Sjekkliste for trygg kirurgi
Publisert
Sjekklisten for trygg kirurgi har som mål å forbedre kvaliteten på kirurgisk behandling. Noen av tiltakene i sjekklisten er direkte rettet mot å forhindre infeksjoner i operasjonsområdet.
Oppsummering av anbefalinger for sjekkliste for trygg kirurgi
- Sjekklisten for trygg kirurgi benyttes ved alle relevante operasjoner for å redusere infeksjoner i operasjonsområdet. IC1
I juni 2008 lanserte Verdens helseorganisasjon (WHO) kampanjen «Safe Surgery Saves Lives». I forbindelse med dette publiserte WHO en veileder for trygg kirurgi, en sjekkliste for trygg kirurgi og en veileder for innføring og bruk av sjekklisten. WHO anbefaler ti mål for trygg kirurgi, og har utarbeidet en sjekkliste for å oppnå målene. Sjekklisten består av flere punkter fordelt på «Forberedelse», «Time out» før hudsnitt og «Avslutning». Sjekklisten skal sikre og legge til rette for kommunikasjon mellom profesjoner på operasjonsstuen. Det skal muntlig bekreftes at informasjon er mottatt, og det skal krysses av i skjema for at kritiske punkter er vurdert og om prosedyrer er gjennomført før oppstart av kirurgi. Sjekklisten tilstreber å skape en sikkerhetskultur med fokus på system i tillegg til personlig ansvar.2,3
Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten
Stortingsmelding 10, God kvalitet – trygge tjenester - Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, ble lansert i 2012. Dette var den første stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som dekket hele helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten inkludert. I denne ønsket regjeringen å rette oppmerksomheten mot innholdet og kvaliteten i tjenestene. Stortingsmeldingen støttet opp under pasientsikkerhetskampanjen som hadde som mål å redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. I pasientsikkerhetskampanjen 2011-2013 ble det blant annet utarbeidet en tiltakspakke for trygg kirurgi med særskilt oppmerksomhet på postoperative sårinfeksjoner. Kampanjen hadde et mål om at alle kirurgiske enheter skulle innføre tiltak for trygg kirurgi og mot postoperative sårinfeksjoner i løpet av 2012. Videre var det et mål at sjekklisten for trygg kirurgi fra WHO skulle benyttes ved alle relevante operasjoner og at dette skulle føre til færre infeksjoner.1 Sjekklisten ble videreført i pasientsikkerhetsprogrammet for 2019-20234, og det ble anbefalt at sjekklisten for trygg kirurgi skulle benyttes ved alle relevante operasjoner for å redusere infeksjoner i operasjonsområdet.1 Helsedirektoratet har vedtatt at de relevante tiltakspakkene til I trygge hender 24-7 skal videreføres som nasjonale faglige råd. Dette gjelder også sjekklisten Trygg Kirurgi.
Sjekkliste og trygg kirurgi
Målet med sjekklisten er å forbedre kvaliteten på kirurgisk behandling. Det er identifisert 19 kritiske punkter for å sikre trygg kirurgi. Tre av punktene er direkte rettet mot å forhindre infeksjoner i operasjonsområdet (POSI). Disse er korrekt administrering av preoperativ antibiotisk infeksjonsprofylakse når og hvis det er hensiktsmessig, samt opprettholdelse av normotermi og å sikre sterilitet på operasjonsstuen.5
Ved utvikling av WHOs sjekkliste for trygg kirurgi, har implementering og formidling av innholdet i sjekklisten vært hovedfokus fra starten av. Det ble tidlig identifisert at sjekklisten umulig kunne dekke alle behov i det kirurgiske miljøet, og at tilpasning av sjekklisten til lokale forhold måtte anbefales. Dette var også særlig viktig med tanke på implementering.5
Sjekklister i seg selv gir ikke bedre pasientsikkerhet. Vellykket implementering av sjekklisten er knyttet til god opplæring, støtte fra ledelsen, en lokal ildsjel, muligheter for å modifisere sjekklisten, god ansvarsfordeling, bedret kommunikasjon og godt teamarbeid, en følelse av eierskap samt en trinnvis implementeringsprosess med kontinuerlig tilbakemelding.6
Implementering av pasientsikkerhetstiltak som bruk av kirurgisk sjekkliste, er krevende og tar tid. Færre pasientskader, bedre pasientsikkerhetskultur og varige strukturer for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten er siktemål for denne type tiltak.4 Forskning viser at antall dødsfall samlet sett er redusert fra 1,5 % før sjekklisten ble innført til 0,8 % etter. Antall komplikasjoner er også samlet sett redusert fra 11 % til 7 %.3
Om kirurgiske komplikasjoner og sjekklisten7
Om implementering av tiltak for å forebygge infeksjoner i operasjonsområdet