganismer som når urinveiene via urinrøret. I sjeldne tilfeller kan også mikroorganismer nå urinveiene via blod- eller lymfebanen.15
Helsetjenesteassosierte UVI forekommer både ved endogen og eksogen smitte. Endogen smitte skjer oftest ved at mikroorganismer forflyttes fra kroppsområder nær urinrørsåpningen (rektum, vagina) til urinveiene. Eksogen smitte skjer oftest via hendene til helsepersonell eller forurenset utstyr.2, 3
Majoriteten av helsetjenesteassosierte UVI er assosiert med blærekateterisering. Mikroorganismer entrer urinveiene ved at de beveger seg langs kateterets utside (ekstraluminalt) eller innside (intraluminalt).2, 12
Det antas at majoriteten av helsetjenesteassosierte UVI oppstår ved ekstraluminal smitte. Bakteriene introduseres til urinveiene ved innleggelse av kateteret, eller ved migrasjon langs kateteret utside. Ekstraluminale mikroorganismer er primært endogene, dvs., at mikroorganismene kommer fra pasientens egen normalflora. Intraluminal smitte skjer når bakteriene får innpass til kateterlumen, eksempelvis gjennom forurensing av koblingen mellom kateter og kateterpose, prøvetakningsport eller posens tappekran.2, 3
Ved bruk av blærekateter, dannes det raskt en biofilm både på innsiden og utsiden av kateteret.3, 20, 21 Biofilm dannes ved at mikroorganismer fester seg til blærekateteret og kapsler seg inn i en ekstracellulær masse av polysakkarid.21 Biofilm gjør mikroorganismene vanskelig tilgjengelig for kroppens immunforsvar og for behandling med antibiotika.2
Figur 1: Ekstraluminale og intraluminale inngangsporter til urinveiene
Mikrobiologi
Hyppig forekommende mikroorganismer knyttet til kateterassosiert UVI er; Escherichia coli., Candida spp., Enterococcus spp., Pseudomonas aeruginosa, Klebsiella spp. og Enterobacter spp. En mindre andel er forårsaket av andre Gram negative bakterier og Staphylococcus spp.2, 3, 4, 21
Sykehuspasienter blir ofte kolonisert med en bakterieflora som er mer resistent mot antibiotika. Koloniseringen har sammenheng med lengde på sykehusopphold og antibiotikabruk i respektive sykehus.9
Bakteriuri ved korttidskateterisering er ofte forårsaket av en enkelt mikroorganisme, mens bakteriuri ved langtidskatetrisering ofte er forårsaket av flere mikroorganismer (polymikrobielle).3, 13
Risikofaktorer
Den viktigste risikofaktoren for å utvikle kateterassosiert UVI er varigheten av kateteriseringen.3, 13 Opptil 20 % av pasientene med blærekateter vil bli kolonisert umiddelbart etter innleggelse av kateteret.13 Insidensen av bakteriuri knyttet til blærekateter er 3-8 % per døgn,3, 15 og bakteriuri forekommer hos ca. 25 % av de som har hatt kateter i syv dager eller mer.15, 21 Andre risikofaktorer er manglende kateterstell og at kateteret er lagt inn utenfor operasjonsstuen.3, 13, 21
Hos pasienter med blærekateter vil kvinner utvikle UVI hyppigere enn menn.2, 3, 13 I tillegg er det en rekke andre forhold som øker risikoen for å utvikle UVI, som høy alder, alvorlig underliggende sykdom, mekaniske forhold (anatomi, steindannelse e.l.) og nedsatt immunforsvar (diabetes, immunsuppresjon e.l.).3, 13, 21
Komplikasjoner
Vanlige komplikasjoner knyttet til bruk av blærekateter er lekkasje av urin rundt kateteret og ubehag og smerter rundt urinrørsåpningen (uretritt). Komplikasjonene forekommer hyppigst hos kvinner.12
Av de mer alvorlige komplikasjonene er inflammasjon og arrdannelse med påfølgende strikturer i urinrøret.12 Ved langtidsbruk av blærekateter har det også vært vist utvikling av kreft. Inflammasjon er hyppigst knyttet til bruk av blærekateter av lateks. For å forebygge dette benyttes blærekateter av silikon eller hydrogel.12, 22
Mellom én og fire prosent av pasienter med bakteriuri utvikler alvorlige infeksjoner som pyelonefritt eller prostatitt. Kateterassosiert UVI er den hyppigst forekommende årsaken til helsetjenesteassosiert blodbaneinfeksjon.2 Hos pasienter som får påvist en helsetjenesteassosiert bakteriemi, er urinveiene kilden til infeksjonen i 10-20 % av tilfellene.2, 3, 21 Dersom pasienten får påvist en helsetjenesteassosiert bakteriemi med utgangspunkt i urinveiene er dødeligheten ~ 13 %.2, 3