Renhold av operasjonsstuen
Publisert
Renhold, og i noen tilfeller desinfeksjon, er viktige tiltak for å redusere risikoen for smitteoverføring via overflater og omgivelser.
Oppsummering av anbefaling for renhold av operasjonsstuen
- Etabler skriftlige rutiner for rengjøring og desinfeksjon av operasjonsstuen og tilhørende rombundet medisinsk utstyr som en del av institusjonens infeksjonskontrollprogram. IC1
I mange år har forurensing fra omgivelsene vært ansett for å være mindre viktig enn mange andre faktorer som bidrar til helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI). Nyere forskning viser at forurensing fra miljøet spiller en rolle i overføring av mikroorganismer.2 Det er viktig at operasjonsstuen blir grundig rengjort på daglig basis.2,3 Overflater i helsetjenesten kan bli forurenset med mange typer mikroorganismer, enkelte med evne til å overleve på overflaten i lang tid. Renhold, og i noen tilfeller desinfeksjon, er derfor viktige tiltak for å redusere risikoen for smitteoverføring via overflater.4
Prinsipper for rengjøring
Rengjøring består i fjerning av smuss, støv og andre forurensninger fra overflater. Rengjøring sikrer et hygienisk og sunt miljø for pasienter og ansatte. Rengjøring er et viktig første trinn i enhver desinfeksjonsprosess. Omgivelsene skal være grundig rengjort og generelle prinsipper for god praksis for dette bør tas i betraktning.3
Generelle prinsipper for rengjøring3
- Rengjøring er det grunnleggende første trinn før enhver desinfeksjon for å fjerne skitt, smuss og annen forurensning.
- Bruk av nøytralt vaskemiddel er avgjørende for effektiv rengjøring. Det fjerner smuss og forbedrer kvaliteten på rengjøringen ved å forhindre oppbygging av biofilm og øker dermed effekten av kjemiske desinfeksjonsmidler.
- Hvis det benyttes desinfeksjonsmidler, må bruksløsningen som benyttes være i henhold til produsentens bruksanvisning. Feil konsentrasjon reduserer desinfeksjonsmidlets effekt og kan skade overflater.
- Rengjøring utføres alltid ved å starte fra de minst skitne (reneste) områdene først til de mest tilsmussede (mest skitne) områdene sist og fra høyere nivåer til lavere nivåer slik at rusk kan falle ned på gulvet og rengjøres sist.
- Rengjørings- og desinfeksjonsløsninger kasseres etter hver bruk.
- Unngå rengjøringsmetoder som produserer tåke eller aerosoler eller sprer støv.
- Rutinemessig bakteriologisk overvåking for å vurdere effekten* av renhold er ikke nødvendig, men kan være nyttig for å fastslå den potensielle kilden til et utbrudd og/eller for utdanningsformål.
*For å vurdere renholdskvalitet i helseinstitusjoner er det anbefalt, i tillegg til visuell kontroll, å bruke minst en metode til, eksempelvis fluorescerende markører eller ATP-måling. Mer om dette i Håndbok for basale smittevernrutiner, Renhold og desinfeksjon4
I forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten stilles det krav om at institusjoner som omfattes av forskriften skal ha skriftlige retningslinjer for alminnelig renhold i institusjonen. Dette gjelder også operasjonsstuen.1
I en operasjonsstue er det stor risiko for at mikroorganismer overføres til pasienten. Dette kan resultere i infeksjon, især dersom hud- og/eller slimhinnebarrieren er brutt. Smitte inne på en operasjonsstue kan skje via luft, ved direkte eller indirekte kontakt. Risikoen for smitte kan minimeres ved bl.a. grundig rengjøring.3
I noen tilfeller er det anbefalt å supplere rengjøringen med desinfeksjon.4 I WHOs Global guidelines for the prevention of surgical site infection3, finnes det en tabell med beskrivelse av krav til renhold og desinfeksjon av ulike typer overflater. Følgende tabell er inspirert av denne, men er noe kortet ned og tilpasset.
|
Type overflate |
Definisjon |
Rengjøringsbehov |
|
Hyppig berørt av hender (operasjonsbord, pc, operasjonslampe, skuffer, skap, stativer, anestesiutstyr, div. kontrollpanel osv.) |
Enhver overflate som har hyppig kontakt med hender. |
Krever spesiell oppmerksomhet og hyppigere rengjøring. Vurder bruk av desinfeksjon i henhold til lokale rutiner. |
|
Sjeldent berørt av hender (gulv, vegger, tak, vindu, terskler osv.) |
Overflater som har minimal kontakt med hender. Ikke i nærkontakt med pasienten eller hens umiddelbare omgivelser. |
Krever rengjøring regelmessig samt ved tilsmussing eller søl.
|
|
Forurenset med blod og kroppsvæsker. |
Alle områder som er synlig forurenset med blod eller annet potensielt smittsomt materiale. |
Krever rask rengjøring og desinfeksjon. Benytt desinfeksjonsmiddel i henhold til lokale rutiner. |
Tabellen er inspirert av tabell fra WHO 2018, med beskrivelse av rengjøring og desinfeksjon av overflater i operasjonsstuen.3
Før dagens første inngrep bør støv på horisontale flater, utstyr/inventar og lamper fjernes.2,5 Operasjonsstuen rengjøres og ev. desinfiseres mellom hver pasient, dette inkluderer også anestesibord og anestesiutstyr. Utfør flekkdesinfeksjon på alle overflater og flergangsutstyr/inventar der det har vært søl av blod eller andre kroppsvæsker. Etter inngrep der pasienten er definert som smitteførende, utføres renhold og desinfeksjon jamfør lokale rutiner for smittevask på operasjonsstuen. En del flergangsutstyr er fast inventar i en operasjonsstue. Dette må også rengjøres og desinfiseres. En detaljert beskrivelse av hvem som har ansvar for utførelse av dette og en beskrivelse av hvordan renhold og desinfeksjon skal utføres, må også foreligge.2
Skriftlige rutiner for renhold, desinfeksjon og kvalitetskontroll av renhold kan utarbeides i henhold til norsk standard for Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenesten, NS 6600:2021. En operasjonsstue er, jf. NS 6600, klassifisert til Renhetsnivå A. Renhetsnivå A innehar høyeste krav til renhold, noe som innebærer at det skal utføres regelmessig renhold av operasjonsstuen en til flere ganger daglig etter risikovurdering. Renhold skal utføres mellom hver pasient.6
Se også